“Sterk og modig,

ver som no,

gjev du fekk ei framtid god”.

Skrev mamma til meg i en minnebok da jeg var liten.

 

I dag vet jeg at disse ordene kan bli sanne

det tok bare litt for lang tid..

Til dere som lurer på hvordan jeg har det,

så er sannheten at jeg har det helt grusomt,

men likevel bra

 Jeg står nemlig midt oppi en krise

en viktig krise som skulle kommet for lenge siden,

men jeg var vel ikke klar før, så da kom den nå

hvis det gir mening.

Jeg er kanskje stille på bloggen,

men dere skal vite at jeg skriver mer enn noen gang

Jeg er så uendelig takknemlig for alle tilbakemeldinger jeg har fått,

og fremdeles får fra dere

så fortsett med det

for det er så viktig

Og jeg trenger det så sårt

 uten dere hadde jeg kanskje gitt opp bok skrivingen for lenge siden

Jeg håper ikke det

men jeg har jo tenkt tanken.

Men nå er jeg kommet dit i livet, at jeg endelig vet at det ikke kommer til å skje.

Så vit at jeg skriver

og at boken den kommer,

Tusen takk for at jeg har dere i ryggen, og at dere heier på meg.

 

Jeg vet ikke

Men kanskje er jeg sterk og modig som dere sier.

Men Ingen er så sterke at de ikke trenger noen.

Og jeg trenger virkelig dere!

Og jeg føler meg rik,

når jeg merker at dere er der ute

Og at dere er mange!

 

Endelig er disse frustrerte fruene tilbake igjen! Og jeg er sikkert ikke alene om å ha sittet pal fremfor skjermen i helgen!? 

Please si at jeg ikke er alene! 🙈

Jeg trodde jeg måtte vente helt til i dag med å få begynne på denne serien om igjen. 

I dag legges den nemlig ut på Viaplay! 

Men så fikk jeg tilfeldigvis høre at Disney+ hadde lagt den ut før! 

Så sånn ble altså min helg! 

Frustrerte fruer for alle penga! 

Litt matlaging, og baking har det jo blitt, og oppskrifter legges ut etterhvert på alt som blir vellykket! 

Ingen vits å dele oppskrifter jeg eksperimenterer med som ikke blir bra

 

Joda det skjer!

😅🙈

 

Vi snakkes snart! 

 

 

 

oj.oj.oj.

 

Bare en liten utblåsning her før jeg kommer med et nytt innlegg senere,

her har jeg ikke klart å skrive noe i dag fordi

Jeg nå akkurat er ferdig med å svare på meldinger…

For etter at jeg skrev DETTE innlegget ble det en del reaksjoner

Jeg håper jeg har klart å svare dere på en skikkelig måte

og slik at dere forstår

Nei, jeg kommer aldri til å utlevere navn på personer

for sånt gjør man bare ikke

Det er heller ikke poenget med skrivingen min

Det har det aldri vært

Jeg er kun opptatt av å vise ringvirkningene

og følgene ting kan få for resten av et liv

så jeg utleverer ikke noen

Den eneste jeg utleverer er meg selv

Så ikke spør meg om hvem som er hvem for det kommer jeg ikke til å svare på uansett,

synes det blir et fullstendig feil fokus her nå

Sånn!

Da håper jeg vi kan legge den greia der død. 

 

 

 

 

 

 

 

Har du noen gang tenkt på hvordan andres historie nesten alltid virker verre enn din egen?

 

Tanken slår meg flere ganger når jeg skriver med dere,

Jeg hører historier fra dere som er helt hjerteskjærende,

og allikevel sier dere ofte at dere ikke har hatt det like vondt som meg

 

 

Mange av dere som kontakter meg har dramatiske hendelser med seg i bagasjen 

 

Historier jeg kjenner det er vanskelig å legge fra seg

fordi de er så ufattelig grusomme

 

 

Og jeg merker ofte at jeg tenker det samme selv

at deres historier er mye verre enn min egen

 

Så mens jeg skriver ned mitt eget

 

 kapittel for kapittel så slår disse tankene meg flere ganger

 

Hva er det jeg driver med?

 

Hvorfor skriver jeg egentlig?

