(Fortsettelse på ” De skitne dukkene)

I dag har jeg inngått en avtale om å besøke et sted jeg har unngått i 20 år

Jeg skal ikke gå dit alene
Jeg skal ha med meg en person jeg stoler på
En som kan tåle mine reaksjoner
Hvis de skulle komme

Jeg har visst det lenge
At en dag så må jeg gå inn i dette huset
Etter stengetid

Jeg har vært der flere ganger i voksen alder

Men bare utenfor

Stedet er en barnehage

Jeg kjenner en jente som gikk i
denne barnehagen

En gang for lenge siden

Jeg husker noen damer som jobbet der da.

Jenta hadde brunt hår
Med lange korketrekkere i
Det har hun fremdeles

Hun virket tøff
Fant på mange rampestreker
Og fikk derfor mye kjeft

Hun brukte å stikke av fra barnehagen
Opptil flere ganger gjorde hun det

Det ble leteaksjoner etter henne
Stor oppstandelse, og enda mer kjefting

Jenta var den første som ble skrevet inn i denne barnehagen
Da barnehagen var helt nybygget
Jenta har en bror
Han er et år eldre enn henne
Og de begynte der samtidig

Hun på småbarnsavdelingen
Og broren på den store

Men jenta ble sett på som et problem
Hun fikk kjeft nesten hver eneste dag
Hun kunne strippe forran de andre barna
Og hun hadde kunnskap om sex

kunnskap et barn ikke har

Jenta som en dag ble observert
lekende med to dukker
Jenta som viste hvordan noen voksne kan gjøre med et barn
Ting som ikke er lov
Ting som dreper livet

Husker dere henne?
Husker dere at dere reagerte
Men at dere valgte å se vekk
Valgte å overse det
Valgte å sove?
Husker dere henne?

Husker dere hvor slitsom dere mente hun var?

Husker dere hvor mye dere kjeftet på henne?

Husker dere det?

Jenta som skrek etter omsorg
Etter oppmerksomhet
Etter å bli sett
Hørt og forstått
Men som ble oversett
Og bare ble kjeftet på

Jenta som viste alle tegnene i læreboken på overgrep
Husker dere henne?

Jeg husker henne veldig godt
Jeg husker henne hver eneste dag
Jeg har husket henne hele livet
Jeg husker sviket
Jeg husker smerten i magen
Og hvordan det gjorde denne jenta enda mer utagerende

Jeg husker henne godt

For jenta er meg

Og mens dere sov på jobb

Så mistet denne jenta alt
Mens dere sov på jobb
Gikk livet hennes tapt
Dere kunne ha reddet denne jenta
Veldig tidlig kunne dere reddet henne
Dere kunne reddet et liv
Men dere valgte å se en annen vei
Dere valgte å beskytte dere selv
Dere valgte å sove

Den dagen på dukkerommet
Den dagen mistet denne jenta troen på seg selv
Hun mistet troen på sine egne følelser
Hun mistet sin personlighet
Den dagen mistet hun håpet
Den dagen gikk livet hennes tapt

Husker dere henne?

Jeg møtte en av dere igjen i voksen alder
Året var 2005
Husker du den dagen?

Husker du hva du sa?
Jeg husker det godt.

” Du var ikke enkel å ha med å gjøre da du gikk i barnehagen,

Du fant på mye rart, og du stakk av hele tiden,

det var veldig slitsomt”

Mitt lille barn satt ved siden av meg, og lo godt
Syntes det var morsomt at mammaen hans hadde vært rampete.

Det satt flere rundt bordet på benken.
Flere voksne, og flere barn

Så jeg kunne ikke si noe
Ikke bli rasende
Selv om jeg egentlig ønsket det

Jeg ville gråte
Eller skrike
” Du sviktet meg! “
Men det kunne jeg ikke

Jeg hadde håpet at du hadde våknet
Jeg hadde håpet at du hadde våknet for lenge siden
Det er på høy tid
Og det er altfor sent

Det som skjedde med meg er ikke din skyld
Du visste vel ikke hvordan du skulle reagere
Du visste vel ikke bedre

Men du kunne ha reddet meg..

