Det er noen uker siden jeg fikk vite det nå
At du er borte
Død
Jeg skrev med noen venner av deg
Hjertet hadde stanset
Det hadde vært minnestund på jobben
Det skulle settes ned en urne
En urne?
Kremert?
Min nermeste veninne gjennom 20 år
All din kunnskap
All din livserfaring
Alle klemmene dine
All din kjærlighet
Alt du visste om meg
Og du visste alt
Du var den eneste som visste alt
Alt du var
Er nå blitt til aske,
Aske i en urne
Min venninne
Er blitt til aske….
Jeg visste ikke at du ønsket det engang
Hvorfor visste jeg ikke det?
Vi som snakket så mye om døden
Om igjen og om igjen snakket vi om det
Særlig etter ulykken min
Så redd du var for at jeg skulle dø
Husker du det?
Min kjære
Jeg leste meldingene fra vennene dine
Men det var bare ord
Ord på sms som ikke var sanne
Som ikke var virkelige
Jeg følte ingenting
Jeg tenkte ingenting
Jeg gråt ikke heller
Ikke før i går
Ikke før jeg tok opp telefonen og skulle til å ringe deg
Da kom det
Sjokket
Sorgen
Den knugende sorgen
Og angsten
Hvor er du nå?
Og hva skal jeg gjøre
…… uten deg?
#blogg #død #sorg #ensom
💔Sårt å lese, Monicha.
Ja
Det er vanskelig å finne ord
Selv for meg..
💔
Kjære vakre Monicha! Ordene dine gråter….og da gråter eg med deg. Å snakke om sorgen er det rette; det vil sortere tankene og følelsene og alle spørsmålene. Ein ting vett eg om deg: Du er hardt prøvd av Gud for å holde deg spesielt og kjærlig
nær til Han.
Dette er tungt å takle, tungt å bære, noen sorger er blytunge.. Umistelige mennesker er håpløst å miste, allikevel skjer det. Vi mister de allikevel. Kanskje en dag kan jeg klare å tenke på alt det fine, men den dagen er ikke i dag, men jeg håper den er der langt fremme et sted. Tusen takk ❤️