Du sier…

 

Du er heldig

Du lever

Du ble ikke lam

Slik vi trodde

Du lever

Du er her

Du kan gå

Og du ble ikke

hjerneskadet

Slik vi trodde

Du lever

Du knuste ikke ansiktet

Du er heldig

Vær takknemlig

Du er vel takknemlig?

Det var ikke din tid 

Det er en mening med at du er her

 

At du lever

 

Det er en mening med det

 

At du overlevde

 

Vær takknemlig

 

Du er vel takknemlig?

 

Det ville jeg vært

 

 

 

Jeg tenker…

 

Jeg har smerter

Syke smerter

Hele tiden

Hver eneste dag

Jeg våkner med dem

Og jeg lever med dem

Jeg sovner med dem

Og jeg drømmer med dem

Hver eneste natt

 

Jeg blir torturert

 

Og jeg blir partert

 

Med motorsag

 

Og noen ganger med øks

 

Eller med sløve kniver

 

Dette drømmer jeg

 

Hver eneste natt

 

Hvis jeg får sove..

 

Jeg kan ikke jobbe

 

Og jeg kan aldri danse mer

 

Jeg kan ikke løpe

 

Ikke jogge engang

Eller skynde meg

Hvis huset brenner

Eller et barn løper ut i gaten

Så kan jeg ikke

skynde meg..

 

Nå har jeg mistet følelsene i huden 

 

Mange steder på

kroppen min

På flere steder er

følelsene helt borte

hvis du rører meg

så er det ikke sikkert

at jeg merker det

 

Jeg kan stikke en kniv inn i låret

Uten å kjenne det

Eller i armen

Eller i rumpa

 

 Så jeg kan ikke leve normalt

 

For jeg har smerter

Syke smerter

Smerter jeg ikke forteller deg om

Fordi du ikke forstår

 

Så jeg avviser deg

I de verste

periodene 

Da møter jeg ikke deg

Du kan ikke se meg da,

fordi det er ensomt

når du ikke forstår

Livet er tungvint

Det er tungvint på alle måter

 

Og Jeg har flere

operasjoner igjen

Operasjoner som stadig blir utsatt

Operasjoner satt på vent

Legenes dager går sin gang

Og for dem er jeg bare et nummer

 

En sak de skal ta seg av

Før eller siden

Hvis de får tid

 

men jeg må være takknemlig

 

For vi har det så godt i Norge

Her er det bare å be om hjelp

Enten det er noe fysisk

Eller psykisk

Så er det bare å be om hjelp

Vi har det så godt i Norge

Du er heldig som bor i Norge

Du må være takknemlig

Du er vel takknemlig?

 

Men sannheten er at de har ikke tid

De har dessverre ikke tid

De har ikke kapasitet

Og jeg er her

I mellomtiden

Jeg er her og lever

Jeg lever med smertene

De syke smertene

Det er jeg som må leve med dem

Hver dag

Og hver eneste natt

Absolutt hele tiden

Smertene jeg har sluttet å snakke med deg om

det sluttet jeg med for lenge siden

 

Fordi du ikke forstår

Så jeg snakker ikke om det

Fordi det er ensomt å snakke om det

Fordi det bare blir verre

Det blir verre

 

Når du ikke forstår

Men jeg lever

Jeg må være takknemlig 

Jeg er vel takknemlig?

 

Ville du vært det?

 

liker du bloggen min kan du fortsette å følge med meg Her 

 

Instagram HER facebook HER