den gamle damen som spiste alene på kafe
den gamle mannen som satt på en benk i parken og gråt
den ensomme som danset alene på dansegulvet
eller sto på tribunen og heiet uten noen ved sin side
den som tente et lys for seg selv på bursdagen sin
nå er jeg blitt det mennesket selv
mennesket jeg ikke klarte å se på da jeg var yngre
mennesket som knuste hjertet mitt
mennesket jeg aldri glemte
nå er det meg
selv om jeg ikke er så gammel enda
er jeg her nå
og selv om det finnes mennesker rundt meg
er jeg likevel alene
jeg er henne
jeg er han
den ensomme gamle
Det var meg.
8 kommentarer
Sterkt!
Jammen får du sagt det, Monicha!
Den serke rytmen i orda du skriv hamre i takt med hjerteslaga…
Velskrevet, ærlig og brutalt sagt om ensomhet.
🥰
Dette var virkelig hjerteskjærende vakkert skrevet. veldig fint Monicha👌❤️
🥰🥰
Ensomhet lar en person konfrontere sine indre dybder. Ofte går vi oss vill i folkemengder, men når vi er alene, kan vi virkelig finne oss selv.
Å være alene åpner døren til å finne indre fred og vende tilbake til seg selv. Selvfølgelig er det litt utfordrende, men ensomhet kan også være en prosess med å gjenoppbygge seg selv, og ut fra det du skriver, tror jeg du har blitt en sterk personlighet.
Så sant. 🥰
🥰
Siste kommentar her for du treffer meg fremdeles hardt med noen av ordene dine. Håper du får en bok tilslutt av alt du har skrevet. Du har virkelig en sterk historie og har levd lengre både med ensomheten, såvel som styrken i kroppen din til å kunne sitte alene og…skinne 😉😘 hehe, akkurat som den gangen jeg så / møtte deg. Den eneste gangen…!
Ha en fin sommer videre Monicha og håper jeg en annen gang/ sommerdag kan joine deg over en kaffekopp i Bergen! Idémyldring om du vil eller bare si hei igjen.
——–>>>> Linn Kavita ———>>>