Det var det flere som kunne ha gjort

” Du var vanskelig” sa du mens du lo

Men husker du at jeg ikke lo?

Husker du at jeg ristet på hodet?

Husker du hva jeg svarte?

” Det finnes ikke vanskelige barn,
Men det finnes barn som har det vanskelig”

Husker du henne nå?

Husker du den dagen?

Jeg har ikke glemt den dagen

Jeg har ikke glemt noe av det

Og jeg glemmer heller ikke at jeg tenkte stille for meg selv

Du sover fremdeles..

Følg bloggen videre på facebook HER  Instagram HER

Du kunne nok ikke løpt den gangen Jeg skulle gjerne ønsket at du kunne det

Men du løper nå gjør du ikke?

Det kan jeg dessverre ikke svarte jeg

Kroppen min er ødelagt

Jeg lo

Nå gjør du det igjen sa hun

Hva da?

Du løper Bruker humor Du flykter

Jeg vet det.. Uten humor hadde jeg ikke levd i dag

Men jeg skjønte jo hva du mente

At jeg løper At jeg flykter

Jeg har flyktet hele livet Men jeg kan ikke løpe fra meg selv

Lukk øynene sa hun

Nei

Jeg orker ikke det der

Kanskje engang

Men jeg er ikke klar for det der

Ikke nå

Hvorfor ikke det ville hun vite

Jeg kan ikke, og jeg vil ikke gå i terapi poliklinisk Jeg kan ikke sitte her å gjennoppleve alle traumene For så å bli sluppet ut igjen i verden. I en verden hvor jeg må være sterk

I en verden hvor jeg må være mor

Veninne, datter, søster osv

For jeg vet ikke hva som skjer med meg da

Du av alle må da vel skjønne at det ikke går?

Du av alle må da skjønne at hvis jeg skal gjøre dette her, så må jeg være innlagt

Jeg må ha noen som kan ta imot meg når ting begynner å leve igjen

Når reaksjonene kommer

Kanskje det ikke skjer noe som helst

Men hva om det gjør det?

Hvem skal hjelpe meg da?

Nei sa hun bare.. Nå er det slik at vi gjør dette poliklinisk Vi har ikke slike tilbud som du ønsker deg.

Da kommer vi ikke lenger svarte jeg

For Norsk psykiatri har ikke kommet lenger

Jeg forteller deg hva jeg trenger

Jeg forteller deg det med klare ord hva jeg trenger for å klare å komme meg videre i livet

Jeg forteller deg hva jeg trenger for å kvitte meg med spøkelsene fra fortiden

Men du hører ikke etter

Og ikke skjønner du det heller

Dette jeg nå forteller deg er faktisk veldig viktig!

Men du hører meg ikke

Og du skjønner meg ikke

For du har kun tatt en utdannelse

Og du retter deg kun etter regler Regler som ikke fungerer

Og du mangler det viktigste av alt Livserfaring!

Jeg er lei meg for at du opplever det slik svarte hun

Jeg er lei meg for at du opplever at jeg ikke kan hjelpe deg slik du selv mener at du trenger det.

Hun så på klokken

Vi må dessverre avslutte nå Jeg har to barn jeg må hente i barnehagen om 30 minutter

Har du noe mer du vil si sånn på slutten av denne samtalen?

Ja svarte jeg

Jeg er lei meg for at DU OPPLEVER at du har to barn som du må hente i barnehagen.

Men ikke glem at det kun er DIN opplevelse, og ikke en sannhet!

Dessuten kommer jeg aldri tilbake hit, så ikke sett opp noen ny time til meg.

Hvorfor ikke det?

Fordi

Jeg har nulltoleranse for idioter!

Sa jeg før jeg reiste meg opp og smelte døren hardt igjen bak meg da jeg gikk.

