Noen ganger lurer jeg på hvor jeg hadde vært hvis det ikke hadde vært for skrivingen.
Det skal noe til å takle livet noen ganger
I dag fikk jeg beskjed om at jeg må opereres på nytt igjen på Mandag
Det gjør noe med psyken din, dette opplegget her,
og da er jeg glad jeg har skrivingen,
Disse siste ukene etter den siste operasjonen føles fryktelig bortkastet
jeg har måttet ta det helt med ro,
ikke kunne gjort noe selv,
men vært avhengig av alle andre, noe jeg i utgangspunktet verken er vant til,
og som jeg virkelig ikke liker,
hater det egentlig.
Det har nå snart gått fem av disse seks ukene hvor jeg skulle ta det med ro,
og jeg var endelig snart i mål.
Nå må jeg altså starte helt på nytt igjen etter Mandagens operasjon med seks nye uker
Ja det føles litt håpløst
Håper bare det blir bra denne gangen så jeg aldri må igjennom dette enda en gang til.
Jeg har nemlig to operasjoner igjen etter dette og disse må nå skyves frem enda en gang til,
lov å bli litt ekstra oppgitt eller?
Hadde sett så inderlig frem til å bli ferdig, og å kunne legge disse sykehus greiene langt bak meg.
off, dette ble et fryktelig deprimerende innlegg,
men dere lurer jo på hvordan det går med meg oppi alt sammen,
og det er akkurat slik jeg har det nå,
for når slike ting skjer er det lett å tenke at dette aldri kommer til å ta slutt,
men det er jo bare helt menneskelig.
Men den dagen at jeg er ferdig med alle operasjoner ligger der fremme et sted,
og jeg når nok frem til den en dag.
Takk for alle meldinger!
dere er supre!
