Jeg lovet å fortelle dere

Hva som egentlig skjedde med meg 

 

 

 hvordan det går med meg nå 

 

 

og hvorfor jeg ble liggende så lenge på sykehuset

 

 

Det har bare tatt litt tid,

 

 

da jeg fortsatt er litt nedsatt i funksjon

 

 

……….

 

 

Det hele startet med ryggsmerter

 

 

( helt nye og helt annerledes smerter

enn de jeg lever med til daglig )

 

 

Jeg hadde holdt på med oppussing av en leilighet jeg skal leie ut

 

 

Så jeg tenkte at dette sikkert var grunnen til disse nye smertene

 

 

( Ja, jeg vet jeg ikke skal gjøre sånt, men 

når hodet vil en ting, 

Mens kroppen ikke henger med, er det ikke bestandig like lett)

 

 

Men jeg tenkte dette var grunnen, og at det ville gå fort over

 

 

 Noe det altså da ikke gjorde

 

 

  Istedet ble smertene bare litt og litt sterkere for hver dag som gikk

 

 

Jeg hadde akkurat tenkt tanken at

 jeg måtte bestille time hos legen dagen etter, 

hvis det ikke ga seg

da kroppen min plutselig bare

 

 

KOLLAPSET

 

 

🥶

 

 

Så jeg ringte legen med det samme

 

 

Og så sier jeg…

” jeg vet ikke om dette er noe som haster eller ikke men..”

 

 

Så fortalte jeg om symptomene jeg hadde 

 

 

Og fikk beskjed om å komme med en gang.

 

 

Legen undersøkte meg 

 

 

 Også

ble hun plutselig

veldig stresset

 

 

” Jeg må ringe ambulanse med det samme!”

Sa hun plutselig,

 

 

“Du må på sykehus med

EN GANG!“

 

 

“hvorfor kom du ikke før?”

 

 

 Spurte hun

 

 

Jeg ble så satt ut og skremt av reaksjonen hennes 

at jeg ikke svarte.

 

 

” Jeg må ha en ambulanse NÅ MED DET SAMME!”

 

 

Hørte jeg henne si høyt i telefonen

 

 

” Hvorfor kom du ikke før??”

 

 

Gjentok hun stresset når hun var ferdig å snakke i telefonen.

 

 

” Jeg er ikke viktig” 

 

 

Hørte jeg meg selv si

Og ble overrasket av mitt eget svar

 

 

Jeg er ikke viktig….

 

 

For en forferdelig ting å si

Ville jeg tenkt det samme om noen andre? 

 

 

Aldri

 

 

Men det var likevel en god ting

 

 

For nå skjønte jeg hvordan jeg tenkte..

 

 

Og jeg ble tenkende mye på det etterpå

 

 

Hele tiden faktisk så surret det rundt inni hodet mitt..

 

 

Jeg er ikke viktig

 

 

For det var nok slik jeg hadde tenkt om meg selv hele livet

 

 

Hun så på meg med litt sjokk i øynene 

 

 

Hva er det du sier? 

 

 

Utbrøt hun,

nesten sint

 

 

“Du er da for  Fanden meg  viktig!”

 

 

Hun sa det høyt på Dansk

 

 

…….

 

 

Mens vi ventet på ambulansen

gav hun meg en sprøyte morfin inn i den ene skulderen min,

 

 

jeg hadde vært hos henne bare to ganger før,

Så hun var en ganske ny lege for meg

 

 

 

Her hvor jeg bor skiftes legene ut ganske ofte,

 

 

Og da blir det vanskelig for sånne som meg,

 

 

som har noe kronisk,

 

 

og som trenger oppfølging over tid. 

 

 

Man gir litt opp til slutt

 

 

eller

 

 

Jeg gjør det

 

 

 orker ikke å gjenta meg selv

fortelle alt om igjen

 

 

” Du kjenner meg ikke så godt,”  

 

 

Sa hun, men jeg har lest alle notater,

 

 

epikriser, 

 

 

Ja det hele som står skrevet om deg, 

 

 

for det var så spennende,

 

 

nei ikke spennende,

 

 

men det var så mye fryktelig.

