– Jeg klarer ikke å leve lenger, men jeg vil heller ikke dø, skjønner du?
Han så på meg.
” Ja, jeg skjønner”, svarte jeg, og forstod godt hva han sa.
Hadde han levd i dag, er jeg overbevist om at han ville sett tilbake på den tunge tiden med gru.
Men også glede over at han kom seg igjennom det, og med livet i behold.
Slik ble det dessverre ikke.
Da han døde hørte jeg folk si
“Han valgte å ta sitt eget liv”
” Han valgte å dø”
“Han ville ikke leve lenger”
Jeg vet at alt dette er feil, det er ikke bare feil, det er også en stor løgn.
At mennesker ikke skjønner mer provoserer meg grenseløst.
Og akkurat slike holdninger, og uvitenhet virker ikke akkurat forebyggende mot selvmord.
Du blir ikke sett, ikke forstått, ikke fanget opp, selv når et menneske er innlagt kan dette skje.
så hva er det egentlig som skjer her?
En skal være veldig forsiktig med å legge skylden på den personen som ikke er blant oss lenger.
En må være forsiktig med å legge skyld og ansvar på den som strever med livet, og som ikke klarer å bære ansvaret selv.
Hjelp heller å være med å bære.
ikke vær redd for å snakke om selvmord, og selvmordstanker.
mange tror at ved å snakke om det så setter man griller i hodet på folk, sånn er det ikke. Det er helt motsatt. Ved å snakke om det og ved å spørre om det, så er du en som SER, en som LYTTER, en som BRYR DEG.
Er du usikker så kan du spørre slik:
Har du tanker om at du ikke vil leve lenger?
Hvor lenge har du hatt det slik?
Har du lagt noen konkrete planer om hvordan du eventuelt vil gjøre det?
Kontakt hjelp om nødvendig, og vær tilstede. Bare å være der kan ofte og være nok
husk at din oppgave som f.eks venn er nettopp kun bare det.
Så vær det
vær en venn
ved å redde en person fra å ta sitt eget liv så redder en ikke bare denne personen, en redder også familie og venner fra smerte, sorg, skyldfølelse, og ofte skam.
jeg vet hvordan det er når det tårner seg opp.
Angsten overtar mer og mer av hverdagen.
en låses fast i seg selv og kommer ikke løs.
Depresjonens avmakt kommer nærmere og nærmere.
En blir hudløs og sårbar.
Det er forvirring, og frustrasjon.
Er jeg god nok for mine nærmeste eller er jeg det ikke?
Jeg er ikke god nok.
De vil få det bedre uten meg.
Alt blir bedre uten meg.
Så har vi det gående.
Tankekjør og angsthelvete.
Jeg leste det i en artikkel engang, og det er sant,
Jeg vet hvordan det er
jeg har vært der selv
mange mange ganger.
Derfor vet jeg også dette:
Selvmord er IKKE et valg
les det
gjenta det
understrek det
husk det
les det igjen
til det sitter spikret
og du aldri noensinne glemmer det
selvmord er ikke et valg!
Dette er viktig informasjon, ikke bare er det viktig, men det kan også være til stor trøst for de som sitter igjen.
Beslutningen om å ta sitt liv blir nemlig ikke tatt på en måte som du og jeg tar valg på når vi er friske
handlingen blir tatt i dyp fortvilelse, i et angsthelvete, i forvirring, i rus, i dyp depresjon, etter opplevd tap, i livskriser, etter utallige timer, dager og år med mobbing, krenkelser, overgrep, eller andre former for terror.
Eller slik det var for meg i psykose.
Kan vi da snakke om selvmord som et reelt valg?
Hvis mobbingen opphørte, depresjonen lettet, psykosen avtok, krenkelsene ikke fant sted, rusen ikke tok kvelertak, den gamle ikke var forvirret- kanskje hadde ikke personen da gjort en slik fatal handling.
