Du har sikkert hørt det før

folk som sier..

” Dette vet jeg ALT om”

Hvorfor sier man det? 

Det er egentlig helt tullete når man tenker over det,..

dessuten så er det jo en blank løgn! 

Det finnes faktisk ikke et eneste menneske i hele verden  som vet ALT om noe!

Man kan vite litt, eller ha mye erfaring om et spesielt tema, en sykdom, en tilstand, eller ja,.. hva som helst, men…  lets face it.

Ingen vet ALT om noe,

så slutt med det! 

Jeg jobbet engang for Statsadvokaten i Oslo,

ja,. jeg passet barna hennes, som en slags Au-pair bare at det var i Norge.

praktikant heter det vel.

Jeg var 20 år, og husker at jeg så veldig opp til henne,

nettopp fordi hun hadde den posisjonen hun hadde. 

-hun kunne si ting som..

“Det er mye jeg ikke vet”

eller….

“Dette kan jeg lite om”

Men så etter å ha snakket med henne om det en stund , så viste det seg at hun kunne mye om det.

 Aldri kom hun med dette dumme uttrykket

“dette vet jeg ALT om “

Hvis man går rundt i livet å tror at man er utlært,

eller at man vet ALT om noe, må man tenke seg litt om. 

Det avslører egentlig bare hvor lite man faktisk vet,

og dessuten…

Jeg personlig mister iallefall fort respekten for mennesker som bruker dette uttrykket…

Et annet uttrykk jeg har tenkt mye på er dette..

” Jeg skal banke eller skremme livsskiten UT av deg”

altså..? Hæ? nei!..?

Folk sier jo dette når de er sinte ikke sant..!?

altså dette skal liksom være en eller annen form for trussel, eller straff..??

Hvordan kan det å få banket livsskiten UT av seg være negativt?

Det må da være utelukkende positivt..!?

Tenk så deilig da. 

tenk å få banket eller skremt livsskiten UT av seg

Jeg vet litt om livs skit jeg altså..  

jeg vet ikke ALT om det,

 Men jeg er ganske sikker på at den bestandig har blitt  banket  eller skremt INN i meg!

……

Så er det et annet ord man bruker veldig ofte,

et ord jeg mener vi absolutt kan slutte å bruke.

og det er ordet Burde..

vi tenker ikke over det,

men dette ordet er utelukkende negativt!

Når vi skal gi et velmenende råd for eksempel..

og sier .. du BØR  gjøre ditt, og du BØR gjøre datt

så legger vi enda en bør på et menneske.

Hvorfor ikke heller si

du KAN gjøre ditt, og du KAN gjøre datt.. 

Det er mye mer lystbetont,..

Hvis et menneske KAN gjøre noe, så har det et valg ikke sant.?

du KAN gjøre det hvis du vil.

Du BØR ikke gjøre det..

Hvis du BURDE  gjøre noe, så må du liksom gjøre det,

du BURDE gjøre det, hvis ikke er du liksom et dårlig menneske.

Men hvis du KAN gjøre det så har du et valg.

Da bestemmer du selv

Det er ikke noe som legges på deg, som en byrde. 

For det er nettopp slik jeg opplever  dette ordet. 

som en byrde. 

En byrde som legges på et menneske som i utgangspunktet hadde nok å bære på fra før.

Så min konklusjon er :

Bytt ut ordet BØR og BURDE, med KAN og KUNNE

Slutt å si du vet ALT om noe, for det gjør du ikke….

Og hvis du skulle få lyst til å banke eller skremme livsskiten ut av noen, så kan du godt begynne med meg!

 

😊

 

Ha en fin fin dag! 

 

 

 

Ja dere! Jeg er hjemme igjen etter noen ekle dager på sykehuset

Jeg er ikke i super form, men det går fremover

Kvalmen sitter igjen, og hevelsene har ikke gitt seg, men hodepinen er heldigvis borte! 

Egentlig fikk jeg ikke så mye svar, men jeg trøster meg med at jeg er grundig undersøkt, og at de ikke fant noe farlig.

Svulsten i hjernen følges opp, men den er heldigvis godartet så det er ikke noe jeg bekymrer meg for. 

