(Fortsettelse på ” De skitne dukkene)
Jeg står utenfor et hus,
et hus jeg har unngått lenge,
altfor lenge
faktisk i 20 år
Jeg har tenkt tanken mange ganger
At jeg en dag må gå inn i dette huset
Jeg har vært her flere ganger
Men bare utenfor
huset er en barnehage
Jeg kjenner en jente som gikk i
denne barnehagen
En gang for lenge siden
Jeg husker noen damer som jobbet der da
Jenta hadde brunt hår
Med lange korketrekkere i
Det har hun fremdeles
Hun virket tøff
Fant på mange rampestreker
Og fikk derfor mye kjeft
Hun brukte å stikke av fra barnehagen
Opptil flere ganger gjorde hun det
Det ble leteaksjoner etter henne
Stor oppstandelse, og enda mer kjefting
Jenta var den første som ble skrevet inn i denne barnehagen
Da barnehagen var helt nybygget
Jenta har en bror
Han er et år eldre enn henne
Og de begynte der samtidig
Hun på småbarns avdelingen
Og broren på den store
Men jenta ble sett på som et problem
Hun fikk kjeft nesten hver eneste dag
Hun kunne strippe fremfor de andre barna
Og hun hadde kunnskap om sex
kunnskap et barn ikke har
Jeg lurer på om de husker henne
Jenta som en dag ble observert
lekende med to dukker
Jenta som viste hvordan noen voksne kan gjøre med et barn
Ting som ikke er lov
Ting som dreper livet
Husker de henne?
Husker de at de reagerte
Men at de valgte å se vekk
Valgte å overse det
Valgte å sove
Husker de henne?
Husker de hvor slitsom de mente hun var
Husker de hvor mye de kjeftet på henne
Husker de det?
Jenta som skrek etter hjelp
Etter oppmerksomhet
Etter å bli sett
Hørt og forstått
Men som ble oversett
Og som bare ble kjeftet på
Jenta som viste alle tegnene i læreboken på overgrep
Husker de henne?
Jeg husker henne veldig godt
Jeg husker henne hver eneste dag
Jeg har husket henne hele livet
Jeg husker sviket
Jeg husker smerten i magen
Og hvordan det gjorde denne jenta enda mer utagerende
Jeg husker henne godt
For jenta er meg
Og mens de sov på jobb
Så mistet denne jenta alt
Mens de sov på jobb
Gikk livet hennes tapt
De kunne ha reddet denne jenta
Veldig tidlig kunne de reddet henne
De kunne reddet et liv
Men de valgte å se en annen vei
De valgte å beskytte seg selv
De valgte å sove
Den dagen på dukkerommet
Den dagen mistet denne jenta troen på seg selv
Hun mistet troen på sine egne følelser
Hun mistet sin personlighet
Den dagen mistet hun håpet
Den dagen gikk livet hennes tapt
Husker de henne?
Jeg møtte en av de igjen i voksen alder
Året var 2005
Husker hun den dagen?
Husker hun hva hun sa?
Jeg husker det godt.
” Du var ikke enkel å ha med å gjøre da du gikk i barnehagen,
Du fant på mye rart,
og du stakk av hele tiden,
det var veldig slitsomt”
Mitt lille barn satt ved siden av meg, og lo godt
Syntes det var morsomt at mammaen hans hadde vært rampete.
Det satt flere rundt bordet på benken.
Flere voksne, og flere barn
Så jeg kunne ikke si noe
Ikke bli rasende
Selv om jeg egentlig ønsket det
Jeg ville gråte
Eller skrike
” Du sviktet meg! “
Men det kunne jeg ikke
Jeg hadde håpet at hun hadde våknet
Jeg hadde håpet at hun hadde våknet for lenge siden
Det er på høy tid
Og det er altfor sent
Det som skjedde med meg er ikke hennes skyld
Hun visste vel ikke hvordan hun skulle reagere
Hun visste vel ikke bedre
Men hun kunne ha reddet meg..
Det var det flere som kunne ha gjort
” Du var vanskelig”
sa hun mens hun lo
Men husker hun at jeg ikke lo?
Husker hun at jeg ristet på hodet?
Husker hun hva jeg svarte?
“Det finnes ikke vanskelige barn,
Men det finnes barn som har det vanskelig”
Husker hun den dagen?
Jeg har ikke glemt den dagen
Jeg har ikke glemt noe av det
Og jeg glemmer heller ikke at jeg tenkte for meg selv
Du sover fremdeles..
Følg bloggen videre på facebook HER Instagram HER