Selv tilsynelatende oppegående psykologer, og psykiatere kan komme med uttalelser som
” Til syvende og sist er det opp til hver enkelt av oss om vi orker å bære vekten av vårt eget liv”
Eller som etter at han jeg har skrevet om døde,( mens han var innlagt) og jeg gikk til angrep på avdelingen hvor han var sa til meg
” Hvis et menneske virkelig ønsker å dø, så er det fint lite vi kan gjøre”
Altså… helsepersonell med lange utdannelser uttaler seg som om personen har et reelt fritt valg, og at valget er tatt på et klokt beslutningsgrunnlag…
Hva mangler her?
er det livserfaring?
er det intelligens?
hva er det?
Etter et selvmord sier folk ofte at de ikke kan skjønne det
han/hun som hadde familie, hus, barn, osv, osv,
som om depresjonen spør om du har familie, jobb, osv før den sniker seg innpå deg
en depresjon spør ikke, den kommer
angsten spør heller ikke, den kommer
Etter ulykken min i 2008 sa en dame til meg
” Jeg skjønner ikke at du kunne, du som er så pen, du som har egen bedrift, hus, og barn, det kunne aldri skjedd med meg”
” Jo, det kunne det,” svarte jeg ” og det kan det , jeg håper ikke at det skjer, men sånt kan skje oss alle”
Hun likte selvfølgelig ikke svaret, men det er sant, så derfor sa jeg det.
livet ditt kan endre seg på 2 sekunder, vi vet aldri helt hva som kan ramme oss i fremtiden, hva som kan skje oss, og hvordan vi vil reagere.
Jeg trodde ikke det kunne ramme meg heller
men det gjorde det
og heldigvis lever jeg i dag!
Selv kunne jeg vært død på 11. året nå, hvis jeg var død i dag ville vel folk sagt det samme om meg
– Hun valgte å ta livet sitt
– Hun ville ikke leve lenger
– Hun valgte å dø
Folk kaller selvmord for et valg
jeg kaller det psykiatriens, og omgivelsenes
Ansvarsfraskrivelse
Hjelpetelefoner
- Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
- Mental Helse: 116 123
- Røde Kors: 800 33 321
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
Du kan følge bloggen videre på Facebook HER
og Instagram HER
Er så enig i alt du skriver. Det er så viktig at det blir hørt <3
Kanskje selvmordstallene ville gå ned hvis man sluttet med denne typen ansvarsfraskrivelse i helsevesenet, og istedenfor lærte og forbedret helsetjenestene <3
Det er så sant!
Vi må snakke om det, og snakke om det, til det ikke lenger er tabu og fremstår som en mystisk greie som folk ikke forstår.
Her trengs det livserfaring, og å lytte til menneskene som har levd et liv, og som vet hva de snakker om, hvordan det fungerer, og hva som skjer. Lytte til hva som hjelper, og hva som ikke gjør det, eller gjør ting verre.
Her er det ikke nok med å bare ta en utdannelse.
Takk for tilbakemelding, og for at du leser, og forstår. <3
Vel,jeg har en pode på 14,som også ønsker å dø,som har forsøkt å dø,og som ikke kommer til å prøve å våkne igjen,som nå har konkludert med at det ikke skjebnens ønske at han skal dø.
Som jeg naturlig nok våker over som en hauk,hver time,hver dag,365 dager i året,som snakkes med,til av alle….hvordan kan du så si at man ikke velger å dø??
Så fryktelig vondt å høre.
Jeg snakker om at det er viktig å få hjelp i tide, før livet går i svart, før du mister evnen til å se de rundt deg. Nå kjenner ikke jeg historien hans og deres, men når man faktisk prøver å ta sitt liv da er det svart, det er en syk handling, og ikke noe man ville valgt om man hadde hodet klart med seg.
Håper virkelig det vil gå bra med han og dere.
Varm klem <3
Selvmord er et valg. Det kan være et begrunnet og gjennom tenkt valg, men et valg allikevel.
