Du er stygg, du er feit,
Du var alltid den peneste
Hun sa det nesten med det samme
Og var egentlig ganske overbevisende
Det var derfor jeg hatet deg
Frøs deg ut
Jeg gjorde jo det
Husker det godt
jeg kjente et stikk i magen
Og angret med det samme på at jeg hadde gått med på dette møtet
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å komme
Hadde bestemt meg for å avlyse
Si jeg var syk eller noe
Det ville faktisk ikke vært en direkte løgn engang
For bare tanken på henne
Gjorde meg syk
Men nå hadde hun bedt Om kontakt
Igrunn var det veldig overraskende
Jeg trodde hun hadde glemt meg,
ikke ofret meg en tanke mer
Og det var nok sant også
Men så hadde hun begynt å lese
Lese historien min
Forstått litt hvordan det hadde vært for meg
Fått dårlig samvittighet
Så da husket hun meg vel igjen
Du var alltid den peneste gjentok hun.
Og jeg kjente det i magen igjen
Den ekle gamle følelsen jeg nesten hadde glemt
Du åpner hele samtalen med Ironi tenkte jeg
du har ikke forandret deg
mobber meg fremdeles
Hun hadde kalt meg stygg den gangen
Og jeg hadde trodd på det
Hele livet etterpå hadde jeg trodd på det
Hun hadde fått de andre med seg
det var ikke vanskelig
hun hadde hatt stor mak
Det hadde hun fremdeles
Over meg iallefall
Det merket jeg
Det var derfor fortsatte hun
det var derfor jeg hatet deg
Fordi du var penest
penere enn meg.
Unnskyld
Litt sent nå
Men allikevel
Unnskyld
Jeg så på henne
Mente hun det?
Var ordene sanne?
Var det slik det hang sammen?
Du hadde så fint hår
Fortsatte hun
Nydelig hår
Du hadde et pent ansikt
Et nydelig smil
Selv om du ikke smilte særlig ofte
Det var nok mye min feil
Du var ikke tykk heller
Jeg vet at jeg kalte deg det
Men du var jo ikke det
Du var fin
Og jeg hatet deg for det
Det var derfor jeg hatet deg
Fordi du alltid var penest
Jeg ønsket at du skulle forsvinne
Slik at jeg kunne være den peneste igjen
Jeg var blitt vant til den oppmerksomheten det gav meg
Men så kom du
Jeg følte meg truet
Det var derfor jeg la deg for hat
Frøs deg ut
Nektet å bli kjent med deg
Nektet de andre å bli kjent med deg
Jeg ville ikke ha deg der
Fælt å tenke på det nå
Nå som jeg er voksen
Nå som jeg leser hvordan du har hatt det
Jeg var kanskje en del av det
Jeg ser det nå
Jeg var iallefall med på å gjøre ting verre
Men jeg var ung
Visste ikke bedre
Følte meg truet
Og jeg hatet deg
Uten å kjenne deg
Uten å gi deg en sjanse
Jeg ble stille
Jeg følte meg kvalm
Egentlig skulle jeg sikkert ha satt pris på dette møtet
Følt at det gjorde godt på et vis
Det gjorde det ikke
Og det hjalp ikke at det var lenge siden
Eller at vi var blitt voksne
For i møte med henne ble jeg dratt rett tilbake til den gangen
Og ingenting var annerledes
Så det hjalp ikke
Jeg følte meg bare verre
Og skulle ønske jeg ikke hadde gått med på dette allikevel
Men bare avlyst
Sagt jeg var syk eller noe
bloggens nye Instagram
SPØR MEG I DAG
Jeg var 13 år første gang jeg satte mine ben i en rettssal
jeg var den fornærmede i en straffesak
Fornærmede…
Det ordet brukes fremdeles..
jeg ble satt i vitneboksen og måtte forklare meg
alle detaljer
så beskrivende som mulig
jeg var 13 år
jeg ville ikke ha noen rettssak
og selv om min mor prøvde så godt hun kunne å forklare hvor skadelig dette kunne være for et barn
så var det til ingen nytte,
det var PPT som gikk til sak
det var de som visste best,
det var de som hadde lang erfaring,
og som visste alt om det
Det måtte vi fint bare godta.
