(foto: Monique Smart.)

 

Her om dagen kom jeg over et dikt på facebook

vi har vel alle hørt det kjente sitatet 

fra diktet

“Du må ikke sove”

skrevet av Arnulf Øverland i 1937

“Du skal ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv” 

Budskapet til Øverland den gang, var nok å vekke folket

få dem til å se Nazismens sanne vesen

ikke sitte hjemme å “sove” 

være likegyldige til andres lidelser

 Dette diktet er jo like aktuelt i dag og vil fortsette å være det så lenge det finnes mennesker på jorden 

……

Men uansett..

diktet jeg kom over handlet om noe litt annet

for meg er det sjelden et dikt klarer å treffer meg

men dette gikk rett inn

Det traff meg veldig

og det gjør det nok for veldig veldig mange

det handler om å vekke oss

gjøre oss bevisste

bare på en litt annen måte

jeg tror mange av oss trenger en vekker også her

personlig skulle jeg ønsket noen hadde gjort meg bevisst på dette 

Veldig tidlig 

 

om det hadde vært mulig.

 

Jeg har snakket litt om ordets kraft tidligere

hva ord kan gjøre med både oss selv

og med andre

 

ord som blir sagt til et barn går rett inn

Men er de vonde,og det blir mer vonde enn gode ord så fester de seg

 

ord ble iallfall værende hos meg

Slik det gjør for veldig mange

dessverre sitter de ofte hele livet

 

 for selv om menneskene som sier disse ordene blir fjernet ifra deg

Så forblir ordene hos deg

De bli der

som en sannhet

 

iallfall ble det sånn for meg

fordi jeg selv gjorde dem til en sannhet 

 jeg fortsatte nemlig å si disse ordene til meg selv

 

ubevisst

 

men allikevel

 

når jeg ble eldre var det litt på samme måten

ettersom jeg allerede hadde en sårbarhet i meg

gikk de negative rett inn

de positive ordene fløt forbi 

de tok jeg som en løgn

mens de negative ble til sannhet

 

 Selv har jeg brukt nesten hele livet på å hate meg selv

vært min egen mobber

 

et lite barn elsker seg selv naturlig fra det er lite

men krenkes et barn for mye

slutter det til slutt å elske seg selv

 

for meg gikk det

fra krenkelser

som ble gjort og sagt

til å bli

en sannhet

 en sannhet jeg til slutt fortalte meg selv

det ble

en ubevisst vane,

 

en innstilling jeg hadde til meg selv, 

 

til et selvdestruktivt

selvbilde 

 

For det du forteller deg selv hver eneste dag 

det blir til slutt en sannhet

en sannhet du lar få lov til å ødelegge deg selv

en sannhet som egentlig er en løgn

slik dette diktet forteller det så godt

 

DU SKAL IKKE TÅLE

Du skal ikke tåle så inderlig vel

den urett du stadig gjør mot deg selv.

Du dømmer deg hardere enn alle de andre

Og oftest deg selv du  aller helst klandre

 

Når du ligger nede og skal lengre ned,

og tenker en avgrunn er like ved,

da står du der som din kaldeste dommer,

og dømmer deg selv ned dit kun mørket kommer.

 

Du skal ikke tåle så 

inderlig vel,

den urett du stadig gjør mot deg selv.

 

Ta deg i hånden, og hold om den lille

som bor inni deg, og som alltid er stille.

 

Ta vare på den inni deg som er liten,

og beskytt deg selv med den sterkeste biten,

 

den som forteller at du nå er fri, 

for dommen du gav deg, var ren fantasi

 

 

(Åse Gulbrandsen 2018)

diktet er delt med tillatelse.

 

 

Du kan fortsette å følge

bloggen på Facebook

HER  og på Instagram  HER

 

 

 

For en tid tilbake sto jeg på apoteket og skulle hente ut noen medisiner jeg hadde gått tom for

 

jeg hadde kastet esken, og husket ikke hva de het

 

etter ulykken i 2008 har det blitt mye medisiner frem og tilbake 

 

og etter hjerteinfarktet i 2013

 

bare enda mer

 

så det skal noe til å huske navnet på alle sammen

 

 egentlig er det jo triste greier

 

men uansett så sto jeg der da på det lille apoteket i den lille bygda jeg bor i

å prøvde så hardt jeg kunne å huske navnet på dem

 

Jeg var først,

 

og det var lang kø bak meg

 

-Jeg skal ha noen medisiner, sa jeg 

 

men jeg husker ikke navnet på dem 

 

jeg må bare tenke litt

 

 

– Jaa…

 

det er jo ganske mye her svarte jenta i kassa

 

 mens hun stirret inn i dataskjermen

 

– Ja,

 

det er nettopp det

 

jeg husker ikke hva de heter gjentok jeg, og smilte 

 

men jeg vet at det er Heroin

 

-Heroin?