 

Dette er da ingenting

 

Jeg har ingenting å fortelle

 

Hvor disse tankene kommer fra vet jeg egentlig ikke

 

Men de er der fra tid til annen

 

Og i perioder har de stoppet meg fra å skrive

 

Men nå som jeg har hatt god tid slik som så veldig mange andre

 

Tid til å tenke

og tid til å faktisk lese det jeg selv har skrevet

 

Sett historien min sånn utenfra

Så blir det som å lese om en annens persons liv

 

Kanskje fordi det blir for vondt å gå tilbake

Leve seg inn i det igjen

 

Godta at det faktisk handler om meg

 

Hvis det gir noen mening

 

Nå som jeg har lest alt jeg har skrevet

Kapittel for kapittel

 Og  leser om

“en annen”

Så tenker jeg

 

Denne historien er så ille at den kan jeg ikke servere til noen

 

Og så husker jeg det igjen hvorfor jeg startet å skrive

For uansett hvordan man har det,

og hva livet serverer deg

 

 så vil det bestandig være noen som har det bedre

og det vil bestandig være noen som har det verre

 

Vi kan ikke måle smerte på denne måten

 

 Og når det gjelder historiene våre

 Så er de forskjellige

Og hendelsene er ulike

 

men ringvirkningene av våre “like” historier

de er de samme 

 

 og det er nettopp det

som er så viktig å fortelle.

 

 

 Følg bloggens nye instagram 

 

 

 

 

God Morgen! 

 

Eller god ettermiddag blir det 

Dere har naturligvis vært oppe lenge

 

det har jeg og

veeeldig lenge

altfor lenge

 

jeg har faktisk ikke sovet i det hele tatt

 

(Overskriften ble litt feil  

ser det nå)

 

Er ikke morning 

 

men er så trøtt så orker ikke å endre på den

 

Men jeg lurer faktisk på om man får litt promille av å ikke sove

noen som vet?

 I skrivende stund føler jeg meg nemlig faktisk ikke edru

 

må nesten bare prøve å holde meg våken til kvelden

 

hvis ikke snur jeg døgnet

og det har jeg ikke tid til

 

Eller, jeg har jo tid til det 

 

jeg bare orker ikke

 

blir jo helt utafor all sunn fornuft av sånt

 

Forresten er jeg litt redd for å miste søvnen

 

dere som har fulgt meg litt

Vet jo det

 

Men hvis du ikke har fulgt meg før

 

eller kanskje det er første gang du stikker innom her? 

 

I så fall

 

velkommen! 🙂 

 

Alltid fint med nye lesere

Og er det noe jeg trenger, så er det jo lesere

 

hallo..

Jeg skal gi ut bok lissom prøve i alle fall

 

Ja men uansett da,

for nå snakker jeg meg vekk her

( skylder på promillen)

 

så hvis du ikke vet det fra før

det jeg snakket om litt lenger der oppe så kan du lese om hva som kan skje hvis du ikke sover

 

eller rettere sagt hva som skjedde med meg

 

Ja du kan lese det HER

Eller det var ikke bare mangel på søvn som var årsaken til det der selvfølgelig

men det regner jeg bare med at dere skjønner sånn automatisk

 

For jeg har faktisk bare oppegående og kloke lesere

 

Ja, jeg har det

 

heldige meg!

 

Så tusen takk for det

 

har forreste merket meg at selv om jeg kanskje ikke har så maaaange lesere enda,

så har jeg lesere som er trofaste

og  ikke minst engasjerte!

 

og det er det alle viktigste for meg!

 

heller 10 trofaste og engasjerte enn 1000 som ikke bryr seg

eller aldri kommer tilbake

 

men nå snakket jeg meg vekk igjen..

 

litt sombie,

og litt ødelagt av smerter

er jo litt nyoperert her

 

men takk for at dere er her, for at dere stadig kommer tilbake, og for at dere deler videre det dere mener er verdt å dele av mine tekster!

💕

 

det betyr absolutt alt! 

 

men nå husker jeg egentlig ikke hva jeg hadde tenkt å skrive om

 

eller hva jeg egentlig snakket meg vekk i fra

 

for jeg kom liksom aldri til noe poeng her..

 

(Kommer helt sikkert på det når jeg har postet dette)

 

men da får jeg heller komme med det senere..

 

Mulig det var det med å miste søvnen osv, det kan du jo lese om HER

 

Og forresten hvis du ikke allerede gjør det

så kan du følge meg på

 

Instagram her! 🙂 

 

 

 

 

Jeg var 13 år første gang jeg satte mine ben i en rettssal

jeg var den fornærmede i en straffesak

Fornærmede…

Det ordet brukes fremdeles.. 

