Har du noen gang tenkt på hvordan andres historie nesten alltid virker verre enn din egen?
Tanken slår meg flere ganger når jeg skriver med dere,
Jeg hører historier fra dere som er helt hjerteskjærende,
og allikevel sier dere ofte at dere ikke har hatt det like vondt som meg
Mange av dere som kontakter meg har dramatiske hendelser med dere i bagasjen
Historier jeg kjenner det er vanskelig å legge fra seg
fordi de er så ufattelig grusomme
Og jeg merker ofte at jeg tenker det samme selv
at deres historier er mye verre enn min egen
Så mens jeg skriver ned mitt eget
kapittel for kapittel så slår disse tankene meg flere ganger
Hva er det jeg driver med?
Hvorfor skriver jeg egentlig?
Dette er da ingenting
Jeg har ingenting å fortelle
Hvor disse tankene kommer fra vet jeg egentlig ikke
Men de er der fra tid til annen
Og i perioder har de stoppet meg fra å skrive
Men nå som jeg har hatt god tid slik som så veldig mange andre
Tid til å tenke
og tid til å faktisk lese det jeg selv har skrevet
Sett historien min sånn utenfra
Så blir det som å lese om en annen persons liv
Kanskje fordi det blir for vondt å gå tilbake
Leve seg inn i det igjen
Godta at det faktisk handler om meg
Hvis det gir noen mening
Nå som jeg har lest alt jeg har skrevet
Kapittel for kapittel
Og leser om
“en annen”
Så tenker jeg
Denne historien er så ille at den kan jeg ikke servere til noen
Og da husker jeg det igjen hvorfor jeg startet å skrive
For uansett hvordan man har det,
og hva livet serverer deg
så vil det bestandig være noen som har det bedre
og det vil bestandig være noen som har det verre
Vi kan ikke måle smerte på den måten
Og når det gjelder historiene våre
Så er de forskjellige
Og hendelsene er ulike
men ringvirkningene av våre “like” historier
de er ofte veldig like
og det er nettopp det
som er så viktig å fortelle.
Følg bloggens nye instagram
