Nå har det snart gått 10 år siden kroppen min ble ødelagt,

10 år med smerter hver eneste dag. Ikke før en trafikk ulykke i fjor ble jeg sendt til en smerteklinikk for utredning.

Jeg glemmer ikke uttrykket til legen den dagen jeg haltet meg inn på kontoret hans fullstendig oppgitt,

la meg utover pulten hans og bare hulke gråt.

«Hvordan har du klart å leve så lenge med disse smertene,? Det er umenneskelig, du vet det ikke sant?»

Sannheten er nok at jeg ikke har klart det, når du tilbringer meste parten av livet ditt i sengen fordi du ikke klarer å fungere, så er ikke det å klare seg.

Eller når du sitter våken hele natten å gråter fordi kroppen skriker i smerter hele tiden.

Du lever ikke da, du bare eksisterer.

Etter utallige operasjoner, innsetting av stålplater, og skruer som aldri kan taes ut, total protese i venstre fot og hofte, og tilsammen fjerning av 128 sting reagerte til slutt hjertet mitt, i et kraftig hjerteinfarkt, etterfulgt av hjertesvikt som nesten tok livet av meg i 2013.

Så nå lever jeg på store doser hjertemedisin samt fryktelig høye doser morfin og andre smertestillende.

At jeg lever i dag er et mirakel i seg selv.

Jeg får stadig høre at jeg er en sjelden dame å se, men det er ikke så rart.

For jeg viser meg ikke når ting er som verst. Det tror jeg veldig få av oss gjør, dessuten er det nok slik at de som virkelig har smerter, de snakker ikke om det, slik de som virkelig har dårlig råd, tier om det.

Jeg har valgt å ikke snakke så høyt om det, ikke fordi jeg ikke trenger å snakke om det,

men fordi jeg ikke ønsker å være en klage person,

men mest av alt fordi jeg tror folk ikke skjønner hvordan det er allikevel.

#smerte #smertestillende #morfin #ødelagt #protese #vondt #gråte #livet