Noen ganger sier mennesker ting til oss som fester seg,

eller stiller oss spørsmål som får oss til å tenke.

Jeg ble servert et sånt spørsmål for ikke lenge siden,

det var like etter at jeg hadde startet bloggen..

Hun lurte på om om jeg hadde et støtteapparat rundt meg nå etter at jeg begynte å dele så personlige ting.

Det har jeg ikke.

Ikke har jeg følt at jeg har trengt det heller

Saken er jo den at jeg aldri kunne ha delt med hele verden alle disse tingene som jeg allerede har, og som jeg kommer til å dele

hvis jeg ikke følte meg sterk nok til å gjøre det, 

 hvis jeg sto midt oppi det

eller ikke var blitt klar over hvorfor ting gikk som de gjorde med meg

og hvorfor jeg gjentatte ganger tok så feil valg eller gikk i feil retning 

da hadde jeg ikke hatt noe å komme med 

ingen redskap til å hjelpe andre med heller.

Men jeg skjønner jo hva hun mener..

Det krever en sterk psyke å dele så personlige og private ting om seg selv.

Men jeg har valgt å gjøre det, 

fordi det er viktig for meg 

og ikke minst er det viktig for veldig mange andre.

Denne damen sa noe til meg som jeg festet meg veldig med.

og som dessuten er veldig beskrivende for hva som skjer når en velger å gjøre slik jeg har gjort det nå.

Det har jeg allerede fått merke på kroppen

folk behandler meg annerledes 

noen velger å unngå meg

noen har sluttet å hilse

noen har lagt meg for hat

og noen vil ikke kjenne meg lenger.

forstå det den som kan..

Andre igjen , ønsker å bli kjent med meg

har begynt å hilse på meg

har tatt kontakt igjen etter veldig mange år 

fordi brikkene har begynt å falle på plass

fordi de nå forstår litt mer av hvorfor ting var som de var

den gangen for lenge siden.

” Du må huske på det sa hun, at du nå utsetter deg selv for en offentlig voldtekt”

Det er nok helt riktig, 

men for meg så handler det om å reise seg,

det handler om å fortelle det jeg vet 

hva jeg vet om svik i barnehagene, på skolene, blant foreldre , i hjelpeapparatet, og den uendelige dumskap, og uvitenhet  som finnes blant folk generelt 

For dette lever i aller høyeste grad den dag i dag

og jeg vet ikke om vi har kommet så veldig mye lenger.

Det høres så fint ut alt sammen,

men virkeligheten er en annen.

Derfor er det viktig at noen sier ifra.

og derfor er ikke min ” offentlige voldtekt”  så vanskelig å takle

selv om jeg står alene

det er å ikke fortelle, 

ikke å si noe

ikke å dele

det hadde vært mye verre,

 mye vondere å takle 

enn det jeg velger å gjøre nå. 

 

facebook HER   Instagram HER

 

 

 

#overgrep #selvbilde #blogg #konsekvenser #hatere #offentligperson 

 

 

 

Nå har det utenkelige skjedd

igjen 

Jeg måtte ta farvel med enda en av mine kjære små. 

Jeg vet ikke hva det er med persere,

om de tåler mye mindre enn andre raser,

eller om det rett og slett er noe galt med meg.? 

Uansett så blir det ikke kjøpt flere katter her hos meg nå.

Jeg orker ikke å kjøpe meg mer sorg.

For det er slik det føles 

jeg kjøper meg sorg.

Denne gangen var det ikke hjertet, men tarmen som sviktet,

 hva som var årsaken fant vi dessverre aldri ut av. 

Jeg gjorde meg mange tanker på dyrlege kontoret. 

“Det er den rette avgjørelsen”

“Når det ikke er noe livskvalitet igjen, så er det best å få slippe”

Jeg ble sittende å tenke på hva forskjellen var.. 

Når et dyr ikke har noe livskvalitet,

så må vi la det få slippe,

da er det den rette avgjørelsen å ta. 

Noe annet ville være uhumant. 

Hva med oss mennesker?

Når et menneske ikke har noe livskvalitet igjen ,

og det ønsker å få dø,

kanskje til og med ta livet sitt

Da er det ikke rett

Da er det kun en ting

Feigt

Du er feig

Du er svak

Du er egoistisk 

Jeg har snakket litt om selvmord før,

og missforstå meg rett,

jeg skjønner forskjellen. 

Men allikevel 

Det var tanker jeg gjorde meg da jeg satt der for tredje gang og måtte ta farvel med min beste venn. 

En katt er en katt

Et menneske er noe annet 

Jeg forstår jo det

Det jeg likevel ikke forstår er at vi mennesker liksom ikke skal forstå hvorfor noen ønsker å få dø.

Og hvorfor slike tanker kan komme,

hvorfor skjønner vi ikke det?

Jeg tror de aller fleste egentlig skjønner det,

og veldig mange av oss har tenkt den tanken, av ulike grunner.

ikke tenkt tanken helt ut

men den har kommet

streifet forbi.

hadde vi bare brutt dette tabuet en gang for alle, ville selvmordstallene gått ned

hadde vi snakket om det

gitt forståelse for at sånne tanker kan komme

Jeg støtter ikke selvmord 

Absolutt ikke 

Ikke kommer jeg til å ta livet av meg selv heller, bare så vi har det helt klart. Ikke at jeg har noen ønsker om å dø lenger heller. 

Døden er ikke løsningen, 

Ikke for oss mennesker i alle fall. 

Riktig God Helg! 🙂 

 

facebook HER  Instagram HER

 

 

#døden #selvmord #perser