En god erstatning

 

 

Går du på Lavkarbo, og savner pommes frites?

(annonselenker)

Sellerirot er svaret! 

 

 

 

Savner du pommes frites må du prøve dette!!

Vask selleriroten, skrell og kutt i avlange biter som ligner pommes frites!

Legg dem i en smurt langpanne, og krydre slik du ville krydret vanlig pommes frites

Bakes på 225 grader i ca 30 minutt, snu litt på dem undervegs.

sellerirot har en naturlig sterk lukt, og smak men når den stekes lenge nok forsvinner denne!

 

Vår absolutte favoritt som erstatning til potet!

Du kan også bruke denne som erstatning til fløtegratinerte poteter, akkurat som du ville gratinert poteter!

superenkelt og helt genialt! 

God middag! 🙂

 

Nødvendige ingredienser til Lavkarbo, og masse annet godt kjøper jeg HER

#lavkarbo  #middagstips  #middag  #sellerirot #tilbehør

facebook HER  Instagram HER

Kake med god samvittighet

 

 

Alle som kjenner meg vet at jeg Eeeeeeelsker å bake!! og dere kan tro jeg ble glad når jeg fant ut at jeg kunne fortsette med dette selv på lavkarbo!!

Det er helt utrolig hvor mye godt man kan unne seg selv om man skal ned i vekt! 

Selv om  kuren er over her i huset tenkte jeg likevel å dele min absolutte favoritt kake på lavkarbovis!

Denne smaker akkurat like godt som vanlig sukksessterte/gulkake eller hva man velger å kalle den

 

Oppskriften får dere her:

 

BUNN

6 Eggehviter

200 gram Malte mandler

100 gram Tagatesse ( kjøpes hos Sunkost )

1 ts bakepulver

2 ss smelta smør 

Slik gjør du :

Pisk eggehviter og tagatesse sammen , pisk til det er luftig og stivt ca 5 minutter:-)

Når du har pisket det ferdig, kan du blande inn med en ballongvisp malte mandler og bakepulver. Til slutt rører du inn smøret.

 

Stek den på nederste rille i steikeovnen på 160 grader i 35 minutter, ha gjerne bakepapir over de siste minuttene for å unngå for mørk bunn. 

 

 

FYLL:

6 Eggeplommer

1 dl Kremfløte

64 g Tagatesse

150 gram smelta smør

Slik gjør du: 

Smelt smøret i en panne for seg, og trekk til side for litt avkjøling

Ta eggeplommer, tagatesse og fløte i en panne for seg, og varm opp på svak varme. Du må røre HELE tiden, viktig og røre godt langs hele bunnen. Når det varmer seg opp mot kokepunktet, vil den tykne. NB! Det må ikke koke! 

 Like under kokepunktet vil den være så tykk, at når du røre med sleiven, vil du kunne se bunnen i en strek der du har rørt. Da er det ferdig.

Bland smøret opp i eggeplommene, sett det hele kjølig. Dette vil skille seg, når det  fremdeles er varmt, men rør i det ved jevne mellomrom, og sett inn i kjøleskapet ( eller annet kjølig sted) igjen. Når det er kaldt vil det blande seg fint, til en jevn og tykk krem. 

Smelt litt sukkerfri sjokolade om du vil, og lag litt pynt på kaka

Da er det bare å nyyyte!!

Denne kaken inneholder kun 18 karbohydrater! Dvs 1-2 karber pr stykke! 🙂 

Denne kaken er så god at jeg ikke ser noen grunn til å bake den på fullkarbo igjen! 🙂

Lykke Til! 🙂

#lavkarbo #lavkarbokake #kake #baking #suksessterte #gulkake

facebook HER  Instagram HER

Nå kan du og følge bloggen direkte HER

LAVKARBOGRYTE!

VERDENS BESTE LAVKARBOGRYTE!                                         

Til dere som går på lavkarbo, eller bare har lyst på noe godt! 

Dette er min absolutte favoritt når det kommer til gryteretter! 

du kommer til å elske denne Jeg lover! 🙂 

1 pk kjøttdeigkarbonade

1 pk bacon

1 løk (jeg bruker rødløk)

1/2 paprika (den grønne har mindre karber enn den røde)

1 boks hakka tomater med hvitløk (landlord har minst karbo)

2 store ts tomatpure  (landlord har minst karbo) 

2 store ss seterrømme

1 dl fløte

1 ts hakka chili på glass (eller fersk chili)

1 dæsj flytende kjøttbuljong (evnt en terning)

1 ts cayennepepper

litt Oregano

 

Kjøttdeig stekes sammen med løk. Tilsett de øvrige ingrediensene (pluss den stekte baconen og baconfettet) og la dette småputre i en ca 10 min tid.