 

hun så på meg med store øyne

 

 

-det får du ikke her fortsatte hun

 

 

-Jo, jeg har gått på det i mange år,

 

Jeg går fast på det

 

og har hentet det ut her hele tiden

 

jeg er helt avhengig av det,

 

ellers fungerer jeg ikke

 

Jeg merket at det ble stille rundt meg

 

Summingen av folk som snakket stoppet liksom brått opp

 

 jeg begynte å bli irritert

 

 

Hvem er det de har ansatt her nå tenkte jeg,

 

er hun helt dum eller?

 

-Ja altså,

 

sa jeg litt overbærende 

 

det er jo ikke REN Heroin,

 

Men et Heroinpreparat

 

 

-Nei sa hun å ristet på hodet,

 

sånt får du ikke her

 

 

Det sto en litt eldre mann rett bak meg,

 

og jeg hørte at han lo litt stille for seg selv

 

Dette gjorde meg bare enda mer irritert

 

hva er det som feiler folk tenkte jeg

 

er de like dumme hele gjengen?

 

Jeg snudde meg bak,

 

det var lang kø

 

folk så ned i bakken,

 

eller snudde seg vekk

 

som for å ikke møte blikket mitt

 

jeg skjønte ingenting

 

så bøyer denne mannen seg frem og sier

 

-Du mener sikkert Morfin

 

-Et Morfinpreparat

 

Eller?

 

-Ja, svarte jeg irritert,

 

Morfin ja

 

-Å ja sier jenta i kassen,

 

der har vi den

 

-Ja, Morfin

 

Jeg sa jo det

 

 

-Du sa HEROIN

 

kom det fra mannen bak meg,

 

mens han blunket og smilte lurt til meg

 

 

Du vet sånne øyeblikk i livet

 

hvor du skulle ønske at grunnen under deg

 

kunne åpne seg

 

at du bare kunne forsvinne ned i et sort hull

 

og aldri vise deg for noen mer

 

 

dette var et sånt øyeblikk

 

Allikevel lo jeg mens jeg tenkte…

 

 

at hun ikke skjønte at jeg sa feil

 

jeg ser da vel ikke ut som en junkie heller

 

jeg har gjort mye rart i livet altså

 

men aldri har jeg rørt narkotika

 

ja, bortsett fra litt testing av hasj i russetiden

 

slik mange gjorde på den tiden

 

men for en jente på 18 år som ikke spiste

 

og allerede hadde nok innebygget angst fra før

 

så var ikke det noe for meg

 

 ja heldigvis egentlig

 

hadde folk bare hatt litt humor

 

så hadde verden vert et bedre sted

 

tenkte jeg før jeg forlot apoteket den dagen

 

og priste meg lykkelig over mannen bak meg

 

og at det var lenge til jeg skulle behøve å vise meg på apoteket igjen

 

 

Du kan fortsette å følge bloggen på Instagram HER   og på  Facebook DER

 

 

#narkotika #heroin #junkie #medisiner #humor #apotek #smerte #morfin #smerteplaster

 

 

 

 

 

Jeg ble sittende å se på en dokumentar i går

 

det er ikke ofte jeg ser noe om igjen flere ganger

 

men denne har gått på repeat hos meg

 

Etter at jeg så denne første gangen

 

har jeg sett den om igjen flere ganger

 

 

 For det er sjelden jeg kjenner meg igjen i andre mennesker

 

selv om de har lignende bakgrunn som meg selv

 

at jeg kjenner meg igjen i deres følelsesliv

 

reaksjonsmønster og handlinger

 

men her kjente jeg meg veldig igjen

 

 

Denne jenta kunne jeg følge langt på veg

 

ikke hele vegen

 

for hun har store utfordringer som jeg ikke har / eller har hatt

men allikevel

 

 