 

jeg ble satt i vitneboksen og måtte forklare meg

alle detaljer

 

så beskrivende som mulig

 

jeg var 13 år

 

jeg ville ikke ha noen rettssak

 

og selv om min mor prøvde så godt hun kunne å forklare hvor skadelig dette kunne være for et barn

 

så var det til ingen nytte,

det var PPT som gikk til sak

det var de som visste best,

det var de som hadde lang erfaring,

 

og som visste alt om det

Det måtte vi fint bare godta.

 

Jeg var livredd, 

 

jeg visste ingenting om hva jeg gikk til, eller hvordan det kom til å bli

 

Jeg fikk bare beskjedene:

 

kom usminket 

  kle deg barnslig 

fremstå uskyldig 

 

Fremstå uskyldig….

 

Jeg husker det som en transe

 

 Nå ble jeg nødt til å si høyt alt det vanskelige

alt jeg ikke hadde snakket om

 

det kunne jeg ikke

så jeg gikk ut av meg selv forlot liksom kroppen min

 

 Jeg stod på utsiden et sted å så på en jente som fortalte alt sammen alt det farlige

alt det hemmelige

 

 jeg fikk spørsmål om hvilke blader jeg leste

 

hvordan jeg kledde meg

 

og det dummeste av alt

 

Hva har dette gjort med ditt liv? 

 

Jeg husker en oppgitt jente som svarte

 

Jeg er 13 år,

jeg har ikke levd noe liv

 

jeg visste det ikke den gangen

 hva det hadde gjort med meg

 

kjente ikke konsekvensene som skulle  komme i  fremtiden

 

Jeg visste ikke den gang at jeg aldri ville bli fri

 

kjente ikke spøkelsene fra fortiden som stadig skulle komme å innhente meg

hvordan det skulle drepe meg på nytt hver gang jeg kjente på lykke

 

jeg visste ikke om alle årene jeg skulle komme til å sove bort, fordi sjelen ikke orket å være våken

 

jeg visste ikke hvordan jeg ville komme til å reagere på en politiuniform

hvordan det skulle kaste meg tilbake til rettssakene, å få meg til å besvime

 

jeg kjente ikke til alle kampene jeg skulle ta 

 

heller ikke følelsen av å aldri få bli meg selv

 

det visste jeg ikke da 

 

jeg visste ikke om alt det vonde som skulle komme

 

jeg visste heller ikke om den nye rettssaken som kom

den som skulle knekke meg

 

jeg visste ingenting den gangen

 

jeg var 13 år 

 

I dag vet jeg dessverre litt mer

 

Så spør meg i dag hva det gjorde med mitt liv

 

Spør meg i dag

 

facebook HER   Instagram HER

 

(Gammelt bilde, tror vi dropper bilde fra dagen i dag)

 

Hei alle sammen!

 

Tusen takk for alle fine meldinger!!

Såååå koselig at dere sender meg varme tanker!

I love you all!

Seriøst,det er faktisk veldig rørende! <3 

Nå er jeg altså ferdig operert, og alt har gått bra. 🙂

Eller ferdig og ferdig,

 Jeg har to operasjoner til foran meg,

men det orker jeg ikke tenke mer på akkurat nå.

En om gangen er mer enn nok det.

Må si jeg gleder meg til denne sykehusdansen er over!

Her blir det nok tidlig natt, for jeg er helt gåen nå.

Ble nesten ikke noe søvn i natt, og  var oppe kl 06:00 så det har vært en lang dag

Men måtte jo gi en lyd fra meg,

fortelle at alt er over,

og at jeg har det bra!

tusen takk igjen alle sammen.

dere betyr mer enn dere tror! <3 

 

 

 

God søndag kveld!

 

I morgen opereres jeg altså på nytt igjen,.. 

Så nå blir det på an igjen med seks nye uker hvor jeg må ta livet helt med ro.

Ikke særlig motiverende eller gøy på noen som helst måte, men sånn er livet, og det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Nå får jeg bare håpe at det blir vellykket denne gangen, og at jeg slipper flere komplikasjoner.

Mange har lurt på hva som egentlig skjedde, og hvorfor det ikke gikk som det skulle. 