Landlord sine produkter får du på Rema 1000!

Da er det bare å nyte!

God Middag 🙂 

facebook HER  Instagram HER

Nå kan du følge bloggen direkte HER

#lavkarbo #gryterett #middag #middagstips 

Seks dager

Det begynte med at jeg skulle slanke meg,

bare jeg ble perfekt, så kom nok kjæresten min tilbake,

det var slik det startet,

jeg trodde jeg hadde kontroll,

at jeg kunne slutte når som helst

akkurat som en alkoholiker,

eller en som begynner med stoff,

men plutselig er du hekta,

det var himmel og helvete hver eneste dag, og jeg var dronning i eget rike

lykken målte jeg i hvor mye jeg veide, det var det eneste som betydde noe,

og var helt avgjørende for om jeg hadde det bra eller ikke

Jeg lå i badekaret hjemme i Molde med såpeskummet tett rundt meg,

det var veldig viktig,

at det dekket hele meg,

slik at jeg slapp å se

jeg hadde sluttet å se meg i speilet, orket ikke synet av meg selv

jeg skrubbet kroppen så hardt jeg bare kunne under såpevannet, 

slik hadde jeg holdt på lenge,

lenge før spiseforstyrrelsen kom

jeg skrubbet og skrubbet til det ble rødt

rødt av blod

jeg blir dårlig av å tenke på det i dag, 

men så fikk jeg øye på det,

hoftebenet mitt som stakk ut under vannet

såpeskummet hadde sklidd til siden

akkurat der

jeg fikk sjokk, ble livredd

jeg reiste meg og gikk ut av badekaret, 

stilte meg foran speilet med hendene fremfor ansiktet

jeg ville ikke se, men jeg var helt nødt til det, 

jeg måtte vite 

forsiktig tok jeg hendene bort fra ansiktet 

Det som møtte meg i speilet den dagen,

det var ikke meg

men en syltynn jente,

bare bein som stakk ut overalt.

og huden…

jeg hadde jo sett at det blødde, og at det gjorde vondt, men dette?

Jeg husker  jeg tenkte, at jeg måtte slutte

slutte å sulte meg

slutte å skrubbe meg

og at jeg kom til å dø før jeg rakk å bli  20

jeg husker at jeg kledde raskt på meg

lag på lag med klær 

for å skjule hvor tynn jeg var

jeg bestemte meg den dagen

jeg måtte bli frisk, begynne å spise igjen

bli normal, leve som de andre

Jeg hadde avtalt å besøke en venninne

det var seks dager til, jeg skulle overnatte der

jeg fikk panikk ved tanken, da kom hun jo til å se det

avsløre hva jeg holdt på med

dessuten så måtte jeg jo spise der

jeg ville avlyse hele greia

men jeg hadde jo bestemt meg

nå skulle jeg bli frisk, om ikke for meg selv så ble jeg nødt til det

for alle rundt meg, de som var glad i meg

jeg skulle leve.

Allikevel var min siste tanke før jeg sovnet

nå har jeg seks dager på meg

seks dager på å sulte meg.

#spiseforstyrrelse  #vaskemani  #mani  #psykisk

facebook HER  Instagram HER

Luftige kanelboller! 💞

 

 

  Grunndeig

 ( Jeg dobler alltid deigen)

 BOLLEDEIG

 

450 g Hvetemel

50 g Sukker

25 g fersk gjær

1-2 klyper salt

2 dl Melk

                            

2-3 ts Kardemomme    

1 stort egg   

75 g smør i terninger

egg til pensling

                 

 

       Vaniljekrem:         

 

  • Sukker                   2 ss
  • Maizenna              1 ss
  • Eggeplommer       2 stk
  • Vaniljesukke         2ts
  • Melk                     2 dl

 

Pisk sammen sukker, maizenna, vaniljesukker og eggeplommer i en bolle i noen minutter.

Varm opp melken til kokepunktet i en tykkbunnet medium stor kjele. Hell litt av melken sammen med eggeblandingen og pisk sammen. Tilsett resten av den varme melken og bland alt godt. Ha kremen (som fortsatt er helt rennende) tilbake i kjelen på medium varme. Pisk hele tiden mens kremen varmes opp.

