DRAMA PÅ AKUTTEN

( Skjevt, men et smil er et smil )

 

  –  Lørdag 23. Mai 2020 –

 

En sykepleier kom inn å satte seg ned ved sengen min

Jeg forstår det slik at det var noe som skar seg der inne, sa hun. 

Vil du bare fortelle meg litt?

 

Jeg ba dem om å ikke gi meg mere medisiner

svarte jeg

 

Jeg ble bare sløv av de,

Samtidig som jeg hadde  like vondt.

Så jeg ville ikke ha mer

Jeg håpet de skulle høre på meg.

Det er jo helt fryktelig, når de doper deg så mye ned at du ikke skjønner hvor du er engang. 

 

Jeg vet ikke hva jeg fikk, men det hjalp meg ikke

Jeg ble kvalm

og måtte spy hele tiden

Jeg bad om noe annet

Men ordet vondt skulle jeg jo ikke brukt

Jeg skulle heller ikke klynket meg i smerte

Men det kommer automatisk
Det kunne jeg ikke stoppe

Og de bare pøser på med mer

Mer og mer

Helt til jeg blir borte

Ikke i smertene i kroppen

Men i hodet var jeg borte

Tankene mine

Sinnet mitt

Sløvet ned sammen med

ropet om hjelp som ikke ble hørt

Skjønner du?

Innesperret i en verkende kropp

Uten å få hjelp

Skjønner du?

Det ble som et mareritt

 

Dette er viktig informasjon fortsatte jeg

Dette må dere ta til dere

Du må gi det videre

Skriv det ned

Dette er viktig

 

Ingen pasienter skal trenge å oppleve noe sånt

 

Hvorfor hører dere ikke på pasienten?

 

Dette er jo det motsatte av hjelp.

 

Jeg var livredd der inne. 

 

Også den MR greia,

 

at de ikke forsto hvorfor jeg ville ha visshet om at det var 100% trygt for meg.

Jeg sa det jo til dem

 

 

Det er da vel ikke rart at jeg vegret meg for å legges i MR?

 

Jeg har fått streng beskjed om at det kan jeg ikke

Jeg er jo sammenboltet av stålplater,

skinner,

skruer, 

Proteser,

Og Gud vet hva

 

Og inni MR  maskinen der er det magneter,

dette vet du,

 

og disse drar stålet mitt i fillebiter.

 

Eller hva vet jeg,

men det er det jeg bestandig har fått høre.

 

Også prøver jeg å si fra om dette, 

Men de bare løfter meg oppå og sier

 

Dette går bra

Vi har dårlig tid

Ikke vær Vanskelig

Det haster at vi hjelper deg

 

Man blir jo redd

det ville alle blitt

 

Jeg var sikker på at de  trillet meg rett inn i døden bare fordi de ikke hørte på meg,

ikke forsto meg.

 

 

Men ETTERPÅ

Når jeg var ferdig
Og alt hadde gått bra

DA  forteller de meg hvorfor det er trygt for meg å ligge i den maskinen dere har her på Haukeland

 

ETTERPÅ!!

 

Hva med å si det før??

 

Hva med å bruke hodet?

 

Hva med å tenke som et normalt menneske?

 

Hva skjedde med det?

 

Hun så på meg
Oppslukt av hva jeg hadde å si

Det var godt at hun lyttet

Fint at det var noen som hørte på meg

Noen som ville ta dette på alvor

Som ville fortelle om hvordan dette hadde vært
Slik at de ikke gjorde slike tabber igjen.

Aldri mer skal sånt skje
Sa jeg,

ikke med noen

Aldri mer!

 

Hun hadde ikke åpnet munnen  enda,

Hele denne tiden var det bare jeg som snakket

 

Hun bare satt der å lyttet til meg,

 

Så på meg

 

Hele tiden hadde hun blikket festet fast i meg.

 

Men….

 

Så begynte hun å snakke…

 

 

 

Du er så pen du
Kom det tankeløst og tomt utav henne

Blek og klam og syk sa hun mens hun strøk meg over armen

Men allikevel så pen

 

Veldig veldig pen

 

Det sank inni meg

 

Så fortsatte hun..

 

Og den stemmen din,

 

Du må bare  snakke og snakke hele tiden

Sa hun

 så utrolig fin klang det er i stemmen din

Det er så godt å høre på deg

Du har en så fin dialekt

Jeg blir helt salig her jeg sitter

Kunne nesten ha sovnet her og nå

Du må bare snakke du
Snakk hele hele tiden

Det er som musikk i ørene mine

Et lite øyeblikk lurte jeg på om dette var tull

Sa hun virkelig disse ordene?

De usannsynlige  vanvittige ordene hennes slo meg helt ut

 

Som om det ble vondt å puste

Å ikke få luft

 

Jeg har en idiot sittende her med meg tenkte jeg

 

En idiot som ikke forstår

 

Som ikke lytter

 

Som ikke hører

 

Som ikke bryr seg om noe annet enn klangen i stemmen min
Og hvordan den behaget henne 

Som ikke hadde fått med seg noe av det jeg hadde sagt

 

det er faktisk ikke mulig

 

Hun må ha merket det på hele meg,

Eller kanskje gjorde hun ikke det heller, 

 

Selv kunne jeg nesten se skuffelsen i mitt eget ansikt

Kjenne hvordan hele fjeset mitt bare visnet.

 

 

 Idioten så på meg 

Hva tenker du på spurte hun

 

Det naive spørsmålet  hennes gjorde meg sint

 

 

TO TING! 

 

Svarte jeg hardt!

To ting tenker jeg på

Avmakt!

 

 

Avmakt

Og

Perler for svin!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg