“Sterk og modig,
ver som no,
gjev du fekk ei framtid god”.
Skrev mamma til meg i en minnebok da jeg var liten.
I dag vet jeg at disse ordene kan bli sanne
det tok bare litt for lang tid..
Til dere som lurer på hvordan jeg har det,
så er sannheten at jeg har det helt grusomt,
men likevel bra
Jeg står nemlig midt oppi en krise
en viktig krise som skulle kommet for lenge siden,
men jeg var vel ikke klar før, så da kom den nå
hvis det gir mening.
Jeg er kanskje stille på bloggen,
men dere skal vite at jeg skriver mer enn noen gang
Jeg er så uendelig takknemlig for alle tilbakemeldinger jeg har fått,
og fremdeles får fra dere
så fortsett med det
for det er så viktig
Og jeg trenger det så sårt
uten dere hadde jeg kanskje gitt opp bok skrivingen for lenge siden
Jeg håper ikke det
men jeg har jo tenkt tanken.
Men nå er jeg kommet dit i livet, at jeg endelig vet at det ikke kommer til å skje.
Så vit at jeg skriver
og at boken den kommer,
Tusen takk for at jeg har dere i ryggen, og at dere heier på meg.
Jeg vet ikke
Men kanskje er jeg sterk og modig som dere sier.
Men Ingen er så sterke at de ikke trenger noen.
Og jeg trenger virkelig dere!
Og jeg føler meg rik,
når jeg merker at dere er der ute
Og at dere er mange!
