Jeg ble servert et sånt spørsmål for ikke lenge siden,
det var like etter at jeg hadde startet bloggen..
Hun lurte på om om jeg hadde et støtteapparat rundt meg nå etter at jeg begynte å dele så personlige ting.
Det har jeg ikke.
Ikke har jeg følt at jeg har trengt det heller
Saken er jo den at jeg aldri kunne ha delt med hele verden alle disse tingene som jeg allerede har, og som jeg kommer til å dele
hvis jeg ikke følte meg sterk nok til å gjøre det,
hvis jeg sto midt oppi det
eller ikke var blitt klar over hvorfor ting gikk som de gjorde med meg
og hvorfor jeg gjentatte ganger tok så feil valg eller gikk i feil retning
da hadde jeg ikke hatt noe å komme med
ingen redskap til å hjelpe andre med heller.
Men jeg skjønner jo hva hun mener..
Det krever en sterk psyke å dele så personlige og private ting om seg selv.
Men jeg har valgt å gjøre det,
fordi det er viktig for meg
og ikke minst er det viktig for veldig mange andre.
Denne damen sa noe til meg som jeg festet meg veldig med.
og som dessuten er veldig beskrivende for hva som skjer når en velger å gjøre slik jeg har gjort det nå.
Det har jeg allerede fått merke på kroppen
folk behandler meg annerledes
noen velger å unngå meg
noen har sluttet å hilse
noen har lagt meg for hat
og noen vil ikke kjenne meg lenger.
forstå det den som kan..
Andre igjen , ønsker å bli kjent med meg
har begynt å hilse på meg
har tatt kontakt igjen etter veldig mange år
fordi brikkene har begynt å falle på plass
fordi de nå forstår litt mer av hvorfor ting var som de var
den gangen for lenge siden.
” Du må huske på det sa hun, at du nå utsetter deg selv for en offentlig voldtekt”
Det er nok helt riktig,
men for meg så handler det om å reise seg,
det handler om å fortelle det jeg vet
hva jeg vet om svik i barnehagene, på skolene, blant foreldre , i hjelpeapparatet, og den uendelige dumskap, og uvitenhet som finnes blant folk generelt
For dette lever i aller høyeste grad den dag i dag
og jeg vet ikke om vi har kommet så veldig mye lenger.
Det høres så fint ut alt sammen,
men virkeligheten er en annen.
Derfor er det viktig at noen sier ifra.
og derfor er ikke min ” offentlige voldtekt” så vanskelig å takle
For å skille mellom min private Facebook og min offentlige side er det veldig fint om dere som ikke har kjent eller kjenner meg privat kan benytte dere av min blogg siden på Facebook til å sende meg meldinger HER
Setter veldig pris på alle alle tilbakemeldingene dere kommer med, men det blir veldig fort kaos og fullt i innboksen min på privaten.
Det ble en litt kortere tur enn jeg hadde tenkt meg, men sånn blir det noen ganger, flytteprosessen er ikke helt ferdig enda og mye gjenstår før jeg kan vaske ned leiligheten og klargjøre den for en ny leieboer.
Blir spennende å se hvem som flytter inn.
Den 22.januar skal jeg tilbake på Haukeland sykehus og operere.
Alle gode ting er 30 sa jeg, men det blir det dessverre ikke. Det viser seg at jeg må igjennom to operasjoner etter denne. Jeg er veldig lei, men akkurat nå må det være litt lov.
Den ene katten min ble forøvrig akutt syk mens jeg var borte, helt fryktelig å være borte når sånt skjer. Så da ble det direkte til dyrlegen for å hente han der da jeg kom hjem.
I natt har jeg sittet våken med en feber syk katt og har nesten ikke turt å sove. Det er helt utrolig hvor glad man blir i disse pelsdottene sine, og hvor redd man blir når de blir syke.
Jeg har nå hatt fire persere, og etter å ha mistet to stykker til hjerte sykdom så har jeg nok blitt ekstra redd for dem.
