Nå har det vært stille fra meg en stund, og det merkes har jeg skjønt,

litt fint å bli savnet og. 

Jeg har fått endel spørsmål om noe er galt siden jeg ikke har oppdatert bloggen på en stund, 

og det er det vel forsåvidt..

 

Jeg har opplevd endel i det siste som rett og slett  har vært  skremmende. 

så skremmende at jeg valgte å ta en pause fra bloggen. 

 

det hele startet med en telefonsamtale forrige Torsdag, 

 

-Hallo, det er fra politiet, kan du møte på stasjonen i morgen? 

vi har noe vi må snakke med deg om!

 

jeg fikk ikke vite hva det gjaldt, for slikt kan de ikke opplyse om på telefonen.

Jeg møter som avtalt hos politiet på Fredag,

og får meg litt av et sjokk..!!

 

– Du er mistenkt for å ha kommet med drapstrusler over telefonen til en ansatt i en ( la oss kalle det bedrift) nær deg!

……… 

Drapstrusler???

JEG?

Komme med drapstrusler??

MEG?

Hvis det er noen som vet hvordan det er å bli truet på livet, så er det meg

Å leve under drapstrusler, og kjenne på kroppen hvordan det føles,

 det vet jeg faktisk litt om.

Og noe jeg absolutt aldri kunne drømme om å utsette et annet menneske for

Aldri!

Min første reaksjon var å bli helt paff!

Så begynte jeg å le av hele greia. 

for det første så er det jo fullstendig absurd,

og for det andre ganske så tragikomisk.

Politiet skjønte ganske fort at dette var noe jeg absolutt ikke hadde gjort,

bad meg om å glemme hele greia,

og strøk meg ut av saken

Like etter at jeg kom ut fra stasjonen møtte jeg en venninne,

jeg fortalte henne litt sjokkert hva som hadde skjedd

hun reagerte med å le godt,

 vi lo godt av hele suppa begge to.

 

Jeg skulle kanskje børstet av meg idiotstøvet og bare gått videre,

men noen ganger er ikke dette like enkelt.

for så kommer tankene…

Noen har jo faktisk gjort dette,

 

Det er ikke greit at folk gjør slike ting,

og bare slipper unna med det,

også mistenker de MEG?

Jeg fortjener faktisk en forklaring. 

 

Først sier de at noen trodde det var meg pga stemmen i telefonen.

så spør de om jeg har noen fiender,

om jeg vet om noen som er ute etter meg,

noen som ønsker å skade meg…??

Ikke rart man blir forvirret!!

Og redd!

dessuten blir du helt satt ut av hele situasjonen,

klarer de ikke å tenke?

Det er jo slike ting som gjør folk syke,

Mistenksomme

paranoide..

Det er ikke greit 

Det er ikke greit at jeg blir gående å mistenke folk 

lete i hode å lage meg tanker om hva som kan ha skjedd

Det er ikke greit at folk gjør slike ting

Det er ikke greit for den som fikk denne trusselen

Det er ikke greit at folk mistenker meg

Det er ikke greit for noen av oss!

Jeg ville ha et møte hos politiet med alle involverte samlet,

så jeg fikk vite hva som egentlig hadde skjedd

det gikk ikke denne bedriften med på.  

Dessuten avviste de politiets påstander i saken,

la skylden på politiet og gjorde meg enda mer forvirret.

Når du får servert to versjoner sier det seg selv at det er noen som lyger. 

Jeg skjønner jo at det var grunnen til å ikke ville ha et møte med meg og politiet.

Hva galt har jeg noensinne gjort dem??

ingenting!

aldri!

Det er ikke meg!

Heldigvis har jeg venner som vet at dette er helt absurd,

så kan jeg faktisk klare å le litt av det. 

Hvis noen skulle gitt seg ut for å være meg så er det veldig alvorlig.

Men det sårer meg faktisk mye mer at noen faktisk kan tro at jeg ville gjøre noe sånt.

Sånt kan føre til falske rykter som i verste fall kan ødelegge et menneske. 

