Hadde hun virkelig stått der å ventet på meg hele tiden?
Men det hadde hun altså
For hun sto jo der fremdeles
Hun sto der
Akkurat på samme stedet som da jeg hadde gått
Hvor lenge hadde jeg vært borte nå?
30 minutter?
1 time?
Jeg hadde ihvertfall tatt meg god tid
Sånn mye lenger tid enn det jeg egentlig trengte
Eller
Det var vel kanskje akkurat det jeg trengte
God tid
Alene
Helt alene
for meg selv
Jeg så henne
med det samme jeg passerte
buss skuret utenfor sykehuset i Førde
Og jeg fikk helt vondt i magen,
en blanding av dårlig samvittighet,
eller
svart samvittighet
Og jeg følte meg dum
Men så var det så innmari rørende også
Tenk!
At det finnes sånne mennesker!
DU ALTSÅ!
Så fin du er
sang det inni meg
Der jeg gikk mot henne
Gikk det
braaa?
Ropte hun til meg, mens hun lo
Og du er like blid, tenkte jeg
Ingen sure miner selv om jeg ble borte så lenge
Men
Så var det akkurat slik hun var
Forståelsesfull
Tålmodig
Uselvisk
Og bare god
De hadde vært veldig ambivalente til å la meg få gå utenfor sykehuset alene
“Du er ikke stødig nok i beina enda,
og du kan falle når som helst”
Hadde de sagt.
Og det hadde de selvfølgelig helt rett i
” Jeg bruker VILJEN min!,”
Hadde jeg svart.
“Og da faller jeg ikke!”
De hadde ledd alle sammen,
det var kanskje litt komisk, så enkelt er det ikke sa de.
Men sta som jeg var, og etter mye mas fra meg,
så hadde jeg til slutt fått lov allikevel
Eller
Egentlig var det jo hun som hadde fikset det
Sånn hadde det bestandig vært
Det var alltid hun som satte ned foten
Det var hun som skar igjennom
Hun som kjempet for meg
Fordi hun hadde evnen til å SE meg
Fordi hun virkelig kjente meg
Fordi jeg hadde vært der så lenge den gangen
Sammen med henne
Hun hadde
blitt glad i meg,
Sånn på ekte!
“Jeg blir så uprofesjonell når det kommer til deg”
Det hadde hun sagt veldig ofte den gangen
Og nå sa hun det igjen
Men denne dagen så la hun til
” Kjærlighet
det går ikke over, ikke når den er sann”
Og jeg visste så godt at hun mente det
Det kjente jeg i hjertet
♥️
Uproffesjonalitet det er en ting jeg virkelig ikke tåler
sånn virkelig ikke
Det provoserer meg
Men det er ikke bestandig like dumt
Ikke nå
Ikke i slike situasjoner
Etter alle disse ukene på sykehus var det nå blitt så viktig for meg,
å få lov til å føle meg bare litt mer normal igjen
Få lov til å slippe taket på denne ekle sykehus følelsen som jeg kjente så altfor godt
Om bare for en bitteliten stund i det minste
Å få lov til å være litt alene
uten å trenge hjelp fra noen andre
Uten krykker
Uten Rullestol
Rullestol ja..
Altså
den der nedverdigende
rullestolen
Jeg forbinder den med det
For når du sitter i en rullestol
Så begynner folk å snakke over hodet på deg
De henvender seg veldig ofte til de som triller deg
Det er på en måte som om folk automatisk tror at hvis du sitter i en rullestol
så fungerer liksom ikke hodet ditt heller!?
Eller det verste av alt..
Når de snakker babyspråk til deg…
Også de dumme krykkene
jeg er så lei av krykker
Så jeg slapp de også,
selv om jeg HELE
tiden tenkte på dem
På vei til butikken
Når jeg var inne i butikken
Og når jeg gikk ned igjen til sykehuset
Jeg skulle hatt de
Forbaskede
Krykkene allikevel!
Men jeg bare trengte det så innmari
Å føle meg bare litt normal igjen..