Jeg var livredd,
jeg visste ingenting om hva jeg gikk til, eller hvordan det kom til å bli
Jeg fikk bare beskjedene:
kom usminket
kle deg barnslig
fremstå uskyldig
Fremstå uskyldig….
Jeg husker det som en transe
Nå ble jeg nødt til å si høyt alt det vanskelige
alt jeg ikke hadde snakket om
det kunne jeg ikke
så jeg gikk ut av meg selv forlot liksom kroppen min
Jeg stod på utsiden et sted å så på en jente som fortalte alt sammen alt det farlige
alt det hemmelige
jeg fikk spørsmål om hvilke blader jeg leste
hvordan jeg kledde meg
og det dummeste av alt
Hva har dette gjort med ditt liv?
Jeg husker en oppgitt jente som svarte
Jeg er 13 år,
jeg har ikke levd noe liv
jeg visste det ikke den gangen
hva det hadde gjort med meg
kjente ikke konsekvensene som skulle komme i fremtiden
Jeg visste ikke den gang at jeg aldri ville bli fri
kjente ikke spøkelsene fra fortiden som stadig skulle komme å innhente meg
hvordan det skulle drepe meg på nytt hver gang jeg kjente på lykke
jeg visste ikke om alle årene jeg skulle komme til å sove bort, fordi sjelen ikke orket å være våken
jeg visste ikke hvordan jeg ville komme til å reagere på en politiuniform
hvordan det skulle kaste meg tilbake til rettssakene, å få meg til å besvime
jeg kjente ikke til alle kampene jeg skulle ta
heller ikke følelsen av å aldri få bli meg selv
det visste jeg ikke da
jeg visste ikke om alt det vonde som skulle komme
jeg visste heller ikke om den nye rettssaken som kom
den som skulle knekke meg
jeg visste ingenting den gangen
jeg var 13 år
I dag vet jeg dessverre litt mer
Så spør meg i dag hva det gjorde med mitt liv
Spør meg i dag
Sover du på jobb?
(Fortsettelse på ” De skitne dukkene)
Jeg står utenfor et hus,
et hus jeg har unngått lenge,
altfor lenge
faktisk i 20 år
Jeg har tenkt tanken mange ganger
At jeg en dag må gå inn i dette huset
Jeg har vært her flere ganger
Men bare utenfor
huset er en barnehage
Jeg kjenner en jente som gikk i
denne barnehagen
En gang for lenge siden
Jeg husker noen damer som jobbet der da
Jenta hadde brunt hår
Med lange korketrekkere i
Det har hun fremdeles
Hun virket tøff
Fant på mange rampestreker
Og fikk derfor mye kjeft
Hun brukte å stikke av fra barnehagen
Opptil flere ganger gjorde hun det
Det ble leteaksjoner etter henne
Stor oppstandelse, og enda mer kjefting
Jenta var den første som ble skrevet inn i denne barnehagen
Da barnehagen var helt nybygget
Jenta har en bror
Han er et år eldre enn henne
Og de begynte der samtidig
Hun på småbarns avdelingen
Og broren på den store
Men jenta ble sett på som et problem
Hun fikk kjeft nesten hver eneste dag
Hun kunne strippe fremfor de andre barna
Og hun hadde kunnskap om sex
kunnskap et barn ikke har
Jeg lurer på om de husker henne
Jenta som en dag ble observert
lekende med to dukker
Jenta som viste hvordan noen voksne kan gjøre med et barn
Ting som ikke er lov
Ting som dreper livet
Husker de henne?
