(Utdrag fra dagbøker)
Jeg er 17 år
Og Livet er svart
Så svart at jeg ikke skjønner vitsen
Jeg orker ikke noe
Jeg er ikke med venner
og jeg er nesten ikke på skolen
Jeg kommer ikke til å bli gammel
Kanskje jeg dør i morgen
Jeg håper det
Men jeg kan ikke dø
for jeg tenker på mamma
og jeg tenker på min bror
Så jeg må leve
Men jeg vil ikke leve
Jeg er bare tvunget til å leve
For jeg kan ikke utsette min bror for at jeg dør
Og mamma har gjort så mye
Hun har sagt opp jobben sin
Og hun har solgt huset sitt
Og hun har flyttet hit til Molde
Fordi jeg går på skole her
Også er jeg nesten ikke på skolen
Hun har kjøpt et nytt hus her
Og skaffet seg en ny jobb
Alt for å være nær meg
For å redde meg
Så derfor kan jeg ikke dø
Men jeg vil bare dø
Men hvis jeg dør i morgen
Så går mamma til grunne
Så jeg er tvunget til å leve
Jeg må leve
For henne
Jeg har gått til psykolog
Men hun er en Idiot
Så jeg vil ikke gå til henne noe mer
Hun skulle ikke vært psykolog
Hun forstår ikke noe
Jeg prøvde å få hjelp av henne
Men hun kjeftet på meg
Så det blir ikke flere samtaler med henne
Jeg prøvde å åpne meg
Men hun kjeftet på meg
Så jeg er redd henne
Når hun kjefter
Så lukker jeg meg
Så det får bare bli der inni meg
For alt som ville ut
Det har hun skremt tilbake inn i meg
Så nå sitter det helt fast
Alt som var begynt å løsne
Alt jeg trenger å snakke om
Så det får bare bli der inni meg
Det er bedre sånn
Jeg får bære på det alene
Slik jeg alltid har gjort
Det er bedre sånn
Jeg vil ikke ha mer kjeft
Jeg vil ikke ha kjeft av en Idiot
Hvem kjefter på pasientene sine?
Hun er voksen
Og jeg er en redd jente på 17 år
Selv jeg skjønner at sånt ikke går an
Jeg går ikke tilbake til henne
Jeg snakker ikke med en Idiot
Kanskje går det over av seg selv
Hvis jeg bare holder det inne
Det går sikkert over
For så svart som det er nå
Sånn kan jeg ikke ha det
Det går sikkert over av seg selv
Hvis ikke må jeg dø
Men så kan jeg ikke det heller
Men livet er svart
Det er helt svart inni meg nå
Og jeg er bare søppel
……….
Livet gikk videre
Og jeg gikk
aldri tilbake til kjefte psykologen
Jeg var nå blitt 19 år
Jeg hadde lukket meg helt etter siste timen hos Idioten
Og jeg snakket ikke med noen andre heller
Sakte men sikkert så gikk livet videre
jeg hadde det bedre
på et vis
Jeg var akkurat ferdig med russetiden
Da jeg møtte en gutt under Molde Jazzfestival
Jeg hadde det bra
Jeg forelsket meg hodestups i den gutten
Jeg hadde “kjent” han i bare tre dager
Han var fra Asker
Langt unna meg
Men jeg klarte ikke å glemme han
Etter at han dro
Så jeg bestemte meg for at han skulle jeg ha
Så jeg fikk meg jobb i Bærum
også flyttet jeg dit
Fordi jeg skulle ha han
Og fordi jeg ville vekk fra Molde
Jeg hatet Molde
Det var ikke Molde sin skyld
jeg ville bare vekk
så jeg kunne slippe å støte på gamlekjæresten min hvilket som helst sted
Jeg ville vekk fra det
……….
For gutten i Asker var jeg kanskje bare en sommer flørt
Men det var han ikke for meg
Så jeg flyttet
Og jeg fikk han
Og han ble mitt livs store kjærlighet
Nå var jeg 19 år
og jeg tenkte
Det gikk over
det gikk over av seg selv
Alt det svarte inni meg var borte
Livet var godt
For når jeg endelig kom meg ut av dette mørke
så husker jeg godt at jeg tenkte
At så langt nede
Og så mørkt som det var for meg den gangen
Så svart kunne det aldri bli igjen
Men
Jeg tok feil
(Fortsettelse følger i morgen)
Instagram HER
Facebook HER