Etter jeg så denne dokumentaren ble jeg veldig nysgjerrig på

barndommen hennes

 

og heldig for meg er denne jenta kjent

så det var ikke vanskelig å finne flere intervjuer av henne

 

 

Det viste seg å stemme

 

det lå mye i grunnen der som er likt som hos meg

 

 

 For det er noe med gjenkjenning

 

når andre snakker om noe

 

og vi kan kjenner oss igjen

 

Alt fra humor

 

 som fra en stand-up komiker

 

som setter ting på spissen

 

 og kjenner vi oss igjen

 

 da er det ekstra morsomt

 

 

Til det vonde

 

som historier

 

som blir fortalt av andre

 

og hvis vi kjenner oss igjen

 

i hvordan vi reagerer

 

da lytter vi ekstra nøye

 

suger til oss ordene

 

og det gjør oss godt

 

 

Etter at jeg skrev Dette innlegget

 

har jeg blitt stoppet endel på gata

 

folk synes det er fantastisk

 

og de gleder seg på mine vegne

 

tusen takk for alle tilbakemeldinger forresten 🙂

 

 

Men her om dagen var det en jente som kom bort til meg

 

en jeg ikke kjenner

 

men som tydelig visste hvem jeg var

 

hun sa bare noen enkle ord før hun gikk videre

 

 

-Takk for at du skriver

 

-Jeg følger historien din med stor interesse

 

-du setter ord på mine følelser

 

-du skriver om meg

 

 

Det må være noe av det fineste noen har sagt til meg

 

og ikke minst en enorm tillitserklæring

 

hun gav meg noe stort med disse ordene

 

og bare stolte på at jeg aldri ville si hvem hun var til noen

 

Det gjør jeg selvfølgelig ikke heller

 

 

Dette gir så enormt stor mening for meg

 

å vite at det jeg skriver faktisk kan hjelpe andre

 

og at det kan gi dem noe

 

gjøre noe godt i livene deres

 

 å sette ord på noe andre finner vanskelig å sette ord på

 

 for ord er mer kraftfulle enn vi tror

 

 

De kan ødelegge dagen din

 

slå deg i bakken

 

og merke deg for livet

 

 

Eller gjøre dagen din bedre

 

gi deg håp når du føler du har mistet det

 

 

få deg til å lytte nøye

 

eller

vekke oppmerksomheten din

 

Slik  disse enkle ordene gjorde det for meg

 

 

– jeg har lært at hemmeligheter gjør deg syk

 

-Jeg lærer å være en stemme, og ikke et offer

 

– Jeg har lært at sex er naturlig

 

-Jeg har lært at kjærlighet er nødvendig

 

-hjertesorg er uunngåelig

 

-Og at ensomhet er brutalt

 

-Jeg har lært at nøkkelen til lykke er å fortelle sannheten

 

-og at det er greit å ikke ha alle svarene

 

 

( Demi Lovato ” Simply complicated “)

Du kan følge bloggen videre på Facebook HER  Eller instagram HER

 

 

 

 

 

I dag tidlig da jeg åpnet Bloggens facebookside og min private, var

det kommet inn meldinger fra både her og der

 

meldinger fra

 

helsepersonell

 

og andre som jobber med barn og unge

 

For å være helt ærlig ble jeg først litt redd

 

jeg tenkte..

 

  hva har jeg gjort nå?

 

Min første tanke var at jeg hadde gjort noe galt

 

at jeg kanskje måtte legge ned bloggen,

 

fordi den var til skade for noen..

 

Hvorfor jeg tenkte det vet jeg ikke helt..

 

men det sier kanskje noe om mitt eget selvbilde

 

jeg er ikke sikker

 

men så konsentrerte jeg meg om å lese

 

og dette var tvert imot

 

det var spørsmål om lov til å dele tekstene mine på sine jobb sider

 

om jeg kunne tenke meg å  holde foredrag

 

være en stemme for andre

 

om folk kunne bruke mine ord i sitt arbeid

 

om prosjekter det jobbes med

 

osv.osv

 

Jeg ble rett og slett helt satt ut

 

og det er jeg fremdeles!

 

Litt tom for ord..

 

For tenk at lille meg kunne skape interesse og debatter  på arbeidsplasser

 

blant hjelpearbeidere

 

at mine ord kunne være til opplysning og hjelp for andre

 

og kanskje til og med en hjelp for de minste blant oss

 

som ikke har en stemme

 

som ikke finner ordene

 

til hjelp for voksne som ikke ser tegnene,

 

eller som ser men ikke tør å tenke disse tankene helt ut..

