MONICHA!!!

Lyden av den skrikende  stemmen hans, skar igjennom den vonde kroppen min som en skjærende kniv.

BRUTAL

HARD

Og

Skremmende

Ja 

Svarte jeg 

Redd

WINTHEEER!

Den rødkledde mannen stod over meg,

skrikende

og høyreist

Og farlig

som en TRUSSEL

Jeg lukket øynene og prøvde å våkne fra drømmen.

Jeg drømmer

Jeg drømmer

 Tok noen dype åndedrag

Jeg MÅ drømme

Og det gjør

Voooooondt å puste!!!

Åpne øynene

Nei

Jeg er syk

Jeg skal på sykehus

Sånn var det!

Da er jeg her 

Jeg er på plass

Sånn var det 

Så ble det svart

Våken

Der var han igjen

Han leste

på noen papirer

Så ble jeg trillet 

På en båre?

Sånn var det ja

Tenkte jeg

Det var sånn det var

Jeg skal på sykehus

Ambulanse

Sånn var det

Så ble det svart igjen

Tilbake

Ok

Hold fokus

Hold fokus

Du skal få noe snart

hørte jeg

Du driver å faller vekk 

her 

Må bare få

strooooopppppa deg fast her først 

Sa han mens han kavet med selene på båren.

Er du her? 

Borte

 WINTHEEER!?

Kan du høre meg? 

Jeg nikket

Tror jeg nikket

Prøvde iallefall

Jeg var hos legen

Jeg skal på sykehus

Sånn var det ja

Sånn var det

Hold fokus

Fokus

Kvernet det inni meg

Ikke besvimmm…

Hold fokus

Hold..

——

Våken!

Her ligger jeg og skal henrettes

tenkte jeg 

De må vel bare forsikre seg om at de har fått med seg riktig person først.

WINTHER!

Beate?

Beeate!?

WINTHEEER!!

 Lydene i walkie talkien plaget meg, de var skumle.

Ta åsså stopp her!

Stopp nå!

Også kommer du Baki her!

Hørte jeg

stressa

i stemmen

og

Hastig!

Jeg må få gitt henne noeee!!

Så ble det svart igjen.

Sånn!

MONICHA!

Med et var alt så mye bedre

Jeg var våken

Liggende på en båre

I en ambulanse

Jeg kunne kjenne sterke  armer tørke meg med håndklær

Du er heeeeeelt gjennomvåt her

Sa han og smilte

Du Kaldsvetter som fytti grisen!

Herregud for noe smerter du har

Dette var ikke gøy for meg

Sa han 

Stakkars deg

Dette går bra

Det går bra dette her

Jeg skal passe på deg jeg.

Plutselig kjente  jeg kvalmen bre seg i hele kroppen

Han var så rask at jeg ikke merket at han gjorde noe før jeg lå å spydde i en pose

Herregud sa han igjen

For noen smerter!

Stakkars deg

Jeg skal passe på deg jeg

Gjentok han

Jeg er her

Jeg er her

Jeg passer på deg

Jeg skal passe på deg jeg

Må bare få opp blodtrykket ditt her sa han og festet en pose med veske som han hang over hodet på meg

Du er så lav i trykket

Må opp i 100 før jeg kan gi deg noe

Jeg er så lei for det

Jeg er så lei meg for at jeg må vente med dette

Dette liker jeg ikke

sukket han

Men kom igjen

da! sa han

Nå må du stige her

Stig nå da!

Du kan ikke ha det så vondt

Pulsen er så lav 

sa han

Pulsen

46

Det var den

48 nå

Jaja

Den stiger i alle fall sa han med en liten lun latter

Han fulgte nøye med på apparatene

Endelig sa han.

Da kan jeg endelig få gitt deg noe

Dette går bra

Jeg skal passe på deg jeg

Jeg skal passe på deg jeg

Ok

Han sukket lettet og smilte til meg

Da kan vi kjøre videre

Mens han holdt fingrene på pulsen min hele tiden

Men så ble det svart igjen.

Da jeg våknet igjen

Så jeg rett inn i to mørke brune øyne

Han var grå i håret

Men ung

Brune trygge øyne

Og et lunt smil

Der var du vet du

Sa han å smilte lunt til meg.

Hva skjedde?

Spurte jeg

Fryktelig fortumlet

Han svarte ikke

Satt liksom bare å stirret på meg

Som om han lurte på noe

Det er deg ikke sant 

Sa han plutselig

2008?