Jeg har selv vært alvorlig syk og tenkte mye på og avslutte livet, jeg hadde gjort det om jeg ikke hadde blitt bedre …
og det hadde vært mitt valg.
Det er viktig at man leser hele innlegget, og at en forstår det som blir skrevet.
Et valg om å ende sitt liv blir ikke tatt på lik linje med et valg et friskt menneske tar.
Det er viktig å få hjelp i tide, før det går for langt, og som du skriver selv så fikk du det. Og det er godt!
Å ta sitt eget liv er et valg. Det er noe en selv gjør. Jeg var alvorlig syk og vurderte å ta mitt eget liv. Jeg hadde gjort det helt på egen hånd fordi symptomene min var så kraftige. Så fikk jeg hjelp, sykdommen min ble operert ut og jeg ble frisk.
Som du sier selv, så var du alvorlig syk.
Og sånt kan selvfølgelig ikke opereres ut 😉
Hvordan en velger å tolke det som blir skrevet, har vel mye med hvilke erfaringer en har i livet❤️
Min tolkning er att du har helt rett. Vil tro en kan tolke de ulike erfaringene med psykisk helse, på like mange måter som det eksisterer ulike personligheter.
Men den store forståelsen for hva som menes her, kan en jo sammenligne «bittelitt» med en typisk opplevelse vi klarer å gjenkjenne-de fleste av oss- hvor mange ganger kan man feks si/ha hørt: «det er alkoholen som snakker» «hun ville ikke gjort det om hun var så rusa»
Her kan vi åsså si «han/hun ville ikke gjort det om «fortvilelsen etc» ikke var så dyp.
Selve årsaken til ett slik valg, er nok mer enn bare en. Gjerne ett stort knippe av «følelser» en ikke klarer å takle, og da alt blir svart- klarer man ikke lenger å velge😢så nei, valget i «gjerningsøyeblikket» er ikke til stede, desverre😢
Hadde en enda møtt større forståelse, og mer individuell hjælp- kanskje flere ville blitt reddet🤗
Jeg er enig med deg i mye av det du skriver her, Men jeg er av den oppfatningen at alt du gjør her i livet er valg. Vi velger hele tiden, alle sammen. Om en er syk eller ikke.
Om en er så langt nede at en ikke orker mer, så er det et valg den personen tar. Da ser han/hun ingen annen utvei, å de er rimelig langt nede/syke da de velger så det blir jo ikke et rasjonelt valg.Men det er allikevel et valg som blir tatt. Det er jo ikke bare noe som skjer.
Som du skriver selv, man er langt nede “syk” og det er ikke rasjonelt.
Blir en fanget opp og sett i tide kan det alltid unngås, det er alltid unødvendig, og alltid meningsløst.
At det skjer når mennesker er innlagt hva tenker du om det?
at det ikke er noe som bare skjer er heller ikke alltid sant.
i psykose f.eks. da skjer det faktisk bare
mennesket har da gjerne hatt selvmordstanker før, men vi har en sperre som stopper oss når vi er friske. Det har en ikke i psykose, da er det ingen hjemme, man er ikke tilstede i seg selv.
Det har aldri skjedd i historien at et menneske som har det godt har tatt livet av seg.
Mange sier at selvmord er feigt. Hva vet de om hva andre sliter med og vilke forutsetninger de har til å håndtere det? Selvmord er den ytterste konsekvens av selvkritikk. Folk burde slutte å snakke negativt om noe de ikke har filla peiling på.
Å si at det er feigt avslører hvor lite man vet og forstår om dette. Det bunner nok i at man føler seg sviktet,forlatt, fordi man tror at den som tar livet sitt VELGER å forlate, eller å stikke av fra problemene og verden. Derfor må vi øke kunnskapen om dette!