Om den må fjernes får jeg mer klarhet i etterhvert. 

Det beror på om den vokser, eller det blir funnet noe de ikke liker.

Nå ville jeg egentlig bare titte innom for å oppdatere dere, og for å få takket alle sammen for fine meldinger, bønner, og tanker. 

Tusen takk! 

Hva skulle jeg gjort uten dere! 

🥰

 

Den ketsjupen vi kjøper i butikken inneholder ofte mye sukker, og kan dessuten ha spor av gluten

Derfor er det genialt å kunne lage sin egen 

Jeg viser deg hvordan!

 😊

 

Du trenger

1/2 gul løk

1 fedd hvitløk

400 gram knuste hermetiske tomater

2 ss tomatpure (landlord sin har minst karbo)

2 ss soyasaus

3 ss sukrin gold

1/2 ts pepper

2 ss rapsolje

1/2 dl klar eddik 7%

 

 

Slik gjør du 

Hakk opp gul løk, og hvitløk 

 

 

varm opp rapsoljen i en kjele,

tilsett gul løk og fres den blank

 

 

tilsett hvitløken

 

 

surr løkene sammen i et par minutter, og tilsett tomatpure

 

 

bland godt

 

 

hell over knuste tomater, soyasaus, eddik, pepper, og sukrin gold

 

 

la dette småkoke i ca 30 minutter uten lokk, og pass på at det ikke brenner seg i bunnen, etterhvert vil den tykne.

Hell så blandingen over i en mikser, eventuelt bruk en stavmikser, og mos dette godt sammen 

 

 

Når ketsjupen er ferdig heller du den over på et glass/krukke med lokk.

Jeg bruker et Norgesglass

 

 

Denne oppbevares i kjøleskap, og er holdbar i flere uker.

Denne egner seg også godt til frysing, om du vil lage mye når du først er i gang.

Sånn!

Da er det bare å kose seg.

God middag!

 

opprinnelse fra “Om helse”

Følg bloggen videre på facebook  og Instagram 

 

 

 

 

 

 

 

Ja vel…

Lykken over at alle prøver var fine varte i ca 12 timer

Da jeg våknet fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta en ny MR av hodet, da de hadde funnet en utposning som måtte sjekkes nærmere

“Ikke vær redd før vi vet noe mer” sa de

Ikke vær redd

Jeg ble sittende å lure på hvordan dette ville være for andre mennesker

selv synes jeg veldig mange er lettskremte over filleting

og at jeg selv ikke bryr meg om noe som helst

Ikke før jeg vet det er noe å bry seg om iallefall

Jeg har selvfølgelig skjønt at det er jeg som ikke er normal, at det ikke er normalt å være nummen til sånt

eller nesten apatisk

sikkert fordi det har skjedd så mye med meg og kroppen min at jeg har meldt meg litt ut

skrudd av følelsene rett og slett

og at det er høyst uvanlig å ikke bli redd

ikke vær redd

jo

Nå ble jeg redd

selvfølgelig ble jeg redd

hva med barnet mitt tenkte jeg

Skal jeg dø 

skal jeg ha kreft nå

er det det som er det neste

kreft i hjernen

skal jeg bli helt surrete i hodet og ikke kjenne igjen mine nærmeste som en annen dement person?

også håret mitt..

skal jeg miste håret mitt

ja, jeg vet det

det er tullete

men det tenkte jeg faktisk på

i en verden hvor jeg tenkelig kunne ha kreft i hodet, så ble jeg nesten mer redd for å miste håret enn å miste livet..

Det er lov å le

Etter vel gjennomført MR ble de tre timene det var å vene på prøvesvar nesten de lengste i mitt liv

jeg ville ha et svar

men samtidig ikke

å tenk om jeg ikke hadde blitt innlagt nå

da ville de aldri oppdaget dette

er alt så tilfeldig?

er det så tilfeldig, at ting bare kan spre seg uten at vi merker det?

Da de tre  timene endelig var gått kom det en lege inn til meg

” nå skal du høre, sa han å satte seg ned i en stol ved sengen min.