Husker de at de reagerte
Men at de valgte å se vekk
Valgte å overse det
Valgte å sove
Husker de henne?
Husker de hvor slitsom de mente hun var
Husker de hvor mye de kjeftet på henne
Husker de det?
Jenta som skrek etter hjelp
Etter oppmerksomhet
Etter å bli sett
Hørt og forstått
Men som ble oversett
Og som bare ble kjeftet på
Jenta som viste alle tegnene i læreboken på overgrep
Husker de henne?
Jeg husker henne veldig godt
Jeg husker henne hver eneste dag
Jeg har husket henne hele livet
Jeg husker sviket
Jeg husker smerten i magen
Og hvordan det gjorde denne jenta enda mer utagerende
Jeg husker henne godt
For jenta er meg
Og mens de sov på jobb
Så mistet denne jenta alt
Mens de sov på jobb
Gikk livet hennes tapt
De kunne ha reddet denne jenta
Veldig tidlig kunne de reddet henne
De kunne reddet et liv
Men de valgte å se en annen vei
De valgte å beskytte seg selv
De valgte å sove
Den dagen på dukkerommet
Den dagen mistet denne jenta troen på seg selv
Hun mistet troen på sine egne følelser
Hun mistet sin personlighet
Den dagen mistet hun håpet
Den dagen gikk livet hennes tapt
Husker de henne?
Jeg møtte en av de igjen i voksen alder
Året var 2005
Husker hun den dagen?
Husker hun hva hun sa?
Jeg husker det godt.
” Du var ikke enkel å ha med å gjøre da du gikk i barnehagen,
Du fant på mye rart,
og du stakk av hele tiden,
det var veldig slitsomt”
Mitt lille barn satt ved siden av meg, og lo godt
Syntes det var morsomt at mammaen hans hadde vært rampete.
Det satt flere rundt bordet på benken.
Flere voksne, og flere barn
Så jeg kunne ikke si noe
Ikke bli rasende
Selv om jeg egentlig ønsket det
Jeg ville gråte
Eller skrike
” Du sviktet meg! “
Men det kunne jeg ikke
Jeg hadde håpet at hun hadde våknet
Jeg hadde håpet at hun hadde våknet for lenge siden
Det er på høy tid
Og det er altfor sent
Det som skjedde med meg er ikke hennes skyld
Hun visste vel ikke hvordan hun skulle reagere
Hun visste vel ikke bedre
Men hun kunne ha reddet meg..
Det var det flere som kunne ha gjort
” Du var vanskelig”
sa hun mens hun lo
Men husker hun at jeg ikke lo?
Husker hun at jeg ristet på hodet?
Husker hun hva jeg svarte?
“Det finnes ikke vanskelige barn,
Men det finnes barn som har det vanskelig”
Husker hun den dagen?
Jeg har ikke glemt den dagen
Jeg har ikke glemt noe av det
Og jeg glemmer heller ikke at jeg tenkte for meg selv
Du sover fremdeles..
JEG ER IKKE VIKTIG
Jeg lovet å fortelle dere
Hva som egentlig skjedde med meg
hvordan det går med meg nå
og hvorfor jeg ble liggende så lenge på sykehuset
Det har bare tatt litt tid,
da jeg fortsatt er litt nedsatt i funksjon
……….
Det hele startet med ryggsmerter
( helt nye og helt annerledes smerter
enn de jeg lever med til daglig )
Jeg hadde holdt på med oppussing av en leilighet jeg skal leie ut
Så jeg tenkte at dette sikkert var grunnen til disse nye smertene
( Ja, jeg vet jeg ikke skal gjøre sånt, men
når hodet vil en ting,
Mens kroppen ikke henger med, er det ikke bestandig like lett)
Men jeg tenkte dette var grunnen, og at det ville gå fort over
Noe det altså da ikke gjorde
Istedet ble smertene bare litt og litt sterkere for hver dag som gikk
Jeg hadde akkurat tenkt tanken at
jeg måtte bestille time hos legen dagen etter,
hvis det ikke ga seg
da kroppen min plutselig bare
KOLLAPSET
🥶
Så jeg ringte legen med det samme
Og så sier jeg…
” jeg vet ikke om dette er noe som haster eller ikke men..”