Hvis vi skal gjøre dette må du lukke øynene sa hun

Jeg sukket tungt
Ville gråte
Jeg ville ikke
Men jeg måtte
Fordi hun sa det

Så jeg lukket øynene

Jeg ble kvalm

Redd

Livredd

Jeg visste ikke hva som kom til å skje

Jeg hadde ikke kontroll

Så jeg åpnet øynene igjen

Nei, sa hun

Lukk øynene

Jeg lukket de motvillig igjen

Du er trygg her
Bare hold øynene lukket

Nå er du liten

Du står utenfor huset hans

Hva tenker du?

Jeg svarte ikke

Hva ser du?

Jeg svarte ikke

Jeg taklet ikke følelsene som kom
Ville ikke føle noe
Ikke finne ord
Eller sette ord på det

Så jeg åpnet øynene igjen

Lukk øynene igjen sa hun

Jeg ristet på hodet
Begynte å gråte

Det er greit

Vi prøver igjen senere
En annen dag
Er det greit?

Nei svarte jeg

Ok, vi tar den samtalen en annen gang

Men i dag er du her
I dag er du voksen
Hva ville du sagt til den lille jenta i dag?

Jeg gråt enda mer

Før jeg svarte..

Løp!!

Disse eggene var morsomme og ikke minst veldig enkle å lage!

Jeg kjøpte disse på Paduro, disse er i hard papp, og kan dekoreres på mange måter, jeg valgte å male, lakke, og til slutt sette en krone på toppen!

selv synes jeg de ble veldig dekorative og fine, og kan brukes og fylles om igjen for hvert år! 🙂

Jeg malte mine i tre forskjellige farger

BLEK ROSA

STØV GRØNN

STERK ROSA

Jeg la de bare åpne på bordet og lot de tørke, denne vintage malingen er utrolig fin, og tørker veldig fort

Så lakket jeg dem med en blank klar lakk så de ble skinnende og fine, dessuten tåler de mer når de er lakkert

( dessverre litt uklart bilde 😉

Jeg kjøpte og en pose med kroner på Panduro, de limte jeg på toppen med limpistol. glemte å ta bilde av dem selv men de ser altså slik ut

Og slik ble resultatet! Veldig fine, og litt barnslige ( slik som meg) <3

Hvordan jeg laget vognen i bakgrunnen kommer senere! Fortsatt fin søndag til dere! 🙂

FØLG MEG GJERNE VIDERE PÅ FACEBOOK HER

INSTAGRAM HER

ELLER FØLG MEG DIREKTE HER

Det er snart påske, og i den forbindelse har jeg laget endel pynt som jeg tenkte jeg ville dele med dere her på bloggen!

kanskje det finnes flere kreative sjeler der ute som kan få noen ideer fra dette.

uansett..

det første jeg laget var denne “påskekarusellen”

Og slik gjorde jeg det.

Jeg kjøpte denne cupcake/muffins karusellen og “pimpet” den opp

Det ferdige resultatet kan du selvfølgelig bruke til cupckakes om du vil

jeg laget noen egg, og fylte den med disse

                                                                                              Slik ser den ut uten pynt

Jeg kjøpte bling bånd på Nille

så målte jeg rundt stengene for å se hvor mange bling jeg måtte ha for å nå rundt

så er det bare å klippe til lengde og antall bling

Når alle blingene var limt på ( jeg brukte limpistol) limte jeg på noen gull perler her og der

Continue reading “PÅSKEKARUSELL”

Som så mange andre har jeg nå sett

dokumentaren Leaving Neverland

Jeg sitter igjen med mange følelser

Mest skam egentlig

Jeg av alle mennesker trodde faktisk ikke på disse ryktene

Jeg tenkte det var mennesker som var ute etter pengene hans

Det trodde jeg faktisk

Trodde han var uskyldig

I dag gjør det vondt langt inn i sjela mi

Michael

Et Ikon

Et Geni

En jeg elsket som så veldig mange andre

Han var stor

Kongen av pop

Jeg elsket musikken hans

Hans videoer

Hans personlighet

Alt

Men nå ..