Dette vet jeg egentlig ikke selv heller, ettersom jeg ikke har gjort noe som jeg ikke hadde lov til etterpå,

 Kirurgen mener det rett og slett bare kan forklares med at kroppen min ikke er som andres grunnet alle skadene,

og at det derfor kan skje ting med meg som gjerne ikke skjer med andre. 

Ikke særlig betryggende, men det er allikevel altså sannsynligvis grunnen. 

Bare en bitteliten oppdatering fra meg sånn før jeg må forberede morgendagen.

 

 

Ønsk meg lykke til! 🙂 

 

 

 

Noen ganger lurer jeg på hvor jeg hadde vært hvis det ikke hadde vært for skrivingen.

Det skal noe til å takle livet noen ganger

 

I dag fikk jeg beskjed om at jeg må opereres på nytt igjen på Mandag

 

Det gjør noe med psyken din, dette opplegget her,

og da er jeg glad jeg har skrivingen, 

 

Disse siste ukene etter den siste  operasjonen føles fryktelig bortkastet 

jeg har måttet ta det helt med ro,

ikke kunne gjort noe selv,

men vært avhengig av alle andre, noe jeg i utgangspunktet verken er vant til,

og som jeg virkelig ikke liker,

hater det egentlig.

 

Det har nå snart gått fem av disse seks ukene hvor jeg skulle ta det med ro,

og jeg var endelig snart i mål.

 

  Nå må jeg altså starte helt på nytt igjen etter Mandagens operasjon med seks nye uker

Ja det føles litt håpløst 

 

Håper bare det blir bra denne gangen så jeg aldri må igjennom dette enda en gang til.

 

Jeg har nemlig to operasjoner igjen etter dette og disse må nå skyves frem enda en gang til,

lov å bli litt ekstra oppgitt eller?

 

Hadde sett så inderlig frem til å bli ferdig, og å kunne legge disse sykehus greiene langt bak meg.

off, dette ble et fryktelig deprimerende innlegg,

men dere lurer jo på hvordan det går med meg oppi alt sammen,

og det er akkurat slik jeg har det nå, 

 for når slike ting skjer er det lett å tenke at dette aldri kommer til å ta slutt,

men det er jo bare helt menneskelig. 

Men den dagen at jeg er ferdig med alle operasjoner ligger der fremme et sted,

og jeg når nok frem til den en dag.

 

Takk for alle meldinger!

dere er supre! 

 

 

 

Facebook   Instagram  

Folkens!

Jeg har vært igjennom en fryktelig tung tid,

det vil si

jeg er der fremdeles.

 

Etter den siste operasjonen har det nemlig bare vært en hel masse styr

masse komplikasjoner,

og nå viser det seg at den i tillegg var mislykket!

Er det egentlig mulig?

Det begynner å bli alvorlig mange år siden jeg la ifra meg den vanlige tanken de aller fleste av oss har 

Den du vet

“Det skjer ikke meg..

det skjer med alle andre”

For med meg så skjer det.

det er dessverre min erfaring.

selvfølgelig skjer det meg.

Da jeg fikk greie på at operasjonen ikke hadde gått bra allikevel, og at jeg nå mest sannsynlig må ta den om igjen,

satte jeg meg faktisk ned å lo.

det var min aller første reaksjon.

Sikkert fordi at nå har dette nærmest blitt tragikomisk.

Selv om jeg selvfølgelig gråt etterpå,

og da gråt jeg

masse!

Er det lov å si at man ikke orker mer?

at nå er det faktisk nok?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt disse tankene,

men det er veldig mange,

for nå har det nesten blitt en vane.

Jeg har ønsket å gi opp utallige ganger,

men så er det ikke noe som heter det.

det er ikke lov å gi opp.

Uansett hvordan man har det,

så kan man aldri gi opp.

du må bare ta enhver situasjon slik den kommer,

stå i det,

også komme deg igjennom det.

For meg har det blitt altfor mange slike ganger. Og da må det være lov å bli

 fortvila

bli oppgitt,

Og å lure på hva som er vitsen.

I slike situasjoner er jeg veldig glad for at jeg har klart å opparbeide meg en slags styrke i alt sammen,

uten den ville jeg aldri orket alt dette.

 

” For noen mennesker skal det visst aldri ta slutt på elendigheten”

sa en lege til meg i dag.

 

Om dette var en trøst vet jeg ikke,

men jeg vet at også dette vil gå over,

jeg kommer meg igjennom, denne gangen også!