 

Tenk det

 

Det var jo hele tanken da jeg begynte å skrive

 

både på bloggen

 

og med bok skrivingen

 

men jeg trodde egentlig aldri at jeg faktisk skulle klare det

 

 for jeg har hatt og har fremdeles stunder hvor jeg tenker

 

Hva er det jeg driver med?

 

Hvem er det jeg tror at jeg er?

 

Som om noen skulle ha interesse i å lese mine tekster

 

som om noen skulle høre på meg?..

 

Jeg kan like gjerne bare gi opp

 

for hva er vitsen?

 

Jo, dette er vitsen!

 

 det var dette jeg trengte

 

tilbakemeldinger som virkelig smeller

 

for det var det dette var

 

 Å høre sånt fra mennesker som er ute midt i blant små og store

 

barn og unge

 

og som kan og ønsker å gjøre en forskjell

 

faktisk setter pris på det jeg gjør

 

meg liksom?..

 

det varmer mer enn jeg kan sette ord på

 

det viser meg med store bokstaver

 

at det nytte

 

at jeg skal fortsette å skrive

 

skrive og fortelle

 

fortelle andre det jeg vet

 

dette var et kraftig spark bak for meg

 

og et stort klapp på skulderen

 

Så

Takk til alle som deler tekstene mine

 

fortsett med det

 

for dette nytter

 

Dette gir mening

 

også for meg!

 

1000 TAKK <3

 

 

#overgrep #smiso #bup #barnehage #psyke #senskader #ptsd #seksuelleovergrep #stemme #foredrag #bok #tekster #mening #motivasjon

 

 

Hallo alle ! 🙂

Siden denne siste tiden stort sett har gått med til bokskriving

og ikke minst endel omskriving

så har det vært ganske stille her fra meg en stund

derfor er det helt utrolig at så mange likevel leser bloggen min.

tusen takk 🙂

 

Jeg har og ventet litt på å få bloggen oppgradert

 

nå er dette endelig på plass, og jeg håper dere synes det er litt lettere å finne frem i menyen også

Selv er jeg veldig fornøyd

hva synes dere?

 

Få Bloggoppdateringer på Facebook HER     og    Instagram DER

du kan og følge bloggen direkte HER

 

 

#blogg #utseende

 

Det er Fredag og jeg er hjemme igjen!

Denne sommeren har vært utrolig varm og fin

 

eneste minuset er jo at det blir utrolig tørt,

så jeg er glad det har blitt vannet her!

 

jeg hadde noen slitte hagemøbler og potter som jeg fant ut trengte litt omsorg

i tillegg til skippertaket som ellers måtte taes i hagen.

pottene og møblene malte jeg med bengalack!

det tok sin lille tid da forarbeidet krever litt jobb

 

 

 

 

 

Jeg valgte å bruke dette da

Jeg elsker den fine blanke overflaten som Bengalack gir

og fordi det er mye lettere å holde rent enn en matt og ru overflate

 

 

 

lille Mozart er nå blitt 1 år, er omsider kastrert, og får lov å være litt ute

han storkoser seg!

laget en fin seng til han ute og, så han kan ligge der å kose seg i solen

Det ble fint ikke sant?

 

 

 

Da ønsker vi alle en strålende helg 😉

 

facebook HER    Instagram HER

Nå kan du og følge bloggen direkte HER

 

#hage #bengalack #maling #lakk #katter  #sommer #uterom

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå på denne tiden skjer det hele tiden at folk finner fugleunger på bakken

barn kommer hjem med dem

voksne plukker de opp

og tar de med seg hjem

alt i beste mening

for å redde dem

det gjorde også jeg.