Jeg er tom

Føler meg litt knust

Ikke bare litt egentlig

Jeg er litt tom for ord

Men i dag skammer jeg meg

Noe i meg er blitt ødelagt

Noe som var viktig

Det er knust

Denne gangen klarer jeg ikke å skille mellom person og handling

Jeg kan aldri høre musikken hans mer

Jeg orker det ikke

Og nå er det nok ikke bare meg, men veldig mange andre som skammer seg.

Om du ikke vil ødelegge ditt bilde av Michael

Så ikke se denne dokumentaren

Selv om den er viktig

Jeg av alle skulle vite det

Jeg vet ikke om jeg angrer på at jeg valgte å se denne usensurerte versjonen

Men det gjorde jeg

Og det er jeg glad for

Men samtidig ikke..

Fine Michael
Ødelagt som liten

Men allikevel

Jeg kan aldri høre musikken hans igjen…

#leavingneverland #michaeljackson

FØLG MEG VIDERE OP INSTAGRAM HER

OG FACEBOOK HER

DU KAN OG FØLGE BLOGGEN DIREKTE HER

foto:( Pansa Sonavee)

Rettssakene var over,

 han hadde anket,
mente han var uskyldig.

Dro meg igjennom nok en rettssak.

Han kunne ikke brydd seg mindre
Det spilte ingen rolle hva som skjedde med meg

Eller hvordan jeg hadde det

Bare han ble renvasket
Bare han gikk fri
Bare han slapp å straffes for sine ugjerninger.

Jeg vant igjen.

“Du vant monicha”

Nå er det over..

Over?

Damen på PPT trodde jeg skulle bli glad, føle meg lettet på noe vis, føle meg fri..

Over?

Hva var egentlig over?

For meg betød det ingenting hva som skjedde med han

Om han fikk fengsel eller ikke

Jeg var et barn

Jeg skulle bare bli voksen, så jeg kunne klare å drepe han selv
Med mine egne hender
Drepe han

Egentlig trengte jeg å snakke om det

Bearbeide det

Kvitte meg med de vonde følelsene

Få lov til å bli meg selv

Det fikk jeg ikke

For nå var det over

Nå kunne jeg liksom bare gå videre

Legge det bak meg

Fordi jeg hadde  “vunnet”

Men overgrep går ikke bare innpå deg

Det dreper deg

Det stjeler din personlighet

Forandrer den du er

Jeg vant ingenting

Jeg tapte

Jeg tapte min barndom

min ungdomstid

Voksenlivet

Livet

Hele livet har jeg trodd at det var 1 år han fikk
Fordi han satt inne i 1 år

men 2 år var det han fikk
Det fikk jeg vite for bare noen måneder siden

1 år ubetinget og 1 år betinget

Han sonet  i 1 år

Noe han mente var en urettferdig straff

Eller for å bruke hans ord

“En jævla hard straff”

Han slapp ut etter 1 år pga god oppførsel

God oppførsel?

Fordi det ikke var noen barn å missbruke i fengselet da eller?

Jeg har ofte lurt på hvem som sonet straffen..

1 år var det han fikk

Mens jeg…

Jeg fikk livstid..

Du kan fortsette å følge bloggen på Facebook HER  instagram HER eller følg den direkte HER

#overgrep #rettsak #anke #drap

Denne siste tiden har vært den hardeste prøvelsen jeg noen gang har vært med på.
Og det sier litt.

Det har skjedd mye dramatisk i mitt liv,

men det er faktisk mye lettere å takle noe når det skjer med seg selv,
enn når du står utenfor,
og det skjer noe med andre.

Du føler deg hjelpeløs

Uten kontroll

Livredd

Redd for det verste

Redd for å miste

Jeg har heller aldri følt meg så
sviktet og alene før som det jeg har gjort nå,

og det har klart forverret og belastet situasjonen noe voldsomt.

