Vil du komme inn?
Kom inn litt da
♥️
jeg sa det mens jeg tørket tårer, snufset, og smilte om hverandre
Jeg var glad det var hun som sto der utenfor døren,
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å åpne, det kunne jo være hvem som helst som sto der ute, og jeg hadde absolutt ingen ønske om å treffe noen
Ikke nå.
Iallefall ikke noen jeg ikke kjente, tenk om det er barn som selger lodd tenkte jeg da det var for sent å snu fordi døren allerede var på vei opp
Jeg hadde bare tatt en lynrask titt i speilet før jeg hadde gått for å åpne,
og slik jeg så ut skulle man tro jeg hadde vett nok til å ikke vise meg for noen
Virkelig
Jeg så ikke ut,
Bare fullstendig
utgrått, hoven,
rød i øynene
Dessuten klarte jeg ikke å stoppe tårene heller, de levde sitt eget liv
bare rant av seg selv,
i grunn var det helt krise
Hva er det som skjer? Sa hun mens hun sparket av seg skoene i gangen.
Duuuuu?
Hun strøk meg på armen.
Har det skjedd noe ?
Passer det dårlig?
Hva skjer?
Monicha?
Uff, jeg kan jo egentlig ikke klemme deg heller sa hun idet hun tok rundt meg
Det er ingenting svarte jeg, eller det har ikke skjedd noe,
Og det ser verre ut enn det er,
trust me,
jeg har sett meg i speilet,
hun lo
det er bare det at jeg sitter å skriver sa jeg hulkende ,
hun skulle ikke gitt meg den klemmen,
For nå gråt jeg bare enda mer.
jeg skriver og skriver og da må jeg gjenoppleve ting,
eller jeg MÅ jo ikke sa jeg og lo
men du vet,
det skjer automatisk
Og det er ikke så lett bestandig
ikke er det bra heller,
jeg tror til og med det kan være litt farlig,
Jeg driver jo egentlig med traume terapi på meg selv her,
uten et støtteapparat,
alene liksom.
det er jo litt galskap det
Dette må ingen gjøre
JEG gjør det,
sa jeg å pekte på meg selv.
Men dette må ingen gjøre
men jeg er nødt til å fortelle,
jeg har en viktig historie her sa jeg alvorlig
hun nikket,
ja, det må du sa hun mens hun smilte medlidende til meg
Ingen må gjøre dette sa jeg igjen, mens jeg lo
Hun lo hun også
Nei,
men helt seriøst, avbrøt jeg ingen må gjøre sånt alene, jeg tror søren meg denne boken kommer til å ta knekken på meg!
Det var godt du kom sa jeg
Tenk at jeg åpnet døren!
Det kunne vært barn som stod der ute, også kommer det en gråtende sprø person å lukker opp, tenk så ubehagelig,
eller skremmende,
eller ja..
Hun lo, det hadde ikke vært meg,
jeg hadde ikke lukket opp, sa hun å strekte seg etter noen kopper i kjøkken skapet, men det var bra du åpnet, for nå skal vi ha kaffe.
Er du ferdig snart da?
Ferdig?
Ferdig med boken svarte hun å pekte på haugen med papir som lå der ute på bordet i stuen.
Jaaah sa jeg å viftet vekk synet av papirene der ute. Jeg vet jeg er gammeldags, men alt kan ikke skrives på pc. Ferdig har jeg vel vært flere ganger, men så skjer det noe nytt,
du vet
det er jo mitt liv
Hun lo.
Det har blitt slik nå, at jeg bare må kalle meg ferdig snart, da er det skrevet ned, da står det et sted, da har jeg iallefall fortalt.
også kan jeg kanskje skrive en til,
Hvis folk leser da,
Det er jo faktisk ikke sikkert.
Nei det er ikke sikkert i det hele tatt lo hun mens hun skålte i kaffekoppen.
