En vinterkveld for seks år siden, kom det tuslende en ukjent katt inn på tunet vårt
Jeg koste litt med den, og tenkte ikke mye mer over det
katter tusler jo rundt.
Neste morgen var han fremdeles der,
og neste dag,
og neste.
Han fikk ikke mat eller noe for jeg regnet jo med at noen eide den..
Men han ble værende utenfor hos oss allikevel
Etter noen dager la jeg ut bilder av han, og etterlyste eier på Sosiale medier.
Jeg fant til slutt ut av det, og kjørte pus hjem.
Det tok ca 10-15 min å kjøre han, så det var et stykke unna.
Men…
Pus kom tilbake ganske fort.
Jeg kjørte han hjem igjen.
Men .
Han kom tilbake.
Slik holdt vi det gående en hel evighet
Etter mye om og men fikk jeg katten kastrert etter avtale med eier, og i håp om at han skulle slutte å vandre.
Det skjedde ikke
Pus kom tilbake.
Etter en tid ble katten omplassert, og fikk et nytt hjem.
Meeen.
Pus kom tilbake til meg.
Eieren flyttet og tok katten med seg.
Men..
Joda
Pus kom tilbake igjen
Ja..
Sånn har vi altså holdt det gående i seks år..
Ettersom vi alltid har hatt rasekatter og to stykker samtidig, følte jeg det ble vanskelig å ta inn enda en katt.
Men så ble plutselig to katter til en da vi mistet vår kjære snowflake til sykdom..
Så da bestemte vi oss for at denne røde pusen som uansett og allikevel kom tilbake til oss skulle få viljen sin og flytte inn til oss.
Han er en stor katt på sju kilo, og er nå blitt sju år.
Han er utrolig snill, leken, og ekstremt kosete.
Vi elsker han!
♥️
Problemet er bare at lille Mozart på 4 år ikke er like begeistret.