Denne siste tiden har vært den hardeste prøvelsen jeg noen gang har vært med på.
Og det sier litt.

Det har skjedd mye dramatisk i mitt liv,

men det er faktisk mye lettere å takle noe når det skjer med seg selv,
enn når du står utenfor,
og det skjer noe med andre.

Du føler deg hjelpeløs

Uten kontroll

Livredd

Redd for det verste

Redd for å miste

Jeg har heller aldri følt meg så
sviktet og alene før som det jeg har gjort nå,

og det har klart forverret og belastet situasjonen noe voldsomt.

I skrivende stund er jeg så sliten at jeg nesten ikke henger sammen

men denne tiden har lært meg mye både om meg selv,
og om andre.

Jeg har lært mye om styrke,
om svik,

om frykt,

utholdenhet,

og mot,

og ikke minst har jeg lært mye om å kjempe,

kjempe for livet.

Jeg trodde jeg visste mye om det allerede.

Det gjorde jeg ikke..

Folk kan si mye,

men man vet faktisk ikke hva det vil si å stå en storm,

før en har måttet stå den alene.

Jeg har hatt mange mennesker med meg i tankene, men rent fysisk så har jeg vært alene.

Men EN person kan være nok
En eneste person kan redde en hel situasjon

Så hadde det ikke vært for min kjære kusine Elisabeth så hadde jeg ikke stått oppreist nå.

Hun har vært der på telefonen,
gitt meg trøst og støtte i denne grusomme tiden.

Hver eneste dag så har hun vært der for meg.

Brydd seg oppriktig, og med ekthet

hørt på min gråt og fortvilelse

Og gitt meg mot til å gå videre

Fra henne, og hennes familie har
Jeg har fått ord som
Du er vår
Du tilhører oss
Monicha, vår Monicha
Du skulle vært med oss
Flytter du hit får vi en søster til

Dette er ord jeg har gjemt i mitt hjerte,
og de vil sitte der for bestandig.

Elisabeth var forresten den som berget store deler av barndommen min,

Uten henne vet jeg ikke hvordan det ville gått.

det var en lykke hver eneste gang hun og familien kom på besøk, Elisabeth var full av liv, latter, og spillopper, litt sånn Emil i Lønneberget..

uten henne ville min barndom sett enda mer grå ut enn den allerede gjorde.

Egentlig skriver jeg dette innlegget fordi det nå er mange som lurer på hvordan det går med mamma, mennesker jeg ikke har fått oppdatert underveis.

Hun er ferdig operert,
og det går nå fremover for hver dag som går

De sier de har fått vekk all kreften de kunne finne, og det er jeg uendelig takknemlig for

Så takknemlig at jeg ikke har ord for det.

Det tror jeg alle forstår.
Takk til alle som har vært med henne i tanker og i bønn,
det betyr alt for meg

Men til Elisabeth vil jeg si

 

Jeg trengte deg som liten

Jeg trenger deg nå

Og jeg vil trenge deg for alltid

Tusen takk for at du var den gledessprederen du var som liten,

og tusen takk for at du er den du er i dag.

Min favoritt person i livet

Jeg elsker deg!

Følg bloggen videre på Facebook HER  

 

 

 

#kreft #operasjon #alene #redd #kamp

#livet