Denne sommeren har vært lang,
veldig lang,
varmt vær,
eller ikke varmt heller,
brennhett
og ulevelig…
grusom spør du meg.
Men nå er jeg ikke som resten av Norges befolkning,
bor du i Norge skal du elske sommer og sol,
og er det ikke sol i Norge om sommeren,
så reiser man til syden!
Det er sånn det skal være,
det er det som er normalt.
Liker du ikke varme somre er du gal
Så der har du meg,
jeg er gal.
Egentlig handler det ikke så mye om verken sommer eller sol,
det handler om noe helt annet,
men det skal jeg ikke gå innpå her og nå.
Men denne sommeren ble nok ekstra hard da jeg tok et litt for langt og
litt for hardt dypdykk inn i min ganske så svarte sjel,
selv gransking og gjenoppleving av ting du helst bare vil slette og glemme kan være skumle saker altså,
så ikke gjør som meg,
IKKE gjør sånt alene…
Jeg snakker selvfølgelig om boken min som jeg hadde stålsatt meg for skulle ferdigstilles i sommer,
det var målet mitt for sommeren.
Bli ferdig med boken som aldri uansett hva jeg gjør komme til å bli helt ferdig.
Men når du sitter der i bok boblen din og graver deg ned i gammel dritt som du ikke alltid
bare kan glemme men som faktisk må bearbeides og ikke bare det,
men som og må ut i offentligheten fordi det er så ekstremt viktig,
så passer det ikke med en brennende sol,
og trykkende varme,
og lykkelige mennesker som fryder seg over hvor deilig sommeren er.
Det passer bare ikke.
Regn og torden og kulde hadde passet helt perfekt!
Det hadde passet bedre med hvordan jeg hadde det på innsiden.
Så mens andre reiste på ferie,
la ut bilder av vellykkede brune seg,
veltrente rumper, og føtter i sand,
satt jeg inne og gråt
Jeg gråt i 14 dager,
fra jeg våknet om morgenen til jeg la meg igjen om kvelden.
Så sov jeg i en uke..
Ikke først da skjønte jeg at jeg ble nødt til å ta en pause.
Ja..
det var sommeren sånn kort oppsummert,
svart,
tung,
og trasig.
Det er ikke det,
jeg har hatt fine stunder og.
Heldigvis!
og igjen kan jeg takke min elskede kusine, og hennes familie for det!
Så til denne hytteboken fra helvete..
Jeg hadde ikke hørt et eneste ord om denne boken
Men så følger jeg ikke med helt heller
som sagt..
jeg er ikke som alle andre
Jeg registrerte den bare liggende åpnet på et bad da jeg var på besøk hos noen
Jeg så bare tittelen
og bare den i seg selv fenget meg
Hytte og helvete i samme setning passet meg nemlig perfekt!
Hytte forbinder jeg med
tur
fjell
gåing
svetting
smerter
gnagsår
våte sokker
slit,..
for ikke å snakke om telt….
telt helvete…
Men som sagt igjen,
jeg er ikke som alle andre.
Jeg er ikke Norsk på den måten,
kanskje ikke på noen måte når jeg tenker etter.
Men altså,
jeg registrerte bare boken,
tittelen,
og det var det.
Så nå når jeg var på besøk hos min aller kjæreste kusine
som jeg har nevnt tidligere kom jeg
over denne boken i en bokhandel
Jeg leste bakpå og tenkte
” Dette er jo meg!!
Denne MÅ jeg ha
Så jeg kjøpte den,
og begynte å lese den på bussen på vei hjem,
boken tok meg fra første setning,
og det skjer nesten aldri for meg.
Jeg leser forresten lite for jeg synes det er så mye ræl som blir skrevet..
Jeg beklager,
men det er jo bare en ærlig sak.
Jeg lo høyt for meg selv der jeg satt å leste på bussen, og tenkte..
” Dette går ikke,
jeg kan ikke sitte å hyle av latter alene på bussen som en annen tulling”
Så jeg måtte fint bare legge den tilbake i veska,
og vente de fem timene det tok før jeg var hjemme,
det var fem veldig lange timer.
Og det forteller litt om hvor morsom denne boken er.
Jeg har ikke lest den helt ferdig enda,
men jeg har ledd fra første setning til der hvor jeg er nå.
Boken inneholder 327 sider,
og i skrivende stund har jeg kommet til side 215.
At jeg har ledd er forresten ganske underdrevet,
jeg har hylt av latter!
Vi snakker tårer,
og skikkelig trim av magemusklene!
Denne boken er å blir en skatt for meg!
Jeg ELSKER den!!!
Dessuten trengte jeg sårt å få lov til å le,
sånn skikkelig latterkrampe le!
Som sagt er jeg ikke helt ferdig med den,
men jeg er sikker på at jeg kommer til å elske resten og.
Are Kalvø forresten..
han er en type jeg bare så vidt har registrert,
og ikke funnet spesielt morsom før,
dessuten skriver han på Nynorsk,
Ikke grautmål slik jeg måtte skrive det fra 1. Til 4. Klasse.
Til vi flyttet og jeg måtte lære meg å skrive bokmål.
Heldigvis!
Jada!
jeg vet at patriotene her hvor jeg bor kommer til å hate meg for å si noe negativt om Nynorsk
Men det er jo og tross alt min ærlige mening,
så sånn er det
Kalvø derimot skriver denne boken så klokkerent og så morsomt at jeg registrerte ikke
nynorsken etter side tre.
Jeg koser meg stort med denne,
hyler av latter og kjenner meg så inderlig igjen i så mye at det er en sann fryd!
Tenk det!
Det finnes faktisk mennesker som meg!
Mennesker som ikke er som alle andre!
Les denne boken, og nyyyyyyt!!!!!
Du kan fælge bloggen videre på Facebook HER Instagram HER eller følg den direkte HER
