JEG ER LEI MEG FOR AT DU OPPLEVER ( fortsettelse på ” løp” )

Du kunne nok ikke løpt den gangen Jeg skulle gjerne ønsket at du kunne det

Men du løper nå gjør du ikke?

Det kan jeg dessverre ikke svarte jeg

Kroppen min er ødelagt

Jeg lo

Nå gjør du det igjen sa hun

Hva da?

Du løper Bruker humor Du flykter

Jeg vet det.. Uten humor hadde jeg ikke levd i dag

Men jeg skjønte jo hva du mente

At jeg løper At jeg flykter

Jeg har flyktet hele livet Men jeg kan ikke løpe fra meg selv

Lukk øynene sa hun

Nei

Jeg orker ikke det der

Kanskje engang

Men jeg er ikke klar for det der

Ikke nå

Hvorfor ikke det ville hun vite

Jeg kan ikke, og jeg vil ikke gå i terapi poliklinisk Jeg kan ikke sitte her å gjennoppleve alle traumene For så å bli sluppet ut igjen i verden. I en verden hvor jeg må være sterk

I en verden hvor jeg må være mor

Veninne, datter, søster osv

For jeg vet ikke hva som skjer med meg da

Du av alle må da vel skjønne at det ikke går?

Du av alle må da skjønne at hvis jeg skal gjøre dette her, så må jeg være innlagt

Jeg må ha noen som kan ta imot meg når ting begynner å leve igjen

Når reaksjonene kommer

Kanskje det ikke skjer noe som helst

Men hva om det gjør det?

Hvem skal hjelpe meg da?

Nei sa hun bare.. Nå er det slik at vi gjør dette poliklinisk Vi har ikke slike tilbud som du ønsker deg.

Da kommer vi ikke lenger svarte jeg

For Norsk psykiatri har ikke kommet lenger

Jeg forteller deg hva jeg trenger

Jeg forteller deg det med klare ord hva jeg trenger for å klare å komme meg videre i livet

Jeg forteller deg hva jeg trenger for å kvitte meg med spøkelsene fra fortiden

Men du hører ikke etter

Og ikke skjønner du det heller

Dette jeg nå forteller deg er faktisk veldig viktig!

Men du hører meg ikke

Og du skjønner meg ikke

For du har kun tatt en utdannelse

Og du retter deg kun etter regler Regler som ikke fungerer

Og du mangler det viktigste av alt Livserfaring!

Jeg er lei meg for at du opplever det slik svarte hun

Jeg er lei meg for at du opplever at jeg ikke kan hjelpe deg slik du selv mener at du trenger det.

Hun så på klokken

Vi må dessverre avslutte nå Jeg har to barn jeg må hente i barnehagen om 30 minutter

Har du noe mer du vil si sånn på slutten av denne samtalen?

Ja svarte jeg

Jeg er lei meg for at DU OPPLEVER at du har to barn som du må hente i barnehagen.

Men ikke glem at det kun er DIN opplevelse, og ikke en sannhet!

Dessuten kommer jeg aldri tilbake hit, så ikke sett opp noen ny time til meg.

Hvorfor ikke det?

Fordi

Jeg har nulltoleranse for idioter!

Sa jeg før jeg reiste meg opp og smelte døren hardt igjen bak meg da jeg gikk.

LØP!!

 

Hvis vi skal gjøre dette må du lukke øynene sa hun

Jeg sukket tungt
Ville gråte
Jeg ville ikke
Men jeg måtte
Fordi hun sa det

Så jeg lukket øynene

Jeg ble kvalm

Redd

Livredd

Jeg visste ikke hva som kom til å skje

Jeg hadde ikke kontroll

Så jeg åpnet øynene igjen

Nei, sa hun

Lukk øynene

Jeg lukket de motvillig igjen

Du er trygg her
Bare hold øynene lukket

Nå er du liten

Du står utenfor huset hans

Hva tenker du?

Jeg svarte ikke

Hva ser du?

Jeg svarte ikke

Jeg taklet ikke følelsene som kom
Ville ikke føle noe
Ikke finne ord
Eller sette ord på det

Så jeg åpnet øynene igjen

Lukk øynene igjen sa hun

Jeg ristet på hodet
Begynte å gråte

Det er greit

Vi prøver igjen senere
En annen dag
Er det greit?

Nei svarte jeg

Ok, vi tar den samtalen en annen gang

Men i dag er du her
I dag er du voksen
Hva ville du sagt til den lille jenta i dag?

Jeg gråt enda mer

Før jeg svarte..

Løp!!