KATTER TIL GLEDE OG BESVÆR!

 

 

En vinterkveld for seks år siden, kom det tuslende en ukjent katt inn på tunet vårt

Jeg koste litt med den, og tenkte ikke mye mer over det

katter tusler jo rundt.

Neste morgen var han fremdeles der,

og neste dag,

og neste. 

 

Han fikk ikke mat eller noe for jeg regnet jo med at noen eide den.. 

 

Men han ble værende utenfor hos oss allikevel 

 

Etter noen dager la jeg ut bilder av han, og etterlyste eier på Sosiale medier.

 

Jeg fant til slutt ut av det, og kjørte pus hjem. 

 

Det tok ca 10-15 min å kjøre han, så det var et stykke unna. 

 

Men…

Pus kom tilbake ganske fort.

Jeg kjørte han hjem igjen.

Men .

Han kom tilbake.

Slik holdt vi det gående en hel evighet 

 

Etter mye om og men fikk jeg katten kastrert etter avtale med eier, og i håp om at han skulle slutte å vandre. 

Det skjedde ikke

Pus kom tilbake.

Etter en tid ble katten omplassert, og fikk et nytt hjem. 

Meeen.

 

Pus kom tilbake til meg.

 

Eieren flyttet og tok katten med seg. 

Men..

Joda 

Pus kom tilbake igjen

 

Ja..

Sånn har vi altså holdt det gående i seks år..

 

Ettersom vi alltid har hatt rasekatter og to stykker samtidig, følte jeg det ble vanskelig å ta inn enda en katt. 

 

Men så ble plutselig to katter til en da vi mistet vår kjære snowflake til sykdom.. 

 

Så da bestemte vi oss for at denne røde pusen som uansett og allikevel kom tilbake til oss skulle få viljen sin og flytte inn til oss. 

 

Han er en stor katt på sju kilo, og er nå blitt sju år. 

 

Han er utrolig snill, leken, og ekstremt kosete. 

Vi elsker han!

♥️

 

Problemet er bare at lille Mozart på 4 år ikke er like begeistret. 

 

Det gikk fint en stund, etter å ha introdusert de på en myk måte, 

 

Men så en dag kom røde pus inn med et sår under øyet 

 

Mozart var ikke å se..

 

Kvelden kom og en skjelvende liten Mozart dukket opp med en avrevet klo, kutt i hodet ( bitt) og brist i en tann.

Så her ble det dyrlege, narkose, og full ståhei. 

Nå holdes de separert på hver sin kant av huset inntil Mozart er rehabilitert.. 

Er det noen som vet hva man egentlig skal gjøre her? 

Må jeg reintrodusere kattene for hverandre?

 

Noen sier at dette ordner seg av seg selv, men når de blir skadet såpass så tar jeg ingen sjanser på å ha de sammen alene uten tilsyn

Ikke enda. 

Nå er det over en måned siden den nye kom inn i hjemmet vårt . 

Hvorfor snudde det så brått? 

 

Help! 

 

😂

10 kommentarer
    1. Heia, Monicha!
      For ei flott historie – til å begynne med…… 🙈Og endra seg so FOLE! Tenk å slåss til dei mista klør!!!🙈🙈🙈
      Eg har ikkje nåkkå råd og gje, desverre! Anna enn å ta tida til hjelp…. Men så rørende at rødpusen VILLE tilbake til deg! Må tru dei forstår kven som har eit ” kattehjerte” og ikkje….
      Offa…. ønsker deg Lykke til, veitkje anna og sei! Og GOD HELG! Helse til mamma di og Augustin!

    2. Mulig det var fighten som skulle til.
      At de nå ha bestemt hvem som er “sjefen”?
      Jeg vet ikke. La de treffe hverandre og se hvordan de reagerer.
      Vi hadde en hund, en labrador som var snill som dagen var lang. Så fikk vi en omplasseringshund til En ung australsk gjeterhund. Det gikk greit, Men en dag hørte vi bjeffing og knurring, bikkjeslagsmål! De to hundene hadde møtt hverandre i verandadøra og ikke blitt enige om hvem som skulle vike.
      Vi så blod, og holdt den unge gjeterhunden borte mens vi saumfarte vår snille, gamle labrador for å se hvor han var blitt bitt. Vi var ikke i tvil om hvem som var synderen.
      Vi fant ikke noen sår.
      Når vi så undersøkte gjeterhunden var det den som var blitt bitt. Ikke noe dypt bitt Mest en flenge.
      Etter det var hierarkiet i heimen på plass.
      Den gamle var sjefen i huset Den unge innordnet seg det og hundene hadde et godt forhold. etter det.

    3. Så utrolig koselig at den røde pusen valgte deg. Veldig rørende, og han ser ut som en god katt. Forhåpentligvis ordner det seg sånn at de to flotte kattene blir venner til slutt!

    4. Ble varm i hjertet mitt her nå. Den katten vil virkelig være hos deg. Jeg hadde selv mange katter fra jeg var liten gutt til jeg flytta fra nordnorge. Da var det ei igjen og hun fikk bo hos eksen. Ingen av mine ble på noe tidspunkt uvenner, ikke bare litt engang. En av dem brukte jage reven, Stripy het revejageren, og han beskyttet de mindre kattene, for reven hadde vel lyst å ta dem tenker jeg. Håper dette ordner seg ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg