(Fortsettelse på min historie barn )

 

 

Jeg hadde svart ja til at han skulle straffes

 

Jeg hadde svart ja til at han skulle stilles til ansvar for det han hadde gjort 

Det var derfor de reiste sak. 

Fordi jeg hadde svart ja, 

Jeg tenkte ikke på rettssak, 

eller på politi, 

Jeg hadde andre planer 

Jeg ønsket at han skulle straffes

Jeg dagdrømte om det 

Jeg var 13 år og gikk med drapstanker i hodet

Jeg koste meg med tanken,

tanken på å legge han på en benk,

binde han fast på hender og føtter,

gjøre han liten og hjelpeløs, 

Like liten og hjelpeløs som jeg hadde vært. 

Det er veldig viktig sa jeg til damen på PPT

Det er viktig at han er redd,

veldig veldig redd skal han være. 

Så skal jeg skjære han opp sakte med sløv kniv, 

 og han skal dø sakte,  lide lenge,

Veldig veldig lenge. 

Jeg smilte mens jeg sa det,

og husker at tanken var god,

hvordan jeg koste meg med den,

frydet meg over den,

og til den dagen jeg ble stor,

til jeg ble stor og sterkere enn han. 

Når jeg blir stor

Da skal jeg drepe han 

Det er en skummel tanke, 

hvordan et barn kan gå rundt med slike tanker

hvor farlig det er å krenke et menneske på det groveste, 

 og hva det kan føre til

de tankene slapp heldigvis taket, etterhvert som jeg ble eldre 

Men hatet bar jeg med meg,

hatet, og bitterheten

jeg bar det med meg i 20 år. 

det skulle jeg ikke ha gjort,

men det kan være vanskelig å ikke bli bitter

han led ikke under det

merket ikke noe til det

alt hatet mitt, og all bitterheten

det var til stor skade kun for en person

Meg.

Følg bloggens nye Instagram