“vi har funnet en tumor i hodet ditt”

Det sank i meg

” Denne er godartet, men vi må følge med på den, og den må scannes på nytt igjen senere”

Jeg vet ikke

men jeg må lete lenge og vel før jeg kan huske å ha kjent på en sånn lettelse før noen gang

 allikevel ble jeg litt irritert

 ” Det var godt”

svarte jeg

“men ikke se så alvorlig ut neste gang du kommer med en gledelig nyhet” 

 

Men dere! 

heldigvis

ingen kreft

ingen død

og du

jeg får beholde håret mitt

😂

 

For fire dager siden våknet jeg med store hevelser i ansiktet, jeg tenkte jeg sikkert hadde spist eller vert borti noe som hadde gitt meg en allergisk reaksjon, og at det ville gå over like fort som det kom.

Det ga seg litt utover dagen, men var likevel tydelig å se.

Neste dag var det på samme måte

Også neste, og neste.

Den fjerde dagen våknet jeg med en så kraftig hodepine at jeg ble liggende i sengen til klokken var over tre på dagen,

Jeg var kun ute av sengen for å spy, jeg tålte ingen lyder uten å måtte brekke meg.

Jeg tålte heller ikke lys, og ble liggende i sengen med solbriller på!

Da jeg omsider klarte å bevege meg litt ut , ringte jeg legevakten

Jeg fikk komme inn med det samme, og ble grundig undersøkt.

Jeg var hos legen i nesten tre timer

( Ja hun var grundig )

Hun ringte til slutt sykehuset da hun var usikker på hva dette kunne være for noe.

De bestemte seg for å avvente å se, og at jeg måtte ringe med det samme hvis det ble verre, eller ikke ville gi seg.

Hun gav meg noe smertestillende, og sendte meg hjem med medisiner, og kvalmestillende.

Vel hjemme og lykkelig over at jeg fikk være hjemme så ringer telefonen

 

” Jeg tror jeg har gjort en feil ” hørte jeg i den andre enden.

” Jeg snakket med en kollega om deg, og han mener bestemt at du skal legges inn i dag, da han frykter hjerneblødning, dessuten er det Monicha Winther, hadde han sagt, og med henne tar vi ingen sjanser” 🙈

Sååååå, da var det bare å pakke den altfor velkjente sykehusbagen, og reise tilbake til altfor kjente trakter hvor alle kjenner meg, og vet hvem jeg er.. 🙈

Så nå er jeg her igjen da, i en sykehusseng, med veneflon, og velkjente og høyt hatede lukter og lyder.

Jeg har nå vært igjennom utallige prøver

 

CT, og MR av hodet ( kan ta MR likevel hvis du kjenner meg og reagerte på det )

Masse blodprøver, undersøkelser, og alt som hører med.

Hjerneblødning er et skremmende ord,

enda litt mer skremme enn hjerteinfarkt faktisk

Men det har jeg jo hatt, og det henger jo sammen, dessuten er det min kropp, så hvorfor ikke..🙈

Men jeg har faktisk ikke vært redd i det hele tatt.

Ikke for meg selv.

Men jeg blir bekymret for familien min, og for hvor ødelagt de må bli av all dramatikken som har vært rundt meg. ( For det har jo vært veldig mye)

Jeg merket det godt når sykepleierne og legene spurte om jeg var veldig redd.

Og jeg svarer

” Redd? Hvorfor skulle jeg være redd? ” 🙈🙈

Anyway…

Alle prøvesvar har vært helt fine, og alt alvorlig er nå utelukket!! ♥️

Så nå skal de bare finne ut av hevelsene, og få bukt med kvalmen, og smertene

Jeg vil bare si en ting

Mennesker med migrene har min fulle respekt!

Selv har jeg aldri vært plaget av hodepine noen gang.

Og kan ikke huske å ha hatt en sånn skallebank siden selvpåførte tømmermenn i russetiden!

Men dette her er det mest grusomme jeg har opplevd

Det er faktisk så ille når det står på, at jeg heller skulle være død!

Når du verker til du spyr, ikke tåler lyder, eller lys, nei fyttikatta så grusomt.

Nå er jeg godt smertelindret og håper de finner ut hva dette kommer av, og at jeg snart får reise hjem!