 

 

Kan du ikke bare fortelle?

 

 

“Kom no

Også forteller du meg bare det hele” 

 

 

Sa hun,

 

 

Den trygge fine Danske klangen i stemmen hennes,

og den omsorgsfulle væremåten 

 

 

gjorde det lett å stole på henne. 

 

 

Så jeg begynte å fortelle,

 

 

jeg snakket,og snakket 

 

 

Jeg må ha sett ned hele tiden mens jeg snakket,

 

 

for jeg merket det ikke før jeg var ferdig å snakke,

 

 

at jeg måtte løfte hodet opp for å se på henne,

 

 

og det

gjorde vondt i nakken 

 

 

Jeg hadde ikke hørt noe,

 

 

hun hadde vert stille hele tiden,

 

 

Ikke merket jeg noe heller,

 

 

men da jeg så opp på henne

 Satt hun å tørket tårer

 

 

“Unnskyld”

sa hun.

 

 

” Dette er veldig uprofesjonelt av meg” 

 

 

Men det hele det er bare så.. 

 

 

Jah..

 

 

snufset hun 

 

 

Men jeg syntes det var fint

 

 

Det med tårene…

 

 

Det var fint..

 

 

♥️

 

 

Da ambulansen kom

ble jeg først sendt til

Førde sentralsjukehus

 

 

Så til Haukeland

 

 

 Også tilbake til Førde igjen

 

 

 

(Hvis du ikke allerede har lest innlegget om turen i ambulansen, og mer av legebesøket, kan du gå tilbake hit når du har lest ferdig dette innlegget, og lese om dette HER)

 

 

 

 

Det tok ca 14 dager før legene fant ut hva som var galt i kroppen min

 

 

 

Alt sammen var fryktelig skummelt

 

 

 

Jeg hadde mistet kraften i beina, og hadde vanskelig for å gå

 

 

 

To ganger sviktet venstre fot så jeg falt når jeg reiste meg

 

 

 

Jeg hadde kraftige smerter i ryggen som ikke kunne lindres på noen måte

 

 

 

Altså ikke skifte stilling,

 

 

 

ha på varme,

 

 

 

kulde,

 

 

 

eller gjøre noe annet man vanligvis gjør, for å lette på smerter

 

 

 

De var bare like kraftige uansett hva jeg gjorde

 

 

 

sånn helt 

Uutholdelig vonde,

 

 

 

absolutt hele tiden.

 

 

 

Og det tok en hel evighet før de klarte å finne noe annet enn Morfin som lindret

 

 

 

 

( Hater morfin)

 

 

 

Jeg mistet helt hudfølelsen flere steder på kroppen

 

 

 

Jeg fikk dårlig hukommelse

 

 

 

Og kunne legge fra meg ting på de merkeligste steder

 

 

 

Jeg ble mer og mer som en dement person.

 

 

 

 Og signalsystemet i kroppen hadde sluttet helt å virke

 

 

 

 

Jeg trodde lenge jeg sakte men sikkert kom til å bli både lam, og tidlig dement.

 

 

 

Og Legene snakket til meg som om dette ville bli varig

 

 

 

Og at de kanskje aldri ville komme til bunns i hva dette var eller kom av

 

 

 

Det ble tatt en hel rekke med prøver, og bilder

 

 

 

Men alt så fint ut,

 

 

 

og allikevel var jeg syk. 

 

 

………

 

 

Jeg har tenkt endel på hvor mye av detaljene jeg egentlig kan dele med dere her på bloggen

 

 

 

(Ikke fordi jeg er så innmari privat.

 

 

Det har dere fått med dere for lenge siden at jeg ikke er

 

 

😂

 

 

Men det er ikke alle som tåler å lese alt mulig, og da er det greit å ta hensyn til det)

 

 

 

Og ettersom mange av detaljene i det som skjedde med meg,

 

 

 

Og symptomene jeg hadde var såpass

 

 

 

Grusomme

 

 

 

Og da mener jeg

 

 

 

GRUSOMME

 

 

 

 

Så valgte jeg å

 ikke fortelle dere alt.