 

En dag fant jeg denne lille på plenen

jeg var usikker på om den var skadet for den hadde problemer med å gå

og falt over på siden for hvert steg den tok

redet var selvfølgelig høyt oppe og det var umulig å få lagt den tilbake dit

ikke var det noe tegn til liv der heller

og ingen foreldre å spore i nærheten

i sånne tilfeller våkner jo morsinstinktet veldig

så jeg la den inn til huden for å gi den varme

og matet den

jeg kontaktet også fuglehjelpen for å høre hva jeg kunne gjøre

der var det bare en telefonsvarer

og en oppgitt stemme på svensk møtte meg

” telefonen koker her,… og det er bare fugleunger”

“finner dere en fugleunge, rør dem ikke”

“la dem være”

“er det skadde fugler, så skal vi hjelpe”

Jeg hadde jo allerede tatt denne ungen til meg

og ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre videre

så jeg måtte lese litt om det

som voksen skulle jeg kanskje vite litt om dette

men jeg er jo ingen fugleekspert

bare en litt over gjennomsnittet sart dyrevenn

ikke har jeg hatt barn som har kommet hjem med fugleunger, 

og ikke har jeg funnet en før selv heller

Jeg hadde besøk av min mor

og vi ble gående på skift å bære på den

han fikk lunkent vann fra sprøyte i små dråper

fuglefrø ( noe den kanskje ikke skulle ha.?) og moset frukt

da det var det nærmeste jeg hadde

den var veldig medtatt og sløv

Men det virket som den kviknet veldig til etterhvert

jeg trodde faktisk at jeg skulle klare å redde den

så sant den ikke var skadet

men til tross for iherdig innsats og nattevåk

så klarte den seg ikke

den trakk sine siste pust der på brystet mitt om natten, 

og det hele var igrunn bare fryktelig trist

Etter denne opplevelsen har jeg lest veldig mye

om hva en skal og ikke skal gjøre hvis man finner en fugl på bakken

dette er tross alt noe som skjer hele tiden nå

og det er ikke mange som vet hva de skal gjøre

Noen viktige punkt er dette

– La fuglen være

eller legg den tilbake i redet hvis mulig.evnt der den ble funnet, mange forlater redet før de kan fly, og foreldrene mater de der de er inntil de klarer seg selv

 NB! fugler styres ikke av lukt, så det er ikke riktig at de avviser ungene hvis mennesker tar i dem

– er vingen skadet skal fuglehjelpen kontaktes, de gir deg instrukser på hva du skal gjøre, og veterinærutgifter blir dekket av dem

Hvis du gir den mat ( skjæreunge)

-eggeplomme

-karbonadedeig

-moset frukt

-bløtet valpefor

-bløtet loff

 

avslutt med litt sukkervann i dråper (lunkent)

mer informasjon finner du HER

facebook HER

Instagram HER

 #skjære #skjæreunge #fugleunge #morsfølelse

 

 

 

Daaaah er jeg hjemme igjen

nok en gang..

Veldig mye frem og tilbake her for tiden for å si det sånn 

Trodde jeg var ferdig for en stund nå

Men allerede i morgen må jeg tilbake på 

Sykehuset igjen.

Med så mange skader i kroppen 

Følger det veldig mange operasjoner 

Men det er tross alt hele ti år siden jeg ble skadet nå

Så jeg skulle vært ferdig med alt for lenge siden 

Men nå er det ikke sånn dessverre 

 

Litt kan jeg nok skylde på det utrolig 

Trege systemet her i landet 

(nei, det er ikke bra nok)

 

Og noe er kommet senere

Altså senskader og belastningsskader  

Mye har allikevel forbedret seg i løpet av disse ti årene

Både i kroppen min

Og i legestanden 

 

Så i juni får jeg komme til en spesialist som skal se på bekkenskadene mine

Som forøvrig var 100% dødelige 😉 men jeg er jo her! heldigvis 🙂

Bloggen er fortiden under oppdatering her hos meg 

Noe som var litt på tide

 

Så mens dette pågår kan det være litt ustabilt her inne 

Så vet dere hvorfor 

Hvis dere skulle få problemer med å lese noe 

Da ses vi snart 

Og nyt sola som endelig er kommet!! :)) 

 

 

 

Noen ganger tar livet noen rare vendinger 

Men det er vel litt sånn 

Livet er det som skjer mens du planlegger noe helt annet 

Jeg har tenkt denne tanken opptil flere ganger 

Egentlig helt siden jeg flyttet tilbake hit hvor jeg bor nå i dag

tilbake hvor alt startet

tilbake til der hvor jeg vokste opp 

Da jeg flyttet tilbake hit bodde jeg i Bærum

et sted med herlige mennesker

friheten rundt meg

og hvor byen bare var en togtur unna 

å komme tilbake til bygda den gangen 

var litt av en overgang 

jeg hadde aldri gjort det hadde jeg bare stolt på mine egne følelser

ikke tenkt at omstendighetene “tvang” meg til å gjøre det

Det skulle være midlertidig 

Men som sagt

Livet er det som skjer når du planlegger andre ting 

Og midlertidig ble til 20 år

det er 20 år jeg aldri får tilbake

 