Jadda… Alltid drama fra denne jenta! 

Ha en nydelig dag, og ta godt vare på hverandre! ♥️

 

Oooh folkens! 

 

Her ble det hjemmelaget Sjokolade 

og dette er noen himmelske greier altså

Og det beste av alt,

den er lavkarbo, sukkerfri, glutenfri, og kan nytes med god samvittighet!

 

Jeg viser deg hvordan du lager den! 

 

Bunn

250 gram salte peanøtter

60 gram sukrin sirup

50 gram meierismør

1 liten klype salt ( jeg bruker maldon)

 

karamell

150 gram fibersirup gold/sukrin sirup

3 ss finesse/tagatesse

1 ts vaniljepulver

1 1/2 dl kremfløte

50 gram smør

 

Topping

 

100 gram sukkerfri sjokolade

50 gram hakkede peanøtter

 

 

slik gjør du!

 

Finn frem en liten langpanne/ildfast form

ha 200 gram peanøtter i en blender/kvern og mal peanøttene til mel

(Jeg bruker disse, kjøpes på Europris/Eurospar og inneholder kun 5gr karbo pr 100gr)

ha 60 gram sukrin sirup og 50 gram smør en gryte og varm opp til det begynner å koke.

Ta gryta av platen og bland dette sammen med peanøttene du malte, tilsett en klype salt og bland godt

Ha bakepapir i formen du vil bruke, og bre peanøtblandingen utover.

sett dette kaldt.

 

 

KARAMELL

 

Ha finesse/tagatesse, smør, kremfløte, fibersirup gold/sukrin sirup og vaniljepulver i en gryte.

bland dette sammen og kok opp.

 

 

karamell tar litt tid å lage, så du må regne med ca 30 min.

du vil merke når den er ferdig på tykkelsen.

den vil se ca slik ut

 

 

Hell karamellen over peanøttbunnen

 

 

Bre karamellen utover bunnen

 

 

Ha peanøtter over karamellen, og trykk de litt nedi

 

 

Sett dette kjølig igjen

 

Toppingen

 

Ha 100 gram sjokolade i en bolle.

 

 

Jeg brukte halvt om halvt med mørk og lys sjokolade av denne typen

 

Smelt sjokoladen over vannbad.

 

( ha en gryte/bolle med varmt vann under, og sett bollen nedi vannet. Hold fast bollen, rør og pass på at du ikke får vann oppi sjokoladen )

 

Hell sjokoladen over, og strø hakkede peanøtter på toppen

 

 

Da er det bare å sette dette kaldt igjen. Gjerne over natten hvis du klarer å vente!

 

 

Del sjokoladen opp i ønskede biter, og nyt!

 

Denne blir laget flere ganger her i huset, det er sikkert!

 ( Ca 0,5 karbo pr bit avhengig av størrelse så klart )

(Oppskriftens opprinnelse Snickers meglerfru )

 

Fortsett å følge bloggen på facebook og Instagram 

 

 

♥

Jeg ser på klokka ,

den er fem.

klokka er fem om morgenen, og jeg har vært våken i to døgn.

Men nå føler jeg meg ikke trøtt lenger,

nå er jeg bare i oppløsning.

Det kjennes som at jeg ikke orker mer.

Men det må jeg.

Jeg er nødt til å orke

Å ikke orke er ikke et alternativ,

det vet jeg jo,

men det visste du også,

vi snakket mye om det,

du og jeg,

om å ikke orke,

ikke orke å leve med smerter

ikke orke å holde ut et vanskelig liv,

ikke orke å våkne med hylende smerter i kroppen,

ikke orke å leve med dem om dagen,

ikke orke å sovne med dem,

Drømme med dem

ikke orke livet

ikke orke

vi snakket mye om det,

det husker du

jeg vet det ikke er et alternativ å gi opp,

Men det visste også du.

du visste det så veldig godt.

men du gav opp allikevel.

Og jeg forstår deg,

jeg forstår deg så inderlig godt.

jeg forstår deg hver eneste dag,

men å gi opp er ikke et alternativ,

Og det er derfor jeg er her,

Jeg må være her til livet selv bestemmer at jeg ikke skal være på jorden mer.