Men jeg følte det selvfølgelig ikke
Ikke i dag heller
Men det hjalp litt allikevel
Og det fikk være bra nok for nå
Blir jo redd for deg vet du!
Sa hun da jeg var kommet helt frem til henne
Og litt for meg selv
Jeg tok jo på meg hele ansvaret her
Hun lo høyt
Men det gikk bra ?
Gikk det bra?
SELVFØLGELIG GIKK DET BRA
sa jeg
Jeg smilte til henne
Så godt at hun var her
Jeg trengte virkelig henne
Hun som kjente meg så godt
Hun som hadde fulgt meg så lenge den gangen
Hun som visste alt
Var det godt å komme seg litt ut alene da?
Det var det! svarte jeg,
Selv om det kanskje ikke helt var det allikevel
Hvordan går det sånn egentlig da?
hun å så på meg med et stakkars deg i blikket.
Hun kjente meg,
Det var ikke mulig å skjule noe for henne.
Men nå var det ikke så synd på meg,
Jeg var bare litt skuffa over at det måtte være så slitsomt
og så vondt å gå bare den lille korte veien som det var, til butikken
JA?
Hun ventet på et svar
Det sier klikk klakk
svarte jeg
Hæ??
Klikk klakk?
Hun så ut som et spørsmålstegn
Et søtt lite spørsmålstegn tenkte jeg
JA!
Når jeg går!
Hæææ?
DET SIER
Klikk klakk
Gjentok jeg
klikk klakk!
Baki her
Sa jeg og tok meg på
rumpa
ALTSÅ!
Monicha?
Hæææ??
Klikk klakk?
Sa du virkelig
klikk klakk??
Hun lo
Klikk klakk?
Hva er det du snakker om?
JAMMEN
HØR
NÅ
DAAA
HVIS DU
Sa jeg å pekte på henne
Er heeeelt stille nå!
Okayyyy
Svarte hun
å lo
Jammen
Ikke le daaaaaa
Sa jeg oppgitt
IKKE LE!
Ok?
Jeg pekte på henne
igjen
Hun nikket usikkert mens hun lo
Det er faktisk ikke så veldig morsomt sa jeg mens jeg skrattlo selv
Så ble jeg alvorlig
Tok et dyyypt sukk,
Pekte på henne igjen
og sa
Vær heeeelt alvorlig
Ok?
Hun nikket, full av latter
Hør da
Hvisket jeg
Også begynte jeg å
gå
Frem og tilbake
Frem og tilbake
Forran henne
Mens jeg hele tiden
holdt en finger forrang munnen
Som et hysj tegn på
at hun skulle være heelt stille
Hun sto med store øyne, å stirret på meg, mens hun ristet på hodet
Hører du det?
Hvisket jeg
Øynene hennes ble større og større
Hør da
hvisket jeg igjen
Også begynte jeg å gå
igjen
Frem og tilbake
Frem og tilbake
Høøøør daaaa
Hvisket jeg…
Kan du høre deeeet????
Eeeeeehh
Haaaaaaar
det
klikka
for deg
eller???
Utrykket hennes og den helt syke oppførselen min
Som jeg egentlig ikke hadde registrert selv før nå fikk oss begge to til å bryte ut i krampe latter
MONICHAAAA!!!!
Jeg
DAUER!!!!!
Lo hun mens hun holdt
seg til Skrittet.
Altså jeg pisser meg ut her nå!
Hva er det du driver med?
Altså?
Klikk klakk???
JA!
Sa jeg og ble alvorlig
Når jeg går
Ikke sant
Bare sånn helt vanlig
Gåing
Eller let’s face it da
Nå går jo ikke jeg akkurat sånn helt vanlig da
Hun lo
Men uansett
Når jeg går
Og uansett hvordan jeg går
Vanlig eller ikke vanlig
Så sier det
klikk klakk!
OKAY?
NEI
ASSA
MONICHA?
Hva feiler det deg?
Klikk klakk?
Hva skjer med deg nå?
JO
ALTSÅ!
Når jeg går
ok?
