For en tid tilbake sto jeg på apoteket og skulle hente ut noen medisiner jeg hadde gått tom for
jeg hadde kastet esken, og husket ikke hva de het
etter ulykken i 2008 har det blitt mye medisiner frem og tilbake
og etter hjerteinfarktet i 2013
bare enda mer
så det skal noe til å huske navnet på alle sammen
egentlig er det jo triste greier
men uansett så sto jeg der da på det lille apoteket i den lille bygda jeg bor i
å prøvde så hardt jeg kunne å huske navnet på dem
Jeg var først,
og det var lang kø bak meg
-Jeg skal ha noen medisiner, sa jeg
men jeg husker ikke navnet på dem
jeg må bare tenke litt
– Jaa…
det er jo ganske mye her svarte jenta i kassa
mens hun stirret inn i dataskjermen
– Ja,
det er nettopp det
jeg husker ikke hva de heter gjentok jeg, og smilte
men jeg vet at det er Heroin
-Heroin?
hun så på meg med store øyne
-det får du ikke her fortsatte hun
-Jo, jeg har gått på det i mange år,
Jeg går fast på det
og har hentet det ut her hele tiden
jeg er helt avhengig av det,
ellers fungerer jeg ikke
Jeg merket at det ble stille rundt meg
Summingen av folk som snakket stoppet liksom brått opp
jeg begynte å bli irritert
Hvem er det de har ansatt her nå tenkte jeg,
er hun helt dum eller?
-Ja altså,
sa jeg litt overbærende
det er jo ikke REN Heroin,
Men et Heroinpreparat
-Nei sa hun å ristet på hodet,
sånt får du ikke her
Det sto en litt eldre mann rett bak meg,
og jeg hørte at han lo litt stille for seg selv
Dette gjorde meg bare enda mer irritert
hva er det som feiler folk tenkte jeg
er de like dumme hele gjengen?
Jeg snudde meg bak,
det var lang kø
folk så ned i bakken,
eller snudde seg vekk
som for å ikke møte blikket mitt
jeg skjønte ingenting
så bøyer denne mannen seg frem og sier
-Du mener sikkert Morfin
-Et Morfinpreparat
Eller?
-Ja, svarte jeg irritert,
Morfin ja
-Å ja sier jenta i kassen,
der har vi den
-Ja, Morfin
Jeg sa jo det
-Du sa HEROIN
kom det fra mannen bak meg,
mens han blunket og smilte lurt til meg
Du vet sånne øyeblikk i livet
hvor du skulle ønske at grunnen under deg
kunne åpne seg
at du bare kunne forsvinne ned i et sort hull
og aldri vise deg for noen mer
dette var et sånt øyeblikk
Allikevel lo jeg mens jeg tenkte…
at hun ikke skjønte at jeg sa feil
jeg ser da vel ikke ut som en junkie heller
jeg har gjort mye rart i livet altså
men aldri har jeg rørt narkotika
ja, bortsett fra litt testing av hasj i russetiden
slik mange gjorde på den tiden
men for en jente på 18 år som ikke spiste
og allerede hadde nok innebygget angst fra før
så var ikke det noe for meg
ja heldigvis egentlig
hadde folk bare hatt litt humor
så hadde verden vert et bedre sted
tenkte jeg før jeg forlot apoteket den dagen
og priste meg lykkelig over mannen bak meg
og at det var lenge til jeg skulle behøve å vise meg på apoteket igjen
Du kan fortsette å følge bloggen på Instagram HER og på Facebook DER
#narkotika #heroin #junkie #medisiner #humor #apotek #smerte #morfin #smerteplaster