Jeg fikk lyst til å fortelle om en litt spesiell opplevelse jeg hadde i Bergen. Jeg var på en såkalt Pre. Pol undersøkelse nå, altså en for undersøkelse og planlegging av operasjonen som kommer. Dette innebærer masse prøver og samtaler med alle som skal ha med deg å gjøre i forbindelse med operasjonen. Et veldig bra opplegg, og hele dagen går på sykehuset.
Jeg satt i samtale med en sykepleier og hun leste navnet mitt høyt
Så begynte hun å gjenta det flere ganger
” det var noe veldig kjent med deg” sa hun
Jeg svarte at jeg hadde vært på sykehuset veldig mange ganger, og at det derfor ikke var så rart.
” njaaaaa” sa hun å dro på det
Vi gjorde oss ferdige med undersøkelsene, og gikk igjennom alt jeg skulle huske på før og etter operasjonen.
Da jeg reiste meg og skulle gå sa hun
” nei, nå vet jeg hvor jeg har deg fra! Du har en blogg ikke sant? Det er det! Jeg leser bloggen din!”
Håper dere har hatt en fin Jul, iallefall en bedre jul enn meg, her ble alle syke, og sov seg stort sett igjennom hele greia, og for en Juleelsker som meg var ikke dette særlig gøy, verken gøy eller godt. Julen ble rett og slett ganske ødelagt.
Jeg pynter hele huset 1. Desember og har Jul langt ut i Januar,…
Vanligvis,
men ikke i år.
Her er Julen nå vasket ut, og jeg syntes faktisk det var godt.
Det gjør jeg som regel ikke, jeg hater å pakke vekk Jula..
Men nå ble det ikke sånn denne gangen.
Som jeg har fortalt før så har min sønn nå forlatt redet.
Flyttet på hybel..
Forhåpentligvis flytter han hjem igjen en periode, men sånt vet man jo aldri.
Min mor har bodd i kjellerleiligheten min, men har nå kjøpt seg et nytt sted, og hun flytter ut nå as we speak..
I kveld satte vi oss i bilen å kjørte avgårde et lite flyttelass, hun har flyttet sånn litt etter litt, men nå kommer snart flyttebilen og tar med seg resten.
For meg som er vant til å ha barnet mitt rundt meg 24/7 i 18 år, og min mor i nærmeste rekkevidde blir dette en veldig stor overgang..
Tomt og rart..
Men, livet går videre og det er bare å brette opp armene og stålsette seg for nye utfordringer og forhåpentligvis noen eventyr.
Jeg har dessuten nok å henge fingrene i,
nå skal jeg først få den store ære å være litt interiør hjelp hos min mor,..
Hvilket jeg elsker å drive med! 🙂
Dessuten vil jeg nå få nok ro til å sette sammen boken min, og få gjort alvor utav det hele.
Jeg har jo lovet mine lesere en bok, så da skal dere også få det. Hehe..
Snakk om å ha tro på seg selv,… Det er jo overhodet ikke sikker jeg får gitt den ut.. Jeg har ikke engang prøvd, jeg har trukket meg litt for hver gang..
Men jeg har noe veldig viktig å fortelle dere, verden trenger å vite det jeg vet, det er også derfor jeg gjør dette, det er derfor jeg ønsker å dele,
Jeg vil dele mitt liv med dere alle sammen. Og jeg håper av hele mitt hjerte at det vil komme noen til nytte!
Jeg har i skrivende stund altså akkurat kommet hjem etter å ha pakket ut litt saker og ting i min mors nye hjem..
Flytting er et fæla slit, litt sånn krisetilstander…
Oppbrudd og masse følelser, pluss at man blir sliten til beinet…
Men når det er sagt.. Jeg har knipset masse bilder av hennes nye hjem, men siden jeg glemte å spørre om lov til å dele disse på bloggen, så venter jeg litt med det..
Men..
Utsikten skal dere få!
Den er bare helt magisk!!!
Veldig mørkt, siden vi som sagt tok en impuls tur sene kvelden.. Og tatt med mobilkamera blir det ikke akkurat super kvalitet.
Men fy Søren!! Tro meg, den er helt fantastisk!!
Tenk å våkne opp til dette hver dag, og sitte ute om kvelden å nyte dette.