Så jeg kan ikke gi opp,

fordi det ikke er et alternativ

Og fordi jeg vet at gleden kommer tilbake,

selv når man lever med smerter,

så kommer gleden tilbake.

Den komme alltid tilbake

Det ville den gjort

også for deg

Nå drømmer jeg om deg.

Før gruet jeg meg til å sovne,

Men nå gruer jeg meg til å våkne.

vanligvis når jeg sover har jeg mareritt,

vanvittige mareritt,

ofte handler det om å være innesperret i et torturkammer,

hvor jeg blir slått og

skjært i med kniver,

eller saget i med motorsag,

jeg dør aldri i disse drømmene

selv om det er det eneste jeg ønsker

Jeg har alltid et vanvittig sterkt døds ønske

et ønske om at de endelig skal klare å ta livet av meg,

hvem de nå er disse som torturerer meg i drømmen

men jeg får liksom ikke dø

jeg får ikke fred,

det bare fortsetter og fortsetter inn i det uendelige.

jeg kan våkne gjennomsvett, og gråtende

Og i full panikk.

Men så skjønner jeg at det er smertene som spiller meg et puss

Og er glad for at det bare var en drøm.

Men jeg er utslitt,

Og tappet for krefter,

Mer trøtt og uopplagt enn da jeg la meg.

Utslitt,

selv om jeg har sovet.

Fordi jeg ikke får fred.

Jeg synes det er vanskelig når kroppen aldri klarer å slappe av,

Å vite at jeg aldri skal føle noe velvære i kroppen mer,

det er et tap,

Og det er en sorg.

livet er tatt ifra meg på et vis,

Og jeg får ikke fred i søvne en gang.

Dette er virkeligheten,

Dette er min virkelighet.

Nå i det siste har jeg allikevel fått fred fra disse tortur drømmene.

Nå drømmer jeg om deg.

det er vel en uke siden det startet nå,

siden du begynte å komme til meg i drømmene,

hver eneste natt så kommer du.

så nå er det endelig fint å sove.

Det er fint fordi da er jeg endelig sammen med deg.

Men marerittene slipper jeg likevel ikke.

For nå er marerittet omvendt,

nå er det et mareritt å være våken,

grusomt å våkne å være takknemlig,

og lykkelig over at jeg har deg hos meg igjen.

Men så går det noen sekunder også husker jeg at du ikke er her.

du er borte og jeg får aldri se deg mer.

Det har gått noen år siden du var hos meg i drømmene,

det var en periode like etter du døde at du kom til meg hver eneste natt

så ble du borte,

men nå er du tilbake igjen,

Så jeg gruer meg ikke lenger til å sovne,

jeg gleder meg

for da kommer du,

og jeg takker deg for det

da kan jeg endelig snakke med deg igjen,

jeg kan le med deg igjen,

jeg kan holde rundt deg igjen

Jeg bare orker ikke å våkne med denne grusomme følelsen flere ganger,

For den sitter der hele dagen.

Sorgen over at du ikke er her

du er faktisk borte.

Det er mulig jeg er treg i oppfattelsen,

men det har ikke gått skikkelig opp for meg før nå ,

At du faktisk er borte.

Men jeg tror ikke jeg har klart å kjenne på det før,

ikke orket å erkjenne at du er død.

Jeg la et stort svart lokk over sorgen da du døde.

For jeg hadde ingen rundt meg å sørge sammen med.

når et menneske dør har man vanligvis mennesker rundt seg å sørge sammen med,

Da pappaen til barnet mitt døde var det på samme måte,

på grunn av situasjonen stod jeg utenfor.

jeg måtte bære den sorgen alene,

Men det går faktisk ikke,

jeg tror ikke noen mennesker kan klare det.

Uten at noe blir ødelagt inni seg.

