Jeg hadde fått en oppgave til neste gang

jeg skulle skrive et brev til han

overgriperen kalte hun han

overgriper

det var et merkelig ord

å begripe noe hadde jeg hørt om

men overgriper

jeg likte ikke det ordet

hun fikk det til å høres ut som han var en bra mann

bedre enn meg

visste mer liksom

begrep mer

Du skal ikke sende det sa hun

bare skriv det

behold det selv

riv det i stykker

eller gi det til meg

jeg tror det vil være Terapeutisk for deg

 

jeg var 12 år

jeg visste ikke hva terapeutisk var for noe heller

men det var et fint ord

jeg likte det

det var et voksent ord

det hørtes viktig ut

Og veldig veldig klokt

så jeg lot som om jeg forstod det

at jeg skjønte betydningen av det

 

-Du har gått til meg en stund nå sa hun 

 og det tok lang tid før du begynte å si noe 

husker du det?

at du bare kom hit å ikke sa et eneste ord?

jeg hadde nikket bekreftende

selvfølgelig husket jeg det

jeg hadde aldri gått dit for min egen del

fordi jeg ville det selv

fordi det skulle hjelpe meg

jeg gikk dit fordi jeg måtte gå dit

fordi de voksne hadde bestemt det

for at andre skulle slappe av

tro at det var et håp 

tro at jeg skulle få det bedre

for at andre skulle ha det bra 

-Men når du først begynte å si noe fortsatte hun 

så merket jeg at du var veldig flink til å uttrykke deg

du er veldig beskrivende

og veldig moden

 

overgriper

uttrykke

terapeutisk

beskrivende

Moden

 

jeg pugget ordene i hodet 

og skrev de ned når jeg kom hjem

ord jeg ikke forsto

jeg visste jeg var annerledes

unormal

og sikkert veldig dum

 så det var viktig å lære hva ordene betydde

så jeg kunne skjule hvor dum jeg var

 -Det er positivt sa hun

at du er flink til å uttrykke deg

da får du det ut

alle tanker

alle følelser

så slipper du å gå med det alene

jeg syntes hun var dum

hun forvirret meg

brukte ord jeg ikke forsto

-Du skriver dagbok fremdeles?

Jeg nikket igjen

-Jeg vil at du skal skrive et brev gjentok hun

skriv et brev til han

Jeg husker at jeg syntes det var en dårlig ide

At det var dumt å skrive et brev til noen uten å sende det

egentlig det dummeste jeg hadde hørt

men siden det var Terapeutisk

og fordi jeg likte det ordet

et voksent og viktig ord som jeg ikke forsto

så gjorde jeg det

jeg skrev det samme dagen

 jeg satte meg ned for å skrive

jeg skrev et terapeutisk brev

til mannen jeg hatet

til han jeg ønsket å drepe

inderlig og intenst ønsket jeg det

 at han skulle dø

at han skulle lide

dø sakte

være redd

kjenne smerte

veldige smerter

havne i helvete å brenne til evig tid

 og lide for alltid

svarte tanker fra en jente på 12 år

jeg husker de var tunge å bære

men jeg skrev brevet

 og jeg gråt mens jeg skrev det

la det i en konvolutt

gav det til damen på ppt

og fikk det tilbake

22 år senere..

(brevet er flettet inn i boken)

 

Det gikk sånn

TIL…

 

Jeg prøver å skrive et brev til deg

men jeg vet ikke hva jeg skal kalle deg

Det du skal være for meg

det er du ikke

så jeg orker ikke å skrive det

 jeg vil ikke si det heller

jeg hater navnet ditt

så jeg orker ikke å skrive det heller 

eller å si det

jeg orker ikke tenke på det engang

så jeg begynner sånn

 

Til et Gråskinn, En feig faen

 

Du skulle tatt meg på fanget

strøket meg over håret

kysset bort mine tårer

beskyttet meg

og elsket meg

plastret mine skrubbsår

ønsket meg velkommen, og vært stolt av meg

Men du tok meg aldri på fanget

strøk meg aldri over håret

du kysset ikke bort mine tårer

 du passet ikke på meg

eller plastret mine sår

du lot meg blø

du dro meg etter håret

kjørte rundt med meg i fylla

og kalte meg en liten fristerinne

du gjorde alt vondt og vanskelig

du er en grusom mann

en som jeg bare hater

Og som har prentet i meg all ondskap som finnes i verden

hvor alt er bare svart

 og alt er bare hat

jeg skulle vært stor nå

men det er jeg ikke

og det er din skyld

jeg er ikke stor

Jeg er liten

jeg er en liten jente 

med en gråt i blikket

som aldri fikk leve ut

men som ble kvalt i fødselen fordi det var upassende for deg

jeg skulle vært stor nå

men jeg er bare liten

og jeg er redd hele tiden

jeg er en liten jente

som går med innbitte små barneskritt

på en syltynn is

med lommene fulle av murstein.

 

Du kan følge bloggen videre på Facebook   HER  og Instagram HER