Småkok vaniljekremen i 1-2 minutter mens du rører hele tiden, kremen skal nå tykne. Ha eggekremen

over i en bolle, dekk med plastfolie og sett kjølig.

 

Kanelfyll

 

smør                  3s

kanel                  2ss

kardemomme     2ss

brunt sukker       2ss

salt                  1-2klyper

 

 

Dette blander du bare sammen

 

 

Hev til dobbel størrelse, kjevle ut og smør kanelfyllet på

 

 

Rull sammen til en pølse og del opp slik som dette

et tips hvis du vil ha store bakeri boller, er å rulle fra den korte siden!

legg bollene på et brett, ta på vaniljekrem, og hev til dobbel størrelse

 

 

Stekes på 180 grader i 15-18 minutt.

Da er det bare å nyyyte!! 🙂

Her kan vi spise med god samvittighet i alle fall 🙂 

 

 

 

 

Du kan fortsette å følge bloggen på Facebook  HER  og  nye Instagram  HER

Steketermometer & slikkepott//Exxent Slikkepott 27 cm//Pippi Langstrømpe Baker Slikkepott S

 

 

 

 

Skjønner du ikke det?

Jeg var vel rundt 16-17 år da jeg sluttet å gråte, 

jeg hadde skrudd av, skrudd av følelsene mine, sånn utenpå viste jeg aldri følelser

var bare helt flat,

det fantes ingen oppturer,

ingen nedturer.

Jeg var bare helt flat hele tiden. 

Følelsene hadde jeg begravd et sted under det svarte tårnet som hadde vokst litt større for hvert år som gikk

et tårn av svarte følelser,

lag på lag lå de svarte følelsene oppå hverandre

Jeg fikk ikke sove,

og hvis jeg greide å sove så hadde jeg mareritt,

grusomme mareritt hver eneste natt,

mareritt som fulgte etter meg om dagen og gjorde det vanskelig å legge seg om kvelden

jeg gjorde hva som helst for å slippe å legge meg.

 

Mamma hadde merket en endring hos meg, hun var bekymret

jeg gikk ikke med på noe av det hun foreslo,

jeg var tverr og jeg var vanskelig

kun en eneste stor bekymring, jeg var vanskelig nå igjen

og selv om jeg hadde skrudd av følelsene mine, så oppdaget jeg det en dag

sånn på riktig,

hvor bekymret hun var.

hun satt foran meg i stua, og gråt

-Du trenger hjelp Monicha, skjønner du ikke det?

 

Jeg hadde bestemt meg for at jeg aldri mer skulle sette mine bein på et psykologkontor.

Jeg måtte være ferdig nå,

skulle livet bare dreie seg om dette?

var det sånn det skulle bli?

Og selv om jeg ikke ville det,

så gikk jeg til slutt med på det

jeg gikk med på det slik at mamma ikke skulle gråte,

ikke bekymre seg

og fordi hun skulle tro at det fremdeles fantes et håp for meg

 

det var derfor jeg gikk. 

Jeg var der,

men jeg åpnet meg ikke, 

Jeg satt hos psykologen og var stille,

jeg var stille,

hun var mye stille hun og,

og hvis noen etterhvert begynte å si noe så var det som regel alltid henne,

fikk jeg spørsmål brukte jeg lang tid på å svare, og det var nesten aldri med lyd

jeg bare nikket bekreftende, ristet på hode, eller heiste på skuldrene,

 

 

Det var greit de gangene vi snakket om her og nå ting, da kunne jeg snakke

men når hun ville ha meg til å snakke om det løy jeg å svarte

Det er jeg ferdig med,

jeg har lagt det bak meg

det har vært rettssak og alt mulig,

det er over det nå.

jeg har gått videre.

Det var selvfølgelig ikke sant, og det visste hun 

jeg hadde bare forklart meg, fortalt alt sammen til politiet, og til retten

jeg hadde stått der på utsiden av meg selv, og fortalt alt sammen, alle detaljer,

alt sammen, jeg fortalte det som om det var den enkleste ting i verden

helt iskaldt, og helt uten følelser,

men jeg snakket aldri om det.

Det hadde jeg ikke tenkt å gjøre nå heller

 dessuten stolte jeg ikke på psykologer, 

de kunne finne på hva som helst

gå til politiet

bli sinte på meg

starte en rettssak

begynne å gråte slik at jeg fikk dårlig samvittighet og ville trøste dem

eller ødelegge livet mitt, 

Når jeg kom hjem og fikk spørsmål om hvordan det hadde gått,eller om jeg syntes jeg hadde noe utbytte av det

sa jeg bare

Fint!

