Jøss!

 

Lyden fra utbruddet hennes

Vekket meg

 

Plutselig sto hun bare der

 

Midt på gulvet

 

Inne på rommet mitt

Jeg må ha dubbet av

 

For jeg hadde ikke hørt en lyd da hun kom

skremte jeg deg?

 

Jeg reiste meg og gikk ut av sengen.

 

På med sko

 

Tråkke på gulvet

 

Eeer.. Dee..Deeer…

 

tenkte jeg for meg selv

 

DE ER HER! 

 

Sa jeg

 

Hæ?

 

Følelsene

 

svarte jeg

 

I beina!

 

hun fikk det ikke med seg

hun bare stirret voldsomt på meg,

 

målte meg liksom med

øynene hele tiden

 

DET DER ser jo

helt…

Sa hun, oppglødd

mens hun

 viftet ivrig med

armene opp og ned ,

fremfor kroppen min,

Du får jo hele den

GRUSOMME

sykehuspysjen

til å se ut som

 

HAUTE COUTURE!

 

Hadde nesten glemt det

vettu

At du er sånn

 

Alltid vært sånn du!

 

Sånn?

 

Jaaaaa

 

Sånn

stachyyyyy

Smaaaart!

Lekkeeeer

Sasyyyyyyy

 

Hot couture

 

BEVERLY HIIIIILLS!

 

 

Sa hun mens hun lente seg HEEELT inntil ansiktet mitt,

 

og stirret meg rett inn i øynene.

Skjønner ikke hvordan du gjør det.

 

Sa hun og tok et steg tilbake,

 

mens hun strøk meg over klærne

I går så du gammel, og sliten ut.

Og

I dag ser du ut som du

er 19!

 

Hvordan gjør du det?

Hvordan?

 

 

Hvordan greier du

 

DET DER?

 

Liksom??

Sa hun mens hun

fortsatte å peke opp og ned etter kroppen min.

 

Jeg sukket oppgitt og satte meg ned igjen på sengen.

Selv hadde jeg akkurat sett meg i speilet, og lurt på hvor alle årene hadde blitt av.

 

Gi deg

 

Svarte jeg bare surt

Og det fortjente hun ikke

 

Hun var den aller beste

 

EKTE

 

 

 

SEG SELV

 

en slik som jeg hadde

bruk for

Men jeg orket ikke

Ikke akkurat nå

 

Alt var liksom

 

 

 

Utslitt..

 

 

OK

 

 

Sa hun å satte seg på senga ved siden av meg.

 

 

Hun kjente meg alt for godt.

 

Og det var faktisk veldig deilig

 

 

 

Hvordan er det nå?

 

 

 

Noe nytt?

 

 

Jeg sukket

 

 

 

Jeg begynner å få kraften tilbake i beina igjen,

 

svarte jeg stille

 

 

Har liksom mer kontakt med Underlaget når jeg går

 

 

Skjønner?

 

Hun nikket

 

Signalene i kroppen er helt på trynet fremdeles,

 

slik som i går,

 

Slik de var

Da de kom tilbake

 

Men de ER der

 

Det er NOE der

 

 

Og de er sterkere i dag

 

Det skjer noe

 

Og det er bra

 

Ikke sant?

Hun nikket igjen

Hvis jeg får vondt i magen,

 

så blir jeg glad

 

fortsatte jeg

 

Skjønner?

 

Det er en følelse

 

Skjønner?

 

Hun nikket

 

Jeg kjenner noe der

Hun nikket

alvorlig

Jeg har vært så redd for det skjønner du

 

sa jeg stille

 

At jeg aldri skulle føle noe igjen

 

At signalene i kroppen bare skulle slutte å virke

 

At all kraften

 

og alle musklene

i beina

bare skulle dø liksom

 

Helt til jeg ble lam

Skjønner?

 

Hun nikket Alvorlig,

 

 

det var gode nyheter,

 

men jeg var alvorlig,

Og hun satt der,

og nikket,

like alvorlig som meg.

Jeg har vært så redd for det

gjentok jeg

 

at livet skulle være over

 

At jeg ikke kunne være en mamma igjen

 

At jeg aldri skulle få meg en kjæreste

 

At jeg aldri skulle kjøre bil igjen

 

At jeg aldri skulle klare å jobbe igjen

 

 At jeg aldri skulle klare å gå igjen

At jeg aldri skulle gå på..

Hollywood Boulevard

 

 

Det siste hvisket jeg

 

 

Uten å smile

 

Uten å tøyse

 

Uten det lyset

eller livet

Eller humoren,

eller glimtet i øyet.

 

 

Det kjente jeg

 

det var liksom bare

blitt

borte

 

 

Og jeg kjente at hun

kunne kjenne det hun og.

 

Hun satt der,

og så liksom bare rett

inn i meg,

Hun nikket

Alvorlig

 

 

Ble stille…

 

 

Monicha..

 

Ja?

Hun sukket tungt

 

Det holder nå!

Det holder FAEN

meg nå!

Sa hun

 

 

Så tok hun rundt meg

 

 

Gråååt Monicha!!

Sa hun høyt mens hun ristet lett i meg

Kan du ikke bare gråte?

Vær så snill å gråt!

Hvorfor gråter du aldri?

Gråt nå!

Her hos meg!

Kom igjen!

Så ble hun stille

 

 

 

Vent litt,

 

sa hun å reiste seg opp fra senga.

 

 

Jeg slukker lyset her sa hun i det rommet ble mørkt.

 

Så kom hun tilbake

Satte seg ned,

holdt om meg igjen.

 

Sitt her hos meg i mørket sa hun rolig

nå sitter vi bare her

 

 

Også satt vi der i mørket to sjeler som skjønte hverandre

men den eneste lyden i rommet,

Var lyden av henne  som gråt.

 

♥️