Jeg var 13 år første gang jeg satte mine ben i en rettssal
jeg var den fornærmede i en straffesak
Fornærmede…
Det ordet brukes fremdeles..
jeg ble satt i vitneboksen og måtte forklare meg
alle detaljer
så beskrivende som mulig
jeg var 13 år
jeg ville ikke ha noen rettssak
og selv om min mor prøvde så godt hun kunne å forklare hvor skadelig dette kunne være for et barn
så var det til ingen nytte,
det var PPT som gikk til sak
det var de som visste best,
det var de som hadde lang erfaring,
og som visste alt om det
Det måtte vi fint bare godta.
Jeg var livredd,
jeg visste ingenting om hva jeg gikk til, eller hvordan det kom til å bli
Jeg fikk bare beskjedene:
kom usminket
kle deg barnslig
fremstå uskyldig
Fremstå uskyldig….
Jeg husker det som en transe
Nå ble jeg nødt til å si høyt alt det vanskelige
alt jeg ikke hadde snakket om
det kunne jeg ikke
så jeg gikk ut av meg selv forlot liksom kroppen min
Jeg stod på utsiden et sted å så på en jente som fortalte alt sammen alt det farlige
alt det hemmelige
jeg fikk spørsmål om hvilke blader jeg leste
hvordan jeg kledde meg
og det dummeste av alt
Hva har dette gjort med ditt liv?
Jeg husker en oppgitt jente som svarte
Jeg er 13 år,
jeg har ikke levd noe liv
jeg visste det ikke den gangen
hva det hadde gjort med meg
kjente ikke konsekvensene som skulle komme i fremtiden
Jeg visste ikke den gang at jeg aldri ville bli fri
kjente ikke spøkelsene fra fortiden som stadig skulle komme å innhente meg
hvordan det skulle drepe meg på nytt hver gang jeg kjente på lykke
jeg visste ikke om alle årene jeg skulle komme til å sove bort, fordi sjelen ikke orket å være våken
jeg visste ikke hvordan jeg ville komme til å reagere på en politiuniform
hvordan det skulle kaste meg tilbake til rettssakene, å få meg til å besvime
jeg kjente ikke til alle kampene jeg skulle ta
heller ikke følelsen av å aldri få bli meg selv
det visste jeg ikke da
jeg visste ikke om alt det vonde som skulle komme
jeg visste heller ikke om den nye rettssaken som kom
den som skulle knekke meg
jeg visste ingenting den gangen
jeg var 13 år
I dag vet jeg dessverre litt mer
Så spør meg i dag hva det gjorde med mitt liv
Spør meg i dag
Det har ikke vært lett det sikkert. Men noen ganger blir man sterkere å oppleve slike ting. Håper det går bra med deg i dag.
Jeg hadde opplevd veldig mye fælt i barndommen, men jeg overlevd og har det godt i dag. Ikke la andre ta knekken på deg. Det er ditt verdifulle liv. Ta vare på den.
Jeg kjenner ikke deg, Bare innom i bloggen din kanskje første gang. Håper at du ikke bli fornærmet at det jeg har sagt.
Tusen takk! Jeg har det bra i dag! 💕🤞