 

Psykologen var begynt å gå lei,

hun var lei av at jeg bare satt der og aldri snakket

-Du må nesten snakke om det, 

du er stor nå,

hvis du ikke snakker om det så er det nesten ikke noen vits i at du kommer hit,

jeg har andre pasienter

jeg har andre pasienter som trenger meg

jeg satt bare der, jeg satt der og tok opp andre sin tid

Det ville jeg ikke,

jeg ville ikke være til bry,

eller stå i veien for andre, så jeg prøvde å forklare

 

Jeg glemmer ikke den dagen,

den dagen jeg reiste meg opp av stolen,

den fortvilte kjeftingen min, som egentlig var et rop om hjelp

og hennes uprofesjonelle måte å reagere på

jeg glemmer det ikke

Jeg hadde reist meg opp fra stolen og skreket

– Du kan ikke hjelpe meg!

det er ingen som kan hjelpe meg!

jeg er ødelagt og det er ingenting noen kan gjøre for å endre på det!

Hvis du tar et lite barn og knuser det i tusen biter så er det ødelagt!

Ferdig!

Jeg kommer aldri til å få det noe bedre, det vil alltid være sånn 

Skjønner du ikke det?

 

Uansett hva jeg gjør så vil jeg aldri bli bra nok

jeg vil alltid være skitten

Jeg kan skrubbe huden til jeg blør

men jeg blir aldri ren

Skjønner du ikke det?

 

Jeg vil ikke snakke om det

hvis jeg snakker om det , så kommer alle følelsene tilbake 

alt det vonde kommer tilbake!

Skjønner du ikke det?

 

Jeg tør ikke snakke om det

for hvis jeg snakker om det, så gjennopplever jeg det

og det kan jeg ikke 

for du har en klokke fremfor deg, som du stadig sitter å ser på

du sitter å ser på den fordømte klokka di hele tiden, 

du har en viss avmålt tid som du har satt av til meg

og når den tiden er ute, så har jeg kanskje allerede begynt å føle ting igjen

jeg har kanskje begynt å gjenoppleve ting,

også sender du meg bare ut i verden igjen, fordi din dyrebare tid er ute

din viktige tid av betalt omsorg for meg er ute,

mens jeg må ut i verden

helt alene, å være to år igjen, med alt det innebar for meg da jeg var liten

Skjønner du ikke det?

 

Jeg får ikke sove

jeg klarer ikke å tenke

jeg kan ikke konsentrere meg

Mens du bare drar hjem, du drar bare hjem til ditt trygge liv

mens du tror og tenker at i dag gjorde du en god jobb

du gjorde en god jobb fordi du fikk en vanskelig pasient til å snakke om det

Uten å tenke på det faktum at det du egentlig har gjort, er å sende en liten og livredd toåring ut i verden

helt alene!

Så NEI! 

Jeg vil ikke snakke om det! 

sist jeg snakket om det så ble jeg sinnsyk!

Jeg var 13 år og sinnsyk

jeg ble Psykotisk!

Jeg trenger at det aldri har skjedd meg noe!

og det finnes ingenting i verden du kan gjøre for å endre på det

Så du kan ikke hjelpe meg

ingen kan hjelpe meg!

 

 

– Nå setter du deg ned!

Hun var sint, 

da tenker jeg at vi ikke kommer noe lenger

hun satt der mens hun så på meg med illsinte øyne

i hennes øyne var jeg kun en ting, vanskelig.

Hun skulle selvfølgelig gitt meg et tilbud

 et tilbud om innleggelse, 

jeg skjønner det ikke i dag, at hun ikke forsto bedre

at hun ikke la meg inn på et sykehus for ungdom

et sted hvor jeg kunne følt meg trygg mens jeg snakket om det

men det gjorde hun ikke

hun bare avsluttet det, det var best sånn

jeg ble for vanskelig for henne

hun orket meg ikke

så jeg fikk ikke hjelp nå heller

hun skulle ha skjønt bedre

så kanskje ting hadde stoppet der

men det gjorde hun ikke 

Hun valgte heller å avslutte det, 

hun avsluttet det når jeg endelig hadde begynt å åpne meg,

sagt hva jeg trengte

ropt om hjelp 

men det så hun ikke,

 hørt det ikke

skjønte det ikke

Desverre…

 

#ptsd