Jeg har angret hele tiden 

noe man alltid gjør

når man ikke lytter til seg selv

ikke følger det man vet i sitt hjerte er det rette for seg selv

 

I dag ser tingene heldigvis annerledes ut

og nå har jeg dessuten fått en enda dypere grunn til å endre på det

 

dette er ikke noe som vil skje over natten 

og det krever mye planlegging og ikke minst en hel del praktiske ting som må ordnes

Jeg har så smått allerede begynt  å “tømme huset” for ting jeg ikke trenger mer

og Jo mindre det er å dra på jo bedre er det 

Egentlig er det helt utrolig hvor mye man klarer å samle på

men det er ikke før man begynner å rydde i ting at man faktisk ser det..

eller når en flytter

noe jeg har vært med på ganske mange ganger før

alt kan fort føles som et kaos

men kaos er godt å komme ut av

sånn etterpå

når du er ferdig

 

Endel blir rett og slett kastet

Andre ting selger jeg og jeg vil derfor komme til å legge ut noe av dette  på bloggen

Så hvis du ser noe du liker når den tid kommer er det bare å sende meg en melding

jeg legger ut link til hvor jeg kan kontaktes

Jeg sender gjerne 🙂 

 

egentlig har jeg mer enn nok med boken min og all jobben dette fører med seg

å skrive bok handler ikke bare om å skrive,

det er så mye mye mer enn det

 

 og egentlig kan det sammenlignes litt

når du skriver rydder du opp i kaoset inne i deg

iallfall for min del

som ikke dikter

men som skriver om meg selv

boken har gitt meg mye allerede

og jeg håper den vil hjelpe andre mennesker og

jeg er glad jeg aldri sluttet å skrive

uten skrivingen hadde jeg nok ikke vært den jeg er i dag

og heller ikke lært

at det viktigste du kan gjøre for å oppnå ekte lykke

det er å gjøre

det du vet sånn innerst inne

er det rette for deg selv

 

                          <3

 

facebook HER   Instagram HER

 

 

 

 

Da er det Søndag og jeg er hjemme igjen! 🙂

Jeg fikk lyst til å komme med noen ord tilbake til alle dere som er så flinke til å kontakte meg 🙂

Jeg har bodd veldig mange steder i løpet av livet

dette har ført til at jeg føler jeg kan dele opp livet i flere liv

det blir som å leve mange liv liksom

når du bor på samme stedet hele livet tror jeg livet blir en slags grøt

at alt går i samme tralten, og du opplever og erfarer på en måte ikke så mye heller

man utvider liksom  ikke horisonten så veldig med å se de samme folka hele tiden, og å gjøre de samme tingene hele livet

 

noe jeg har lagt spesielt godt merke til er hvor store forskjeller det er fra sted til sted

nå tenker jeg på ting som

mentalitet

intelligens

humor

sjalusi

kultur

osv osv

folk er forskjellige overalt selvfølgelig

men ikke SÅ forskjellige heller

man blir den man blir ut fra erfaringer og opplevelser

men det avhenger også i veldig stor grad av hvor man vokser opp

jeg har ofte tenkt at jeg har flyttet altfor mye

men nå i dag er jeg veldig glad for det

jeg har snakket meg litt vekk her nå allerede..

Det jeg ville si er at etter jeg startet å blogge

har jeg blitt kontaktet av mange som jeg kjente før i tiden

disse møtene og samtalene har vært gull verdt for meg

det er så fint å snakke om ting som skjedde før

hvordan jeg opplevde det,

og hvordan andre opplevde det

jeg husker ting andre hadde glemt

og andre husker ting jeg hadde glemt

det vil si

glemt det har vi jo ikke

når vi frisker opp hverandres minner

er dette utrolig spennende

og veldig viktig og ikke minst avgjørende for historien min

og for boken som jeg skriver på

Takket være dere vil jeg kunne skrive boken så sann som overhode mulig

 

så til alle dere som engang kjente meg

og som har vert med på å farge livet mitt

og den jeg er i dag. 

Tusen Takk 🙂

 

facebook  HER       Inatagram HER

 

#bok #minner #sannhet #livet