I dag tidlig da jeg åpnet Bloggens facebookside og min private, var

det kommet inn meldinger fra både her og der

 

meldinger fra

 

helsepersonell

 

og andre som jobber med barn og unge

 

For å være helt ærlig ble jeg først litt redd

 

jeg tenkte..

 

  hva har jeg gjort nå?

 

Min første tanke var at jeg hadde gjort noe galt

 

at jeg kanskje måtte legge ned bloggen,

 

fordi den var til skade for noen..

 

Hvorfor jeg tenkte det vet jeg ikke helt..

 

men det sier kanskje noe om mitt eget selvbilde

 

jeg er ikke sikker

 

men så konsentrerte jeg meg om å lese

 

og dette var tvert imot

 

det var spørsmål om lov til å dele tekstene mine på sine jobb sider

 

om jeg kunne tenke meg å  holde foredrag

 

være en stemme for andre

 

om folk kunne bruke mine ord i sitt arbeid

 

om prosjekter det jobbes med

 

osv.osv

 

Jeg ble rett og slett helt satt ut

 

og det er jeg fremdeles!

 

Litt tom for ord..

 

For tenk at lille meg kunne skape interesse og debatter  på arbeidsplasser

 

blant hjelpearbeidere

 

at mine ord kunne være til opplysning og hjelp for andre

 

og kanskje til og med en hjelp for de minste blant oss

 

som ikke har en stemme

 

som ikke finner ordene

 

til hjelp for voksne som ikke ser tegnene,

 

eller som ser men ikke tør å tenke disse tankene helt ut..

 

Tenk det

 

Det var jo hele tanken da jeg begynte å skrive

 

både på bloggen

 

og med bok skrivingen

 

men jeg trodde egentlig aldri at jeg faktisk skulle klare det

 

 for jeg har hatt og har fremdeles stunder hvor jeg tenker

 

Hva er det jeg driver med?

 

Hvem er det jeg tror at jeg er?

 

Som om noen skulle ha interesse i å lese mine tekster

 

som om noen skulle høre på meg?..

 

Jeg kan like gjerne bare gi opp

 

for hva er vitsen?

 

Jo, dette er vitsen!

 

 det var dette jeg trengte

 

tilbakemeldinger som virkelig smeller

 

for det var det dette var

 

 Å høre sånt fra mennesker som er ute midt i blant små og store

 

barn og unge

 

og som kan og ønsker å gjøre en forskjell

 

faktisk setter pris på det jeg gjør

 

meg liksom?..

 

det varmer mer enn jeg kan sette ord på

 

det viser meg med store bokstaver

 

at det nytte

 

at jeg skal fortsette å skrive

 

skrive og fortelle

 

fortelle andre det jeg vet

 

dette var et kraftig spark bak for meg

 

og et stort klapp på skulderen

 

Så

Takk til alle som deler tekstene mine

 

fortsett med det

 

for dette nytter

 

Dette gir mening

 

også for meg!

 

1000 TAKK <3

 

 

#overgrep #smiso #bup #barnehage #psyke #senskader #ptsd #seksuelleovergrep #stemme #foredrag #bok #tekster #mening #motivasjon