 

Så skjønner jeg etterhvert at jeg blir mistenkt pga bloggen og det jeg har delt her 

Kjenner jeg blir oppgitt 

Lei 

Jeg er lei av mennesker som ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon,

som ikke greier å forstå mer enn bare akkurat det de selv har opplevd. 

Jeg er lei av mennesker som aldri har hatt noe motgang,

fordi de blir svake av det,

dumme av det,

tomme i hodet av det

empatiløse av det.

Mennesker som ikke skjønner mer ,

mennesker som leser bloggen min og ikke skjønner hva jeg skriver

Jeg har fått høre ting som

” jeg visste ikke at du har en spiseforstyrrelse”! 

Men så leste jeg bloggen din.

Hvis noen har lest bloggen min  og dette er hva de sitter igjen med så begynner jeg å tvile på om jeg i det hele tatt kan skrive..

Jeg har ikke en spiseforstyrrelse i dag 

Jeg har hatt det. 

Men det er 20 år siden nå, 

ikke at det er så innmari viktig men jeg trodde det var tydelig

 

Eller når jeg får høre at jeg selv har valgt situasjonen min i dag 

at det er min egen feil at jeg lever med smerter fordi jeg prøvde å ta livet mitt,

fordi jeg valgte å dø

Da kjenner jeg at jeg får lyst å gi opp

er det egentlig håp for menneskeheten lenger da?

Hvis jeg faktisk hadde mistet livet den dagen så er det akkurat det folk ville sagt

Hun valgte å ta sitt eget liv 

Hun orket ikke mer

Det var en feig handling… 

Grusomt å tenke på, 

Og det er virkelig veldig trist.

Lenger har vi ikke kommet,

folk flest skjønner ikke mer. 

 

som jeg skrev så vil det bestandig finnes skadedyr i blant oss, det vil alltid være mennesker rundt oss som ikke vet bedre.

som blir til stor skade for andre mennesker.

Og de finnes overalt, på absolutt alle arbeidsplasser og i alle samfunnslag 

Jeg lever tross alt i dag med en ødelagt kropp fordi to tomme hoder med makt, 

ikke hadde den forstanden de så sårt trengte for å hjelpe meg.

Dessuten har jeg nå i 10 år levd med at folk har trodd at jeg ønsket å dø

jeg har prøvd å fortelle, men det er ganske håpløst.

noen mennesker vil aldri forstå uansett.

 

Selv om dette ikke er typen personer jeg ville valgt å menge meg med,

eller velge å ha i livet mitt

selv om jeg skjønner at det hele bunner i uvitenhet,

så blir jeg faktisk såret,

og jeg blir sint, 

det går inn på meg allikevel

og det skremmer meg at noen fremdeles ikke skjønner  mer,

at vi ikke vil komme noe lenger. 

Det skremmer meg å se hva tomme hoder kan gjøre av skade

og hvilken makt de faktisk har

 

Etter at jeg begynte å blogge har jeg blitt kontaktet av mennesker fra hele landet,

de aller fleste kommer med fine tilbakemeldinger på det jeg skriver,

andre ønsker å dele sin historie med noen som forstår.

men det finnes mange forskjellige personligheter der ute, 

og ikke alle “bekjentskaper” er like gode å få innpå livet sitt

Jeg har nemlig opplevd endel skremmende ting,

og noen gjør så godt de kan for å knekke meg

Om disse hendelsene har noe med drapstrusselen å gjøre vet jeg ikke

men det er klart man gjør seg sine tanker.

men jeg kan ikke la syke mennesker, og tomme hoder  få lov å verken knekke meg

eller stoppe meg i å skrive.

Så nå er jeg tilbake igjen som før.

Jeg har valgt å fokusere på det sunne og fornuftige i mennesker,

og håper at de aller fleste er det

at det ikke er uforstand, og uvitenheten som skal få gå seirende ut,

og i alle fall ikke

La tomme hoder få makt. 

 

facebook HER    Instagram HER