Ja vel…
Lykken over at alle prøver var fine varte i ca 12 timer
Da jeg våknet fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta en ny MR av hodet, da de hadde funnet en utposning som måtte sjekkes nærmere
“Ikke vær redd før vi vet noe mer” sa de
Ikke vær redd
Jeg ble sittende å lure på hvordan dette ville være for andre mennesker
selv synes jeg veldig mange er lettskremte over filleting
og at jeg selv ikke bryr meg om noe som helst
Ikke før jeg vet det er noe å bry seg om iallefall
Jeg har selvfølgelig skjønt at det er jeg som ikke er normal, at det ikke er normalt å være nummen til sånt
eller nesten apatisk
sikkert fordi det har skjedd så mye med meg og kroppen min at jeg har meldt meg litt ut
skrudd av følelsene rett og slett
og at det er høyst uvanlig å ikke bli redd
ikke vær redd
jo
Nå ble jeg redd
selvfølgelig ble jeg redd
hva med barnet mitt tenkte jeg
Skal jeg dø
skal jeg ha kreft nå
er det det som er det neste
kreft i hjernen
skal jeg bli helt surrete i hodet og ikke kjenne igjen mine nærmeste som en annen dement person?
også håret mitt..
skal jeg miste håret mitt
ja, jeg vet det
det er tullete
men det tenkte jeg faktisk på
i en verden hvor jeg tenkelig kunne ha kreft i hodet, så ble jeg nesten mer redd for å miste håret enn å miste livet..
Det er lov å le
Etter vel gjennomført MR ble de tre timene det var å vene på prøvesvar nesten de lengste i mitt liv
jeg ville ha et svar
men samtidig ikke
å tenk om jeg ikke hadde blitt innlagt nå
da ville de aldri oppdaget dette
er alt så tilfeldig?
er det så tilfeldig, at ting bare kan spre seg uten at vi merker det?
Da de tre timene endelig var gått kom det en lege inn til meg
” nå skal du høre, sa han å satte seg ned i en stol ved sengen min.
“vi har funnet en tumor i hodet ditt”
Det sank i meg
” Denne er godartet, men vi må følge med på den, og den må scannes på nytt igjen senere”
Jeg vet ikke
men jeg må lete lenge og vel før jeg kan huske å ha kjent på en sånn lettelse før noen gang
allikevel ble jeg litt irritert
” Det var godt”
svarte jeg
“men ikke se så alvorlig ut neste gang du kommer med en gledelig nyhet”
Men dere!
heldigvis
ingen kreft
ingen død
og du
jeg får beholde håret mitt
😂
Å kjære vakre, vene deg, jeg merker at jeg nesten var med deg, i ventetiden, i beskrivelsen. Utrolig tapper er min projeksjon ! Ble veldig opptatt av du kjente på en slags “ro” (?) da du fikk beskjed om MR. Vet at jeg hadde svimt av :-O
Jeg tenker ikke at tankene på mulige scenarier var rare, du beskriver så fint hvordan dette var for deg. Tusen takk for at du velger å dele dette sårbare med meg/oss. Stor klem 💚 og gode ønsker videre. Hilsener
Tusen takk for nydelig tilbakemelding!
Livet er rart, men jeg er glad det ikke feiler meg noe livstruende! ♥️
Godt å lese at det ikke var kreft 😊
Det gjør meg også glad å se at du er så langt oppe på blogg listen, jeg liker bloggen din.
Åh så kjekt å høre! 🥰
Nå måtte jeg sjekke selv, har ikke vært så opptatt av blogglisten, men det er jo selvfølgelig fint når en kan nå ut til så mange som mulig! 🥰
God helg til deg! 😊
No e det vel ikkje meir elende som kan råke deg, kjære Monicha! Og at du greier å ta det eine etter det andre med slik fatning og ro-det tek eg av meg hatten eg ikkje he- for.
Snille deg – no sender eg deg ein klem og ønsker deg fortsatt styrke til å stå i alle livet sine utfordringar.