Du sier…
Du er heldig
Du lever
Du ble ikke lam
Slik vi trodde
Du lever
Du er her
Du kan gå
Og du ble ikke
hjerneskadet
Slik vi trodde
Du lever
Du knuste ikke ansiktet
Du er heldig
Vær takknemlig
Du er vel takknemlig?
Det var ikke din tid
Det er en mening med at du er her
At du lever
Det er en mening med det
At du overlevde
Vær takknemlig
Du er vel takknemlig?
Det ville jeg vært
Jeg tenker…
Jeg har smerter
Syke smerter
Hele tiden
Hver eneste dag
Jeg våkner med dem
Og jeg lever med dem
Jeg sovner med dem
Og jeg drømmer med dem
Hver eneste natt
Jeg blir torturert
Og jeg blir partert
Med motorsag
Og noen ganger med øks
Eller med sløve kniver
Dette drømmer jeg
Hver eneste natt
Hvis jeg får sove..
Jeg kan ikke jobbe
Og jeg kan aldri danse mer
Jeg kan ikke løpe
Ikke jogge engang
Eller skynde meg
Hvis huset brenner
Eller et barn løper ut i gaten
Så kan jeg ikke
skynde meg..
I sommer mistet jeg følelsene
Mange steder på
kroppen min
På flere steder er
følelsene helt borte
hvis du rører meg
så er det ikke sikkert
at jeg kan merke det
Jeg kan stikke en kniv inn i låret
Uten å kjenne det
Eller i armen
Eller i rumpa
Så jeg kan ikke leve normalt
For jeg har smerter
Syke smerter
Smerter jeg ikke forteller deg om
Fordi du ikke forstår
Så jeg avviser deg
I de verste
periodene
Da møter jeg ikke deg
Du kan ikke se meg da,
fordi det er ensomt
når du ikke forstår
Livet er tungvint
Det er tungvint på alle måter
Og Jeg har flere
operasjoner igjen
Operasjoner som stadig blir utsatt
Operasjoner satt på vent
Legenes dager går sin gang
Og for dem er jeg bare et nummer
En sak de skal ta seg av
Før eller siden
Hvis de får tid
men jeg må være takknemlig
For vi har det så godt i Norge
Her er det bare å be om hjelp
Enten det er noe fysisk
Eller psykisk
Så er det bare å be om hjelp
Vi har det så godt i Norge
Du er heldig som bor i Norge
Du må være takknemlig
Du er vel takknemlig?
Men sannheten er at de har ikke tid
De har dessverre ikke tid
De har ikke kapasitet
Og jeg er her
I mellomtiden
Jeg er her og lever
Jeg lever med smertene
De syke smertene
Det er jeg som må leve med dem
Hver dag
Og hver eneste natt
Absolutt hele tiden
Smertene jeg har sluttet å snakke med deg om
det sluttet jeg med for lenge siden
Fordi du ikke forstår
Så jeg snakker ikke om det
Fordi det er ensomt å snakke om det
Fordi det bare blir verre
Det blir verre
Når du ikke forstår
Men jeg lever
Jeg må være takknemlig
Jeg er vel takknemlig?
Ville du vært det?
Folk skal slutte å si du skal være takknemlig, man må ikke være takknemlig alltid, noen ganger så må man få lov å klage også, det verste jeg vet er folk som sier at noen har det verre enn deg så ikke klag.. Noen burde faktisk klage så folk skjønner at det ikke går bra.. Det burde vært lov å klage litt uten at folk tror du vil ha oppmerksomhet.. Jeg sender deg mange klemmer, og vil bare si at jeg vet også åssen det er å ha så vondt å likevel måtte lyve å si at alt er bra til andre, fordi du ikke kan klage til folk, og jeg sender mange klemmer ♥️
♥️