(foto: Monique Smart.)
Her om dagen kom jeg over et dikt på facebook
vi har vel alle hørt det kjente sitatet
fra diktet
“Du må ikke sove”
skrevet av Arnulf Øverland i 1937
“Du skal ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv”
Budskapet til Øverland den gang, var nok å vekke folket
få dem til å se Nazismens sanne vesen
ikke sitte hjemme å “sove”
være likegyldige til andres lidelser
Dette diktet er jo like aktuelt i dag og vil fortsette å være det så lenge det finnes mennesker på jorden
……
Men uansett..
diktet jeg kom over handlet om noe litt annet
for meg er det sjelden et dikt klarer å treffer meg
men dette gikk rett inn
Det traff meg veldig
og det gjør det nok for veldig veldig mange
det handler om å vekke oss
gjøre oss bevisste
bare på en litt annen måte
jeg tror mange av oss trenger en vekker også her
personlig skulle jeg ønsket noen hadde gjort meg bevisst på dette
Veldig tidlig
om det hadde vært mulig.
Jeg har snakket litt om ordets kraft tidligere
hva ord kan gjøre med både oss selv
og med andre
ord som blir sagt til et barn går rett inn
Men er de vonde,og det blir mer vonde enn gode ord så fester de seg
ord ble iallfall værende hos meg
Slik det gjør for veldig mange
dessverre sitter de ofte hele livet
for selv om menneskene som sier disse ordene blir fjernet ifra deg
Så forblir ordene hos deg
De bli der
som en sannhet
iallfall ble det sånn for meg
fordi jeg selv gjorde dem til en sannhet
jeg fortsatte nemlig å si disse ordene til meg selv
ubevisst
men allikevel
når jeg ble eldre var det litt på samme måten
ettersom jeg allerede hadde en sårbarhet i meg
gikk de negative rett inn
de positive ordene fløt forbi
de tok jeg som en løgn
mens de negative ble til sannhet
Selv har jeg brukt nesten hele livet på å hate meg selv
vært min egen mobber
et lite barn elsker seg selv naturlig fra det er lite
men krenkes et barn for mye
slutter det til slutt å elske seg selv
for meg gikk det
fra krenkelser
som ble gjort og sagt
til å bli
en sannhet
en sannhet jeg til slutt fortalte meg selv
det ble
en ubevisst vane,
en innstilling jeg hadde til meg selv,
til et selvdestruktivt
selvbilde
For det du forteller deg selv hver eneste dag
det blir til slutt en sannhet
en sannhet du lar få lov til å ødelegge deg selv
en sannhet som egentlig er en løgn
slik dette diktet forteller det så godt
DU SKAL IKKE TÅLE
Du skal ikke tåle så inderlig vel
den urett du stadig gjør mot deg selv.
Du dømmer deg hardere enn alle de andre
Og oftest deg selv du aller helst klandre
Når du ligger nede og skal lengre ned,
og tenker en avgrunn er like ved,
da står du der som din kaldeste dommer,
og dømmer deg selv ned dit kun mørket kommer.
Du skal ikke tåle så
inderlig vel,
den urett du stadig gjør mot deg selv.
Ta deg i hånden, og hold om den lille
som bor inni deg, og som alltid er stille.
Ta vare på den inni deg som er liten,
og beskytt deg selv med den sterkeste biten,
den som forteller at du nå er fri,
for dommen du gav deg, var ren fantasi
(Åse Gulbrandsen 2018)
diktet er delt med tillatelse.
Du kan fortsette å følge
bloggen på Facebook
Jeg leste hvert ord og hver linje ( det gjør jeg alltid om jeg kommenterer).
Dette var trist å lese, men samtidig det beste jeg har lest på lenge, ja her inne på bloggen.
Jeg er veldig glad i det diktet (originale). Men det diktet som var skrevet av Åse Guldbrandsen var godt skrevet. Her skulle man virkelig få troen på seg selv og slutte å være sin egen nedsettende dommer, som dessverre mange av oss er.
poesimylife: Tusen takk. <3 ja det er virkelig sant. Det er utrolig hvor harde en kan være mot seg selv.