– Jeg angret,
jeg skulle ikke ha sagt noe.
Men nå hadde jeg sagt det,
jeg sa det stille,
hvisket det,
pep det ut
stille og forsiktig.
Jeg angret,
kanskje de ikke hørte meg?
kanskje det ikke var for sent?
Kjære Gud , hvis du finnes, la ingen ha hørt meg …
Jeg har tenkt mye på dette møtet i voksen alder, hvordan jeg satt fremover lent i sofaen den dagen, med hendene foran ansiktet, og bad stille.. stille, og intenst..
i håp om at Gud skulle finnes
at han MÅTTE finnes,
finnes å høre meg.
jeg tar det tilbake
la meg ta det tilbake.
Vi bare visker det ut,
Dette skjedde ikke,
jeg sa ikke noe,
Jeg ombestemmer meg!
Jeg mente det ikke,
vi glemmer det.
Vi bare glemmer det, også går vi tilbake til slik det var før
vi går tilbake!
Det er bedre.
Vi går tilbake,
og jeg går tilbake til å være det jeg alltid har vært, ..
et problem.
Barnet det alltid feiler noe,
barnet som har vondt i magen,
vondt i foten
vondt i hodet,
Barnet man ikke kan stole på,
barnet som stadig finner på noe nytt.
som lyver om alt og ingenting
Barnet som stadig må til lege
Men som det likevel aldri feiler noe,
barnet som legene sier er 100% frisk på alle måter.
Problembarnet som ikke ser noe på synsundersøkelsene hos helsesøster,
som ikke hører noe på hørselstestene
Men som likevel ikke ikke viser noen tegn til slike vansker i hverdagen,
Men som plutselig både kan se og høre etter å ha fått beskjed fra mamma..
” du vet det Monicha, legen kan kan se det hvis du lyver, han er ekspert på sånt “
vi går tilbake til det.
Det er bedre.
VÆR SÅ SNILL!! Ropte jeg inne i meg,
alt annet enn dette,
ikke dette,
ikke dette ansiktet til mamma,
jeg holder det ikke ut!
-Mannen fra PPT som så på meg
-Mammas ansikt som så på meg
Jeg forsto det da..
At det var for sent.
De hadde hørt meg,
de trodde på meg,
jeg kunne ikke trekke det tilbake.
Livet slik jeg kjente det var over.
Mammas ansikt røpet det, brikkene hadde falt på plass
Nå så hun meg,
for første gang i livet,
nå så hun meg
alle løgnene, alle historiene, alle legeundersøkelsene, nå så hun det
det var dette som hadde ligget bak, det var dette som hadde plaget meg hele tiden.
Grunnen til skriket om oppmerksomhet,
om omsorg,
om trøst,
og grunnen til at jeg ikke ville ha gym på skolen,
grunnen til at kropp var så vanskelig å forholde seg til.
Hun så det nå.
alt sammen
Det var for sent.
” Du har taushetsplikt sant? ”
jeg husker skjelvingen i stemmen min, da jeg spurte mannen fra PPT ,
frykten min,
og den inntrengende redselen som fylte hele kroppen min,
dunkingen i hodet.
Varmen,
.. den grusomme dunkingen i hodet
angeren.
Den fryktelige angeren.
Jeg skulle jo ikke si dette til noen, ikke en levende sjel skulle få vite om dette. Ikke noen gang, det hadde jeg lovet, og nå hadde jeg jo sagt det.
ikke bare til en,
men til TO stykker!
Mamma kunne jeg stole på, det visste jeg.
Men denne mannen fra PPT…
Jeg angret..
smerten i mammas ansikt..
ansiktet til mamma den dagen..
Jeg tar det med meg i graven..
” jeg har taushetsplikt, men når vi voksne får vite noe så alvorlig, og som helsepersonell” kom det fra mannen på PPT
NEI! skrek det inne i meg
Jeg hatet meg selv,
og jeg hatet mamma for at hun hadde kontaktet PPT
Jeg skulle ha holdt en god kjeft slik jeg hadde fått streng beskjed om.
Det hadde jeg bestandig gjort,
og jeg var god på det.
hvorfor holdt jeg ikke kjeft?
hvorfor gjorde jeg ikke det?
” Vi lar dette få roe seg, og synke litt nå, dere skal få tid og ro sammen til å snakke om alt dette. også setter jeg opp en time til dere på kontoret.
en time til deg Monicha, og en time til mammaen din så hun får noen å snakke med hun også.
Jeg skjønner at dette er vanskelig for mammaen din og. ” sa han og snudde seg mot henne.
Mamma gråt,
hun gråt slik jeg aldri hadde sett henne gråte før.
lydene var så annerledes…
også det ansiktet…
Jeg var 13 år og hadde ødelagt mammaen min..
Det så jeg
det hørte jeg
Hvordan kunne jeg gjøre det?
Jeg hadde visst det hele livet.
at jeg var annerledes,
ekkel,
et avskum,
grusom
nå fikk jeg det bare bekreftet.
Mitt første møte med tap av kontroll kom denne dagen,
jeg hadde ikke kjent den følelsen før
den var liksom helt ny
ny og helt grusom
gav meg panikk
Da mannen fra PPT forlot huset vårt den dagen, tok han kontrollen min med seg
kontrollen min, og hemmeligheten min
han tok det bare med seg
ut av utgangsdøren
ut av huset
ut i verden
Og det var ingenting jeg kunne gjøre for å ta den tilbake…
Følg bloggen på Facebook HER, Instagram HER, eller Bloglovin HER
#overgrep #incest #anger #skyld #kontroll #gråt #tap #angst #alene #angst #ppt #MeToo