 

 

 

( Det tar jeg med i boken, og ikke her på bloggen)

 

 

 

MEN

 

 

 

hvis du ikke er av den “sarte” typen,

 

 

 

og du ønsker å vite mer

 

 

 

Så ble jeg lagt inn med mistanke om noe som heter

 

 

 

Cauda equina

 

 

 

Leser du om denne tilstanden så ser du   hvilke symptomer jeg hadde,

 

 

 

Du vil skjønne hva jeg mener med at kroppen 

 

 

 

KOLLAPSET

 

 

 

hvorfor legen ble så stresset og spurte meg hvorfor jeg ikke kom før,

 

 

 

Og at jeg nok helt sikkert er den eneste personen i verden som presterer å si

 

 

 

” jeg vet ikke om dette haster eller ikke”

 

 

 

For har du slike symptomer så

 

Haster det !

 

 

 

 

Selv hadde jeg aldri hørt om denne tilstanden,

 

 

 

og trodde det var stålplater i ryggen som hadde flyttet på seg 

 

 

 

( Det hadde også hastet)

 

 

 

På Haukeland ble dette avkreftet

 

 

 

Det var verken stålplatene 

 

 

 

Eller

 

 

Cauda equina

 

 

 

Noe som var en stor lettelse

 

 

 

Men så blir du redd

 

 

 

For hva er det da?

 

 

 

 

Ikke før de fikk tatt prøver fra

Ryggmargen fant de svaret

 

 

 

Men å få tatt denne prøven lot vente på seg veldig lenge,

 

 

 

 de måtte nemlig få inn en ekspert til å ta denne prøven

 

 

 

Da ryggen min er så full av

 

 

 

stålplater,

 

 

skinner,

 

 

og skruer, 

 

 

Noe som gjør det umulig å få tatt denne prøven på normal måte. 

 

 

 

Men endelig fikk jeg

et svar,

 

 

 

 Noe konkret å forholde meg til

 

 

 

For det å ikke vite var vel nesten det verste med alt sammen. 

 

 

 

 

Ikke hjalp det at legene snakket over hodet på meg heller

 

 

“Kan det være MS?”

 

 

“Kan det være kreft”

 

 

“Kan det være ditt”

 

 

 “Kan det være datt”

 

 

 

Men nå fikk jeg et svar

 

 

Jeg hadde 

 

 

 

Blokkeringer i ryggmargen

 

 

 

Altså hevelser rundt stålet i ryggen min,

 

 

 

og betennelser rundt noe jeg ikke husker navnet på

 

 

 

noe som gjorde forholdene for trange til at kroppen klarte å fungere som den skulle. 

 

 

 

 

Men heldigvis kunne dette gjøres noe med! 😊

 

 

 

Så jeg ble satt på en sterk steroide kur som skulle åpne opp igjen blokkeringene 

 

 

 

Og litt etter litt fikk jeg tilbake kraften i beina,

 

 

 

så jeg kunne gå mer og mer normalt igjen

 

 

 

Signalene i kroppen var helt på styr i starten,

 

 

 

altså helt feil,

 

 

 

eller kroppen gav meg feil signal

 

 

 

men litt etter litt rettet dette seg,

 

 

 

de er fremdeles ikke helt normale igjen enda, 

 

 

 

Men det går  fremover litt etter litt

 

 

 

Hudfølelsen har jeg fått igjen kun på et sted så langt,

 

 

 

Og det er helt

Surrealistisk

 

 

og veldig

ubehagelig

 

 

 

å for eksempel sitte på en stol å ikke kunne kjenne rumpa si

 

 

 

Eller å stå i dusjen å se 

vannet renne over kroppen, 

 

 

 

Uten å kjenne noe som helst her og der

 

 

 

Men jeg stoler på at jeg skal bli helt bra igjen!

 

 

Jeg godtar nemlig ikke noe annet!

 

 

 

så da blir det sånn!

 

 

💪

 

 

Og du? 

 

 

Jeg er faktisk

 

 

 

veldig viktig!