Så mistet jeg min beste venninne, og

Igjen sto jeg alene,

Jeg sørget over henne alene,

vi hadde ingen felles venner,

Og hun bodde langt unna,

og jeg var alene igjen.

også..

døde du

Jeg vet ikke hvor mange man klarer å miste av de som står en helt nærmest

uten å “ta skade av det”

men man kan klare mye,

så lenge man har mennesker rundt seg som står i samme situasjon,

man er som regel tross alt ikke alene

man har folk rundt seg, folk som stiller på,

som står sammen,

som vil en godt,

som hjelper deg igjennom.

som redder deg.

Men jeg var alene,

Jeg hadde ingen å sørge sammen med.

Jeg har knapt vært på graven,

kun et fåtall ganger,

bare en gang etter at steinen kom opp faktisk

“snakk med den døde”

sier mange,

“gå på graven å snakk med han”

Men jeg kan ikke snakke til en stein,

det er uvirkelig,

og for meg er det bare en stein med navnet ditt på.

og du er ikke der uansett, du er et helt annet sted.

Og du kan ikke høre meg,

så hva hjelper det? Så jeg skriver heller til deg,

jeg vet du ikke kan lese det.

Men allikevel.

Det er jo skrive jeg alltid gjør

Du kommer til meg i drømmen,

så jeg vil bare sove,

Bare sove hele tiden

Ikke våkne med den grusomme taps følelsen

eller sorgen som nå har kommet til meg med full styrke

helt sånn nådeløst og uten forvarsel

Og jeg var ikke forberedt.

så nå får jeg ikke sove,

jeg får ikke sove fordi disse drømmene har gitt meg en bunnløs sorg,

jeg bærer den med meg konstant hele dagen.

Og nå får jeg ikke sove.

Men jeg vil bare sove,

jeg vil sove å være sammen med deg

Og jeg vil ikke våkne.

Jeg vil sove

jeg vil bare sove.

 

 

♥

Jeg ser på klokka ,

den er fem.

klokka er fem om morgenen, og jeg har vært våken i to døgn.

 

Men nå føler jeg meg ikke trøtt lenger,

nå er jeg bare i oppløsning.

 

Det kjennes som at jeg ikke orker mer.

 

Men det må jeg.

Jeg er nødt til å orke

Å ikke orke er ikke et alternativ,

det vet jeg jo,

men det visste du også,

vi snakket mye om det,

du og jeg,

om å ikke orke,

ikke orke å leve med smerter

ikke orke å holde ut et vanskelig liv,

ikke orke å våkne med hylende smerter i kroppen,

ikke orke å leve med dem om dagen,

 ikke orke å sove med dem,

Drømme med dem

ikke orke livet,

ikke orke et liv uten kvalitet.

vi snakket mye om det,

det husker du

jeg vet at det ikke er et alternativ å gi opp,

det visste også du.

du visste det veldig godt.

men så gav du opp allikevel.

Og jeg forstår deg,

jeg forstår deg så inderlig godt.

jeg forstår deg hver eneste dag,

men å gi opp er ikke et alternativ, 

Det er derfor jeg er her,

og jeg må være her til livet selv bestemmer at jeg ikke skal være på jorden mer.

Så jeg gir ikke opp,

fordi det ikke er et alternativ og Fordi jeg vet at gleden kommer tilbake,

selv når man lever med smerter,

så kommer gleden tilbake.

Det ville den gjort også for deg

 

Nå drømmer jeg om deg.

 

Før gruet jeg meg til å sovne,

Men nå gruer jeg meg til å våkne.

vanligvis når jeg sover har jeg mareritt,

vanvittige mareritt,

ofte handler det om å være innesperret i et torturkammer,

hvor jeg blir slått og 

skjært i med kniver,

eller saget i med motorsag,

jeg dør aldri i disse drømmene

selv om det er det eneste jeg ønsker

Jeg har alltid et vanvittig sterkt døds ønske

et ønske om at de endelig skal klare å ta livet av meg,

hvem de nå er disse som torturerer meg i drømmen

men jeg får liksom ikke dø

jeg får ikke fred, 

det bare fortsetter og fortsetter inn i det uendelige.

jeg kan våkne gjenomsvett, og gråtende,

Og i full panikk.

 

Men så skjønner jeg at det er smertene som spiller meg et puss

Og er glad for at det bare var en drøm.

Men jeg er utslitt,

Og tappet for krefter,

Mer trøtt og uopplagt enn da jeg la meg.