Selvmord er et reelt valg. Dessverre. Uansett hvordan man tenker og tror at personen kunne fått hjelp. De som tar selvmord er de du ikke hører klage over livet. Dette er dessverre en erfaring jeg har. Jeg har mistet to søsken i selvmord. De valgte dette selv. Den ene gikk uten at vi i det hele tatt fikk forvarsel. Det var som å få et f16 fly midt i trynet. Uventa. Han ville ikke mer. Nr 2 savna den som gikk så han valgte den veien selv. Hadde noen visst hvor mye vi prøvde å unngå det som skulle skje så hadde man visst bedre enn å si at man kan redde de før de gjør det. Sorry, men det var umulig. Nok en gang måtte jeg hjelpe en bror ned i jorda. Før han så skjøt kompisen min seg selv. Klassisk eksempel , hagle i kjeften. Livet er så jævla brutalt. De aller fleste som velger å gå selv planlegger dette i lang tid. Kompisen min gjorde det av kjærlighetssorg. For eksdama så var dette eks nr 2 hu mista i selvmord.
Jeg hadde en sønn som sto der når presten kom med budskapet , åtte år gammel, jeg var ikke der, han skulle være hos mormor og kose seg, ikke få sjokk over at onkel var borte. Livets harde brutalitet kom og tok han. Sannheten var best å fortelle. Barn forstår.
Jeg har redda folk fra selvmord, folk jeg kjenner godt og som står meg nært. I håp om at det varer. Det gjør ikke det. Du kan bønnfalle de om å holde seg i live, man kan være der ,man kan fortelle de hvor glad man er de og prøve å få de til å ombestemme seg. Uansett hvor mye hjelp de får så holder det ikke..
Men man må bare fortsette å prøve selv om ma vet det er nytteløst. Man kan ikke bestemme over hva andre vil.
Så enig med deg!!!! “Been there…almost done that”
Et valg? Jeg ser ikke sånn på det. Sliternog har i alle år slitt m de tankene. Men for min del føles det ikke som et valg.
Selvfølgelig er selvmord et valg. Et Valg på lik linje med å velge å leve..
Det er ikke et valg på lik linje med andre valg et friskt menneske tar.
Når livet går i svart så er det svart. Og mennesker må være våkne før det går så langt at det bikker over og man ikke lenger klarer å ta vare på seg selv.
Kunnskapen er faretruende lav blant folk flest når det gjelder dette.
Derfor må man snakke mer om dette.
Jeg er enig i hovedbudskapet ditt, men jeg er litt uenig i måten du skriver det på. Slik jeg ser det er jo selvmord et valg man har tatt. Men det er ikke er valg gjort av et friskt menneske som tenker klart. Mange sier jo de ønsker å dø, men sannheten er vel heller at de ønsker det skal slutte å gjøre vondt. Og da velger de å gjøre noe med det på den eneste måten de klarer å se noen utvei. Det er et valg gjort av desperasjonen, fortvilelsen og smerten i en, ikke av noens frie vilje. Men vi kan helt klart slutte å snakke om det som om personen ønsket det. Fordi ingen ønsker å leve i slik tortur at livet blir uutholdelig
Det er jo i grunn akkurat det jeg skriver. 😉
Jeg har vert igjenom at min datter tok sitt liv i fjord. Hun ville ha hjelp men fikk ikke den hjelpen. Så Trondheim kommune er de som tok min dattera liv. Dette er meget vankelig og vil aldri komme över det man må finne en måtte å leve på………..
Noe av det beste jeg har lest på lenge. Takker for dine ord. Mistet min søster i selvmord for mange år siden, men jeg blir kastet inni det vær gang noen gjør det samme, og særlig i disse tider når det blir skrevet så mye om det også.