Hva er det som skjer her nå

Hørte jeg meg selv si så høyt

At jeg våknet av min egen stemme

Sånn skikkelig våknet

Plutselig var alt  helt klart

Og jeg var ute av drømmen

Eller fantasien

Eller virkeligheten

Eller hva det nå enn var alt dette kaoset!

Monicha?

Et spørsmål igjen?

MONICHA!!

Det der var iallefall ikke et spørsmål

Hæ, ja?

Svarte jeg

Det ER deg ikke sant?

Hææææ?? 

Sa jeg

Hva er, hva mener du?

Det var vel du som?

Var det?

“2008 MONICHA? 2008″?

Hæ??

Er han her gal, eller er det jeg som er gal, eller hva skjer her nå?

Jeg ble mer og mer forvirret

Jeg drømmer tenkte jeg inni meg.

Vekk meg opp, jeg drømmer.

 Sandane senter?

Kom det fra han

 Det kjøpesenteret?

Er det?

Var det du som?

ER DET DEG?

Ordene kom stotrende utav han

Han forvirret meg,

skremte meg litt

Og jeg hadde syke smerter i ryggen,

til tross for at legen hadde satt en morfin sprøyte i skulderen min på legevakten,

fordi hun mente det ble altfor lenge å vente til   ambulansen skulle komme

ÅÅååH!

MEN

ALTSÅÅÅå!!!!

De ER da

ALLTID!!

så PISSE

Seeeeeeeeene!!!!

De sinte Danske  ordene hennes hadde gått

som et deilig sug av   lykke

og smertelindring gjennom rommet og rett inn i kroppen min

Og det føltes

som en sann

FRYYYYD..

For midt i all smerten var det faktisk noe som var

deilig! 

En stressa og sinna lege som  raste utav seg

For det var

KRAFT

Og det var

HANDLING

Og det var

Tiltak!

Og jeg elsket henne for det!

♥️

SÅ!

No får du den der!

sa hun i det hun satte en sprøyte  morfin inn i skulderen min,

Også setter de bare den nål intravenøst når de kommer

HVIS!

De kommer!

Sa hun å blunket til meg

Så hoppet hun opp på 

benken og satte seg ved siden av meg, 

La den ene armen fast rundt meg, og sa

SÅ No lille min

DA

er det bare

å vente..

Sånne øyeblikk

Og sånne mennesker de kommer sjeldent.

♥️

JEG HUSKER DEG!

Sa han høyt

Det der det…

Det husker jeg..

Jeg husker det veldig godt

Det stemmer ikke sant?

Jo

det stemmer sikkert svarte jeg, mens jeg kavet med å få armene opp av dyna.

Tenk at Det er deg

Tenk at du er her

Gjentok han

Ja

I ordets rette forstand 

Tenk at du faktisk ER her

Fordi at det der det var vel..

Fordi det var den gangen som

Ikke sant?

Eller roter jeg veldig her nå?

Var det egentlig noe håp for det?

Jeg skjønner liksom ikke

Men du lever jo

Tenk

Også får jeg møte deg her nå?

Hei forresten

sa han og presenterte seg.

Jeg skal sitte baki her med deg nå også kjører vi til Førde.

Hvis vi må til Bergen i kveld så blir det litt bytting

Men det får vi se på

Jeg skal iallefall sitte her med deg hele vegen.

Noen ganger bytter vi på kjøringen og sånn, men det blir ikke i kveld sa han å smilte lurt.

nå vil jeg sitte her med deg hele veien nemlig.

Siden det er

Eller?

Hvis?

Er det greit for deg?

Jeg måtte le litt i alt det rare.

Jo

Sitt her du

Bare se til at det går bra med meg svarte jeg tomt ut i luften.

Det var ikke meningen

Jeg bare husker deg så godt

Jeg husker den dagen

Jeg husker deg

Eller

Ikke DEG da

Jeg fikk jo ikke møtt deg

Men jeg var i Florø på jobb

Da alarmen gikk

Jeg husker det,

jeg husker nøyaktig hvor jeg sto og

hva jeg holdt på med,

da vi hørte det,

vi hørte det jo,

Vi fikk det jo med oss.

Det gjorde vi ja.. 

Stemmen ble tankefull, 

stille 

Vi fikk det med oss….

Off

Kjenner det i magen nå faktisk

den følelsen…

Altså,

vi

bryr oss jo egentlig ikke sånn sett,

vi har en jobb å gjøre,

også gjør vi den, 

Ja, så lenge vi ikke kjenner folk, og

det skjer jo nesten ikke,

så vi bryr oss jo egentlig ikke på DEN måten.

Men det var noe med den dagen der,

den dagen der

Den husker jeeeg .