Hun nikket
Eller når jeg beveger meg da
ok?
Hun nikket igjen
Da kommer det en lyd fra inni kroppen min.
Som sier sånn
“KLIKK kLAKK”
Jeg kan HØRE stålplatene i ryggen min,
eller fra bekkenet mitt, eller hvor det nå enn sitter det som jeg kan høre da.
Spiller ingen rolle det. Hvor det kommer fra,
for det er jo bare stål, og
plater,
og skruer,
og en hel masse annen
dritt inni der.
Poenget mitt er at jeg kan HØRE det!
Skjønner??
At det gnisser mot hverandre liksom
Eller noe sånt
Også syntes jeg at det var litt morsomt
Men så kom jeg på at det er jo faktisk ikke noe morsomt allikevel
Vi skrattlo begge to
Du
sa jeg
Det er jo driiiiit ekkelt!!
Bare glem det forresten
vet ikke hvorfor jeg sa det engang.
Nå har jeg brukt en hel masse tid bare på vås her.
Dessuten så er ikke dette noe nytt heller.
Ikke noe som har kommet nå liksom
Som dere trenger å bry dere om
Jeg har hørt på dette klikk klakk opplegget i 12 år jeg nå.
Vi glemmer det
Bare glem det
Æææsj!!!
Sa hun
Ja!
Det er akkurat det det er
ÆSJ!!
Skikkelig æsj og!!
Du tuller nå sant?
Det lager vel faktisk ikke lyd
Eller?
JOOOO!!!!
Det er jo akkurat det det gjør
Svarte jeg
Hør da
Sa jeg igjen
Også begynte jeg å gå igjen
Frem og tilbake
Frem og tilbake
Hun bøyde seg fremover og holdt seg til Skrittet
MOOOONiCHAAA
Jeg pisser meg ut!!!
Gi deg
Gi deg
Jeg DAUER!!!
Monicha!!!
Du må komme inn her nå!
Lyden av damen som ropte navnet mitt satte en akutt bråstopp på latteren vår.
Du må komme inn her nå!
du skal i
MR!
Vi så på hverandre
MR
Sa vi i kor
Også hylte vi ut i latter igjen
NÅ Må DERE TO SLUTTE Å TULLE DER UTE!
HVOR GAMLE ER DERE TO EGENTLIG?!
Nå kommer du inn MONiCHA
NÅ!
Monicha
De venter på deg!
jeg så på henne
Jaja sa jeg
Nå er de visst så lei av meg her
at nå bærer det rett inn i gasskammeret!
NEI!
Vet du hva sa hun
Og tok hånden min
nå gidder jeg ikke mer!
Har vi egentlig lov til å leie, sa jeg spakt
du vet korona og sånn.
DET DRITER JEG I
FOR NÅ GIDDER JEG IKKE MER!
KOM!
Sa hun
Også gikk vi hånd i hånd mot den utolmodige sykepleieren i døra
Har Monicha fått beskjed om at hun hadde en kontroll i dag?
Hun så på den utolmodige med harde øyne
Nei…. Det… Det… Nei … Jeg tror ikke det….
Nei! For det har hun IKKE!
Så hvorfor kjefter du da?
Nei, jeg kjefter da ikke
Jo det gjør du!
Og hva var det du sa at hun skulle nå?
Ja, hun skal i MR.
Vi trenger flere bilder.
MR?
Sa hun å stirret rasende inn i øynene på den utolmodige.
Skal Monicha i MR?
I denne maskinen som dere har her i Førde??
Åja, sa jeg MR?
Nei hun skal i Røntgen.
Hun skal i vanlig røntgen.
Så
Hvorfor
sier du MR da?
Du har da vel fått med deg det MR Helvete som var på Haukeland?
Ja, det, ja off, jeg sa feil , jeg tenkte ikke.
NETTOPP!!!
DU TENKER IKKE!
OG DET ER NETTOPP DET SOM ER PROBLEMET!
Magiske ting
De hører eventyr til
Men noen ganger
Skjer de
i livet vårt også
♥️