 

Utslitt,

selv om jeg har sovet.

Fordi jeg ikke får fred.

 

Jeg synes det er vanskelig når kroppen aldri klarer å slappe av,

Å vite at jeg aldri skal føle noe velvære i kroppen mer,

det er et tap,

Og det er en sorg.

livet er tatt ifra meg på et vis,

Og jeg får ikke fred i søvne en gang.

 Dette er virkeligheten,

Dette er min virkelighet. 

 

Nå i det siste har jeg allikevel fått fred fra disse tortur drømmene. 

 

Nå drømmer jeg om deg.

 

det er vel en uke siden det startet nå,

siden du begynte å komme til meg i drømmene,

hver eneste natt så kommer du.

så nå er det endelig fint å sove.

Det er fint fordi da er jeg endelig sammen med deg.

Men marerittene slipper jeg likevel ikke.

For nå er marerittet omvendt,

nå er det et mareritt å være våken,

grusomt å våkne å være takknemlig,

og lykkelig over at jeg har deg hos meg igjen.

 

Men så går det noen sekunder også husker jeg at du ikke er her.

du er borte og jeg får aldri se deg mer. 

 

Det har gått noen år siden du var hos meg i drømmene,

det var en periode like etter du døde at du kom til meg i drømmene,

så ble du borte,

men nå er du tilbake igjen,

Så jeg gruer meg ikke lenger til å sovne,

jeg gleder meg,

for da kommer du ,

da kan jeg endelig snakke med deg igjen,

jeg kan le med deg igjen,

Jeg bare orker ikke å våkne med denne grusomme følelsen flere ganger,

For den sitter der hele dagen.

Sorgen over at du ikke er her

du er faktisk borte.

 

Det er mulig jeg er treg i oppfattelsen,

men det har ikke gått skikkelig opp for meg før nå ,

At du faktisk er borte.

Men jeg tror ikke jeg har klart å kjenne på det før,

ikke orket å erkjenne at du er død.

Jeg la et stort svart lokk over sorgen da du døde.

For jeg hadde ingen rundt meg å sørge sammen med.

når et menneske dør har man vanligvis mennesker rundt seg å sørge sammen med,

 Da pappaen til barnet mitt døde var det på samme måte,

på grunn av situasjonen stod jeg utenfor.

jeg måtte bære den sorgen alene,

Men det går faktisk ikke,

jeg tror ikke noen mennesker kan klare det.

Uten at noe blir ødelagt inni seg.

Så mistet jeg min beste venninne, og

Igjen sto jeg alene, 

Jeg sørget over henne alene,

vi hadde ingen felles venner,

Og hun bodde langt unna,

og jeg var alene igjen.

 

Også døde du.

 

Jeg vet ikke hvor mange man klarer å miste av de som står en helt nærmest

 uten å “ta skade av det”

   men man kan klare mye,

så lenge man har mennesker rundt seg som står i samme situasjon,

 man er som regel tross alt ikke alene

man har folk rundt seg, folk som stiller på,

som står sammen,

som vil en godt,

som hjelper deg igjennom.

som redder deg. 

 

Men jeg var alene, 

Jeg hadde ingen å sørge sammen med. 

Jeg har knapt vært på graven,

kun et fåtall ganger,

bare en gang etter at steinen kom opp faktisk

“snakk med den døde”

sier mange,

“gå på graven å snakk med han”

Men jeg kan ikke snakke til en stein,

det er uvirkelig,

og for meg er det bare en stein med navnet ditt på.

og du er ikke der uansett, du er et helt annet sted.

Og du kan ikke høre meg,

så hva hjelper det? Så jeg skriver heller til deg,

jeg vet du ikke kan lese det.

Men allikevel.

Det er jo skrive jeg alltid gjør

 

 Du kommer til meg i drømmen,

så jeg vil bare sove,

Bare sove hele tiden

Ikke våkne med den grusomme taps følelsen

eller sorgen som nå har kommet til meg med full styrke

helt sånn nådeløst og uten forvarsel

 

 Og jeg var ikke forberedt.

så nå får jeg ikke sove,

jeg får ikke sove fordi disse drømmene har gitt meg en bunnløs sorg,

jeg bærer den med meg konstant hele dagen.

