
jeg har blitt det mennesket som fikk meg til å gråte da jeg var yngre
den gamle damen som spiste alene på kafe
den gamle mannen som satt på en benk i parken og gråt
den ensomme som danset alene på dansegulvet
eller sto på tribunen og heiet uten noen ved sin side
den som tente et lys for seg selv på bursdagen sin

nå er jeg blitt det mennesket selv
mennesket jeg ikke klarte å se på da jeg var yngre
mennesket som knuste hjertet mitt
mennesket jeg aldri glemte
nå er det meg
selv om jeg ikke er så gammel enda
er jeg her nå
og selv om det finnes mennesker rundt meg
er jeg likevel alene
jeg er henne
jeg er han
den ensomme gamle
Det var meg.
2 kommentarer


Sterkt!
Jammen får du sagt det, Monicha!
Den serke rytmen i orda du skriv hamre i takt med hjerteslaga…
Velskrevet, ærlig og brutalt sagt om ensomhet.
🥰