Har du noen gang tenkt på hvordan andres historie nesten alltid virker verre enn din egen?

 

Tanken slår meg flere ganger når jeg skriver med dere,

Jeg hører historier fra dere som er helt hjerteskjærende,

og allikevel sier dere ofte at dere ikke har hatt det like vondt som meg

 

 

Mange av dere som kontakter meg har dramatiske hendelser med seg i bagasjen 

 

Historier jeg kjenner det er vanskelig å legge fra seg

fordi de er så ufattelig grusomme

 

 

Og jeg merker ofte at jeg tenker det samme selv

at deres historier er mye verre enn min egen

 

Så mens jeg skriver ned mitt eget

 

 kapittel for kapittel så slår disse tankene meg flere ganger

 

Hva er det jeg driver med?

 

Hvorfor skriver jeg egentlig?

 

Dette er da ingenting

 

Jeg har ingenting å fortelle

 

Hvor disse tankene kommer fra vet jeg egentlig ikke

 

Men de er der fra tid til annen

 

Og i perioder har de stoppet meg fra å skrive

 

Men nå som jeg har hatt god tid slik som så veldig mange andre

 

Tid til å tenke

og tid til å faktisk lese det jeg selv har skrevet

 

Sett historien min sånn utenfra

Så blir det som å lese om en annens persons liv

 

Kanskje fordi det blir for vondt å gå tilbake

Leve seg inn i det igjen

 

Godta at det faktisk handler om meg

 

Hvis det gir noen mening

 

Nå som jeg har lest alt jeg har skrevet

Kapittel for kapittel

 Og  leser om

“en annen”

Så tenker jeg

 

Denne historien er så ille at den kan jeg ikke servere til noen

 

Og så husker jeg det igjen hvorfor jeg startet å skrive

For uansett hvordan man har det,

og hva livet serverer deg

 

 så vil det bestandig være noen som har det bedre

og det vil bestandig være noen som har det verre

 

Vi kan ikke måle smerte på denne måten

 

 Og når det gjelder historiene våre

 Så er de forskjellige

Og hendelsene er ulike

 

men ringvirkningene av våre “like” historier

de er de samme 

 

 og det er nettopp det

som er så viktig å fortelle.

 

 

 Følg bloggens nye instagram