Og nå får jeg ikke sove.

Men jeg vil bare sove,

jeg vil sove å være sammen med deg

Og jeg vil ikke våkne. 

 

Jeg vil sove

 

jeg vil bare sove. 

Det er snart påske, og i den forbindelse har jeg laget endel pynt som jeg tenkte jeg ville dele med dere 

kanskje det finnes flere kreative sjeler der ute som kan få noen ideer fra dette.

uansett..

det første jeg laget var denne “påskekarusellen”

Og slik gjorde jeg det.

 

 

Jeg kjøpte denne cupcake/muffins karusellen og “pimpet” den opp.

Det ferdige resultatet kan du selvfølgelig bruke til cupckakes om du vil

jeg laget noen egg, og fylte den med disse

 

 

                                                                                              Slik ser den ut uten pynt

 

 

Jeg kjøpte bling bånd på Nille

 

 

så målte jeg rundt stengene for å se hvor mange bling jeg måtte ha for å nå rundt

 

 

så er det bare å klippe til lengde og antall bling

 

 

Når alle blingene var limt på ( jeg brukte limpistol) limte jeg på noen gull perler her og der

 

 

 

eggene er hvite isoporegg kjøpt på Panduro

jeg festet en pinne under eggene typ cakepop pinner og satte de ned i oasis, slik står de stødig under maling, og tørking, og du kommer til rundt hele egget

Noen av eggene malte jeg med farge.

 

 

så lakket jeg de med klar blank lakk etter de var tørket

 

 

Noen av eggene ville jeg pynte med glitter, disse malte jeg først med denne limen, men all type hobbylim kan brukes

 

 

 

så drysset jeg glitter over, og lot de tørke

 

 

 

de malte eggene pyntet jeg med stener og annen pynt, dette får du kjøpt hos paduro, eller andre butikker som selger hobbyutstyr

 

 

 

 

Noen av eggene skrev jeg på med glitterlim, pynten ble festet på med limpistol

 

 

 

Når alle var ferdig tørket satte jeg de oppi stativet

knyttet på en gul sløyfe, og satte noen fugler på toppen.

 

 

 Det lekre påskeegget i gull  finner du HER 

 

Selv ble jeg veldig fornøyd! litt annerledes, og ikke noe alle har. Hva synes dere?

 

FØLG MEG VIDERE PÅ FACEBOOK HER   OG INSTAGRAM HER

DU KAN OG FØLGE BLOGGEN DIREKTE HER

 

 

 

God Lørdag folkens!

Her lukter det sjokoladekake i hele huset!

Gleder meg stort til å se hvordan dagens baketest kommer ut!

Det er helg,

og da er det lov å kose seg litt <3 

 

Blir dette vellykket skal jeg selvfølgelig dele oppskriften med dere!

 

 

 

jeg er akkurat ferdig med å lese et langt brev fra en av dere, 

tenk at noen av dere har jeg “kjent” i fire år! 

 

Mange av dere føler at dere kjenner meg,

og jeg føler det samme for flere av dere

 

Jeg har vært ganske personlig her på bloggen, 

ikke bare personlig,

men veldig privat. 

 

dette er ikke noe som anbefales,

men jeg bestemte meg tidlig for å være det. 

 

Og det måtte jeg jo nesten,

skulle jeg fortelle dere min historie. 

 

Når man starter med det innerste inne,

så blir man jo dessuten kjent med hverandre på en helt annen måte enn hva man ellers ville blitt, 

 

man starter litt i feil ende på en måte

går rett inn i det innerste med en gang. 

 

veldig skummelt,

men jeg har aldri angret. 

 

jeg har fått lov til å følge deres liv,

og dere har fått biter av mitt

 

Ikke bare har det vært til god terapi for meg selv,

men jeg har også fått lov til å være noe viktig for andre, 

og jeg takker dere for det! 

 

Takk for at dere deler det jeg legger ut

kommer med tilbakemeldinger

og egne erfaringer

dere er virkelig superfine! 

tusen tusen takk! <3