Jeg har ønsket meg en perser hele livet. Det vil si fra rundt 12 års alderen etter å ha sett en amerikansk film.
jeg husker ikke nå hvilken film dette var, ikke at det spiller noen rolle heller, for det eneste som opptok meg den gangen, var den hvite katten som var med i den.
Ønsket mitt ble dog aldri innfridd , katter skulle jo være gratis..
Så det ble huskatt på oss. Men ønsket om en perser fulgte meg videre hele livet.
Da jeg endelig ble voksen og kunne bestemme dette fritt selv, hadde jeg ikke samvittighet til å skaffe meg en katt, jeg hadde leilighet midt i sentrum og jobbet absolutt hele tiden, ikke var jeg hjemme, og ikke hadde jeg noen ute plass, noe man jo gjerne må ha skal man ha et dyr. Dessuten er tid veldig vesentlig med denne rasen, ettersom den krever ekstremt mye pelsstell, kos, øye rens, tannpuss, bading osv. Ja tannpuss haha. 🙂
Ikke før etter ulykken i 2008 hvor jeg ble tvunget til å slutte å jobbe, og måtte selge lofts leiligheten min i sentrum fordi den ikke hadde heis og jeg den gang Ikke engang klarte å gå opp og ned en trapp. Kunne jeg igjen ta opp igjen tanken på å skaffe meg en perser.
Utrolig å tenke tilbake på det nå, hvor dårlig jeg egentlig var og har vert…
Nå flere år etter har jeg tilsammen hatt 4 stykker! mine to første mistet jeg dessverre altfor tidlig til hjertesykdom, så etter det tenkte jeg at jeg måtte revurdere hele rasen. Man vet jo det alle som har mistet et dyr hvor vondt det er, og absolutt ikke noe man vil oppleve flere ganger.
Men man elsker de man elsker så da ble det persere allikevel.
så i dag har jeg en hvit gutt Snowflake på snart 3 år, -og minstemann Mozart på 4 mnd.
De har blitt min store trøst i hverdagen, de holder meg opptatt, og gir meg utrolig mye glede. Så for meg er ikke en katt bare en katt, men et fullverdig familiemedlem. Spesielt om nettene hvor jeg er mye våken er de en god smertelindring.
Det høres nok for mange helt sprøtt ut. Men andre kattemennesker skjønner hva jeg snakker om, og det er godt nok for meg.;)
#katter #katt #kattunge #perser #trøst #smerte #natten #livet
Gjett om jeg skjønner deg!
Helt fullstendig! Jeg har også måttet slutte å jobbe, og er mye hjemme alene, og uten mine 2 katter, du kjenner dem jo litt, Eugen og Augusta, og hunden vår Teodor, er jeg jammen usikker på hvordan livet hadde vært. De muntrer meg opp hver dag, holder meg underholdt, og fyller hjerterota med kjærlighet dagen lang. De er de beste antidepressiva, og beroligende jeg har. Jeg er dem evig takknemlige for hva de gjør for meg hver eneste dag. Så takk og lov for de vakre labbetassene våre ❤
Marte O. Gulbrandsen: så godt å høre noen kjenne seg igjen i dette, det er faktisk helt utrolig hvor mye bedre livet blir med sånne pelsdotter rundt seg. De er til stor glede og trøst. Så jeg er absolutt helt enig i alt du sier her. Takk for tilbakemelding 🙂