Du var alltid den peneste
Hun sa det nesten med det samme
Og var egentlig ganske overbevisende
Det var derfor jeg hatet deg
Frøs deg ut
Jeg gjorde jo det
Husker det godt
jeg kjente et stikk i magen
Og angret med det samme på at jeg hadde gått med på dette møtet
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å komme
Hadde bestemt meg for å avlyse
Si jeg var syk eller noe
Det ville faktisk ikke vært en direkte løgn engang
For bare tanken på henne
Gjorde meg syk
Men nå hadde hun bedt Om kontakt
Igrunn var det veldig overraskende
Jeg trodde hun hadde glemt meg,
ikke ofret meg en tanke mer
Og det var nok sant også
Men så hadde hun begynt å lese
Lese historien min
Forstått litt hvordan det hadde vært for meg
Fått dårlig samvittighet
Så da husket hun meg vel igjen
Du var alltid den peneste gjentok hun.
Og jeg kjente det i magen igjen
Den ekle gamle følelsen jeg nesten hadde glemt
Du åpner hele samtalen med Ironi tenkte jeg
du har ikke forandret deg
mobber meg fremdeles
Hun hadde kalt meg stygg den gangen
Og jeg hadde trodd på det
Hele livet etterpå hadde jeg trodd på det
Hun hadde fått de andre med seg
det var ikke vanskelig
hun hadde hatt stor mak
Det hadde hun fremdeles
Over meg iallefall
Det merket jeg
Det var derfor fortsatte hun
det var derfor jeg hatet deg
Fordi du var penest
penere enn meg.
Unnskyld
Litt sent nå
Men allikevel
Unnskyld
Jeg så på henne
Mente hun det?
Var ordene sanne?
Var det slik det hang sammen?
Du hadde så fint hår
Fortsatte hun
Nydelig hår
Du hadde et pent ansikt
Et nydelig smil
Selv om du ikke smilte særlig ofte
Det var nok mye min feil
Du var ikke tykk heller
Jeg vet at jeg kalte deg det
Men du var jo ikke det
Du var fin
Og jeg hatet deg for det
Det var derfor jeg hatet deg
Fordi du alltid var penest
Jeg ønsket at du skulle forsvinne
Slik at jeg kunne være den peneste igjen
Jeg var blitt vant til den oppmerksomheten det gav meg
Men så kom du
Jeg følte meg truet
Det var derfor jeg la deg for hat
Frøs deg ut
Nektet å bli kjent med deg
Nektet de andre å bli kjent med deg
Jeg ville ikke ha deg der
Fælt å tenke på det nå
Nå som jeg er voksen
Nå som jeg leser hvordan du har hatt det
Jeg var kanskje en del av det
Jeg ser det nå
Jeg var iallefall med på å gjøre ting verre
Men jeg var ung
Visste ikke bedre
Følte meg truet
Og jeg hatet deg
Uten å kjenne deg
Uten å gi deg en sjanse
Jeg ble stille
Jeg følte meg kvalm
Egentlig skulle jeg sikkert ha satt pris på dette møtet
Følt at det gjorde godt på et vis
Det gjorde det ikke
Og det hjalp ikke at det var lenge siden
Eller at vi var blitt voksne
For i møte med henne ble jeg dratt rett tilbake til den gangen
Og ingenting var annerledes
Så det hjalp ikke
Jeg følte meg bare verre
Og skulle ønske jeg ikke hadde gått med på dette allikevel
Men bare avlyst
Sagt jeg var syk eller noe
bloggens nye Instagram