I skrivende stund er jeg så sliten at jeg nesten ikke henger sammen

men denne tiden har lært meg mye både om meg selv,
og om andre.

Jeg har lært mye om styrke,
om svik,

om frykt,

utholdenhet,

og mot,

og ikke minst har jeg lært mye om å kjempe,

kjempe for livet.

Jeg trodde jeg visste mye om det allerede.

Det gjorde jeg ikke..

Folk kan si mye,

men man vet faktisk ikke hva det vil si å stå en storm,

før en har måttet stå den alene.

Jeg har hatt mange mennesker med meg i tankene, men rent fysisk så har jeg vært alene.

Men EN person kan være nok
En eneste person kan redde en hel situasjon

Så hadde det ikke vært for min kjære kusine Elisabeth så hadde jeg ikke stått oppreist nå.

Hun har vært der på telefonen,
gitt meg trøst og støtte i denne grusomme tiden.

Hver eneste dag så har hun vært der for meg.

Brydd seg oppriktig, og med ekthet

hørt på min gråt og fortvilelse

Og gitt meg mot til å gå videre

Fra henne, og hennes familie har
Jeg har fått ord som
Du er vår
Du tilhører oss
Monicha, vår Monicha
Du skulle vært med oss
Flytter du hit får vi en søster til

Dette er ord jeg har gjemt i mitt hjerte,
og de vil sitte der for bestandig.

Elisabeth var forresten den som berget store deler av barndommen min,

Uten henne vet jeg ikke hvordan det ville gått.

det var en lykke hver eneste gang hun og familien kom på besøk, Elisabeth var full av liv, latter, og spillopper, litt sånn Emil i Lønneberget..

uten henne ville min barndom sett enda mer grå ut enn den allerede gjorde.

Egentlig skriver jeg dette innlegget fordi det nå er mange som lurer på hvordan det går med mamma, mennesker jeg ikke har fått oppdatert underveis.

Hun er ferdig operert,
og det går nå fremover for hver dag som går

De sier de har fått vekk all kreften de kunne finne, og det er jeg uendelig takknemlig for

Så takknemlig at jeg ikke har ord for det.

Det tror jeg alle forstår.
Takk til alle som har vært med henne i tanker og i bønn,
det betyr alt for meg

Men til Elisabeth vil jeg si

Jeg trengte deg som liten

Jeg trenger deg nå

Og jeg vil trenge deg for alltid

Tusen takk for at du var den gledessprederen du var som liten,

og tusen takk for at du er den du er i dag.

Min favoritt person i livet

Jeg elsker deg!

Følg bloggen videre på Facebook HER  

#kreft #operasjon #alene #redd #kamp

#livet 

Dere som har fulgt meg, vet at livet er vanskelig akkurat nå, og når livet går imot blir mat litt underordnet, men mat må man ha, og særlig nå blir det ekstra viktig å få i seg mat.

Jeg har sklidd ut av hele greia en stund nå fordi jeg rett og slett gikk ned altfor mye, men nå som vekta er oppe igjen, og smertene i kroppen blir mye verre uten denne dietten er det bare å begynne igjen.

Jeg har mange lavkarbo følgere, og jeg vet det er mange som venter på oppskrifter og flere tips fra meg.

Jeg trenger og å snu fokuset litt fra alt det triste, så jeg vil skrive om litt “overfladiske”ting en stund nå

Men uansett…

I dag laget jeg meg en nydelig salat til lunsj

Denne er superlett og lage, har masse smak, og er rett og slett bare helt nydelig

Her får du oppskriften

Hakk opp salat 

Litt agurk

Litt fetaost, og oljen fra fetaosten

Litt fenalår

Litt rødløk

Litt cantaloupe melon

Salte peanøtter

Disse er innafor, og du kan kjøpe de på Europris

Bland sammen og nyyyyt! 

#salat #mat #blogg #lavkarbo