Tusen takk selv <3
Enig i mye av det du skriver. Mistet selv min far på nyttårsaften, da jeg nesten var7 år gammel. Ble fortalt dette av eldre barn på lekeplassen. Ingen sa noe hjemme. Tok noen år før jeg forsto, av meg selv, at det ikke var min skyld, men at han hadde det så vanskelig med å leve. Det har jeg alltid respektert. Selvmord har mange utgangspunkt. Savnet og det uendelige tapet for de som er igjen er vanskelig å uttale seg om. Det er mangfoldig og oppleves forskjellig fra menneske til menneske. Det vi uansett må huske på er at ingen går i andres sko. Ingen vet hvor tungt andre kan oppleve livet som. Vi kan derimot bry oss om andre, spørre når vi undrer oss, ta oss tid til å stoppe opp. Også når det ikke er våre nærmeste. Men, uansett bærer ingen skyld for andres selvmord. Det ansvaret har den enkelte selv, som velger bort livet for en evig ro fra livet selv.
Takk for gode og viktige tanker. Takk for at du deler så raust.
Hvorvidt man omtaler selvmord som et ‘valg’ eller ei, handler i stor grad om den enkeltes sprogforståelse. Selv tenker jeg vi bør bruke nyansene i sproget vårt aktivt, fremfor å gjøre det fattigere slik at samtalen blir enda vanskeligere.
‘Valg’ er ikke et statisk begrep. ‘Valg’ kan være bevisste eller ubevisste, kvalifiserte eller ukvalifiserte.
Selvmord er en aktiv handling begått for egen hånd og er et resultat av forutgående tankeprosesser.
Så lenge det finnes alternativer – selv om den det gjelder er ute av stand til å se det – er det vanskelig å komme bort fra at det er et valg. Dog et *ukvalifisert* valg.
Jeg vet og forstår at ‘ord’ kan oppleves fryktelig vonde både for de som selv har slitt/sliter med selvmordstanker og for pårørende efter selvmord (jeg har selv vært hudløs og telt hvert sekund jeg maktet å velge å leve videre).
Å være bevisst at ‘valg’ har flere betydninger avhengig av kontekst, gjør det lettere å håndtere når andre bruker det.
Vi bør ikke la manglende forståelse for sproglige nyanser bidra til å skape nye tabuer og unødvendig skyldfølelse. Enda mindre la det skyve fokus bort fra det viktigste, – åpenhet rundt, økt forståelse av årsakssammenhenger og hvordanbest mulig forbygge og avhjelpe alvorlig psykisk sykdom/selvmord.
Alt godt <3
Å ta livet sitt er et valg! Uansett hvordan du vrir og vender på det så er det til syvende og sist den personen som utfører handlingen sitt valg å gjøre det man gjør. Det er absolutt ingen rundt som kan klandres for eller er ansvarlig for det.
Når det å leve lenger ikke er ett alternativ så så har du ingen valg.
Derfor er selvmord ikke ett valg….Du ser ingen andre utveier. Du har ikke noe valg….
Jeg tror ikke at det er kun ett riktig svar her. For noen så føles det nok som at de ikke har noe valg, og at “nødutgangen” er det eneste valget de ser at de har. Som likeperson i LEVE så har jeg erfart at etterlatte som før mente at den som tok livet sitt ikke så noen annen mulighet, og derfor ikke hadde et reelt valg, har endret mening. Det finnes etterlatte som kjenner at de ikke greier å leve lengre, og vurderer å VELGE bort livet, og da er det et valg.
Hei 🤗
Fantastisk bra skrevet! Jeg har nylig vært i dette mørket, hvor alt holdt på å gå veldig galt 😭 Heldigvis gjorde det ikke det. Men jeg stiller meg bak alt du skriver her, jeg kjenner meg 100% igjen. Tusen takk for at du setter lys på dette som er så sant og så riktig! ♥️
♥️♥️♥️
Tusen takk for rørende fine ord!
Og du
Ta godt vare på deg selv
Alle fortjener å ha det bra!
Og det er akkurat det!
Ingen vil egentlig dø, vi vil bar a det bra!
Masse varme klemmer til deg! 🥰🥰