Den fikk vi med oss.

Det var en følelse det.

Off.

Ja

Det var en følelse det.

MEN!

sa han høyt som for å vekke seg selv ut av den følelsen han satt å snakket om

Tenk at du lever !

Takk for at jeg fikk møte deg

2008 Monicha

Gjentok han

Hæ ?

Er det en greie?

Sa jeg å kjente brynene heve seg i pannen

2008 Monicha?

Er det en ting?

Er det noe folk sier?

Er det et slags kallenavn?

Som jeg har fått?

Neida neida 

Stotret han febrilsk

Vi kjenner deg jo ikke

Men vi snakket om dette lenge

Innimellom ennå også faktisk

Så har vi snakket om den dagen

Og da ble det sånn

2008 Monicha fordi da visste vi hva vi snakket om

Hvordan gikk det med henne liksom

Det er jo ikke alt vi får vite,

noen ganger får vi vite

hvordan det har gått, og andre

ganger ikke, 

Noen ganger vil vi vite,

noen ganger driter vi i det, 

ja du skjønner,

det er en jobb,

sånn må det være.

Høres fælt ut,

men ja,

du skjønner. 

Men den dagen der,

deeeet lurte vi på. 

Festa seg litt ja

Jeg tenkte mye på det.

Husker det godt. 

Tenk at jeg fikk møte deg

Det var fint

Kan vi

Kan vi snakke om det?

Unnskyld sa han i det han satte mer morfin inn i hånden min

jeg snakker for mye,

nå blir det litt kaldt sa han.

2008 Monicha..

Hjelpe meg

sa jeg i det jeg kjente

morfinen flyte inn i årene

Jeg hater det der

Hæ?

Det er vel digg da?

Morfin?

Jeg hater det

Hater alt ved det

Det svir i årene

Det klør

Og den følelsen

Og den lukten

Jeg hater det

Jeg virkelig hater det

Altfor mange minner

Altfor mange vonde minner

Han nikket

Og da var det for sent,

Eller for fort

Nå hadde jeg allerede begynt å snakke om det.

Og siden det var det han aller helst ville, 

Så gjorde jeg det.

Så jeg ble liggende der, bak i en ambulanse og fortelle hele min historie,

til en gutt,

eller en mann,

eller hva jeg kan kalle han,

for jeg ser ikke helt forskjellen lenger,

Til en som jeg aldri før hadde møtt,

men som helt tydelig hadde tenkt mye på meg,

så jeg fortalte han alt sammen

Absolutt alt sammen 

Fra begynnelsen og helt til slutt.

Og det var godt,

og det var deilig,

og jeg brydde meg ikke om han skjønte det eller ikke,

Eller om han var dum eller om han var klok,

for akkurat da,

så var det bare så godt å høre meg selv,

med min egen stemme

fortelle høyt,

og på min egen og sanne dialekt

Og helt uten å skrive,

alle ordene jeg hadde båret på så altfor altfor lenge.

Og det var veldig veldig nødvendig!

♥️

Vi var nesten kommet frem til sykehuset da jeg var ferdig med å fortelle

Han så på meg.

Tok opp en penn.

Jeg skriver det her jeg,

sa han,

bakpå her..

Han snudde på arket.

Så spørrende på meg

Ja det kan jeg sikkert

svarte han seg selv

han var komisk, tomsete

men akkurat nå så klarte jeg ikke å le

Må bare skrive det her

fortsatte han

EN GUDLØS VERDEN

Det var riktig 

Ikke sant

Boken?

Som du skriver

Jo 

Svarte jeg

ja det er riktig

Da er den min når den kommer sa han og smilte

HVIS

den kommer

sang det inni meg i en salig blanding av deilig sinna Dansk og morfinrus.

DU?

Sa han plutselig HØYT så hele den Deilige sinna Danske stemningen slapp taket i meg

Har du ikke bare veldig lyst

til å drepe den legen?

Han så spørrende på meg.

Jeg ristet på hodet

Hvis vi skal begynne å drepe alle mennesker som har sviktet oss

eller begynne å legge skylden på noen

Så blir det så innmari mange å drepe 

og da blir det et sånt blodbad

Og det orker ikke jeg her nå i kveld sa jeg

Han lo

Selv lo jeg ikke

Jeg var utslitt av å ha tømt kroppen for oppsparte ord

Og irritert fordi den Deilige Danske stemningen var

Blitt borte

Nei, sa jeg

Her skal det ikke

drepes

Her skal det leves!

Kjør meg inn!

Men da 

Startet

HELVETE