Så fortalte jeg om symptomene jeg hadde
Og fikk beskjed om å komme med en gang.
Legen undersøkte meg
Også
ble hun plutselig
veldig stresset
” Jeg må ringe ambulanse med det samme!”
Sa hun plutselig,
“Du må på sykehus med
EN GANG!“
“hvorfor kom du ikke før?”
Spurte hun
Jeg ble så satt ut og skremt av reaksjonen hennes
at jeg ikke svarte.
” Jeg må ha en ambulanse NÅ MED DET SAMME!”
Hørte jeg henne si høyt i telefonen
” Hvorfor kom du ikke før??”
Gjentok hun stresset når hun var ferdig å snakke i telefonen.
” Jeg er ikke viktig”
Hørte jeg meg selv si
Og ble overrasket av mitt eget svar
Jeg er ikke viktig….
For en forferdelig ting å si
Ville jeg tenkt det samme om noen andre?
Aldri
Men det var likevel en god ting
For nå skjønte jeg hvordan jeg tenkte..
Og jeg ble tenkende mye på det etterpå
Hele tiden faktisk så surret det rundt inni hodet mitt..
Jeg er ikke viktig
For det var nok slik jeg hadde tenkt om meg selv hele livet
Hun så på meg med litt sjokk i øynene
Hva er det du sier?
Utbrøt hun,
nesten sint
“Du er da for Fanden meg viktig!”
Hun sa det høyt på Dansk
…….
Mens vi ventet på ambulansen
gav hun meg en sprøyte morfin inn i den ene skulderen min,
jeg hadde vært hos henne bare to ganger før,
Så hun var en ganske ny lege for meg
Her hvor jeg bor skiftes legene ut ganske ofte,
Og da blir det vanskelig for sånne som meg,
som har noe kronisk,
og som trenger oppfølging over tid.
Man gir litt opp til slutt
eller
Jeg gjør det
orker ikke å gjenta meg selv
fortelle alt om igjen
” Du kjenner meg ikke så godt,”
Sa hun, men jeg har lest alle notater,
epikriser,
Ja det hele som står skrevet om deg,
for det var så spennende,
nei ikke spennende,
men det var så mye fryktelig.
Kan du ikke bare fortelle?
“Kom no
Også forteller du meg bare det hele”
Sa hun,
Den trygge fine Danske klangen i stemmen hennes,
og den omsorgsfulle væremåten
gjorde det lett å stole på henne.
Så jeg begynte å fortelle,
jeg snakket,og snakket
Jeg må ha sett ned hele tiden mens jeg snakket,
for jeg merket det ikke før jeg var ferdig å snakke,
at jeg måtte løfte hodet opp for å se på henne,
og det
gjorde vondt i nakken
Jeg hadde ikke hørt noe,
hun hadde vert stille hele tiden,
Ikke merket jeg noe heller,
men da jeg så opp på henne
Satt hun å tørket tårer
“Unnskyld”
sa hun.
” Dette er veldig uprofesjonelt av meg”
Men det hele det er bare så..
Jah..
snufset hun
Men jeg syntes det var fint
Det med tårene…
Det var fint..
♥️
Da ambulansen kom
ble jeg først sendt til
Førde sentralsjukehus
Så til Haukeland
Også tilbake til Førde igjen
(Hvis du ikke allerede har lest innlegget om turen i ambulansen, og mer av legebesøket, kan du gå tilbake hit når du har lest ferdig dette innlegget, og lese om dette HER)
Det tok ca 14 dager før legene fant ut hva som var galt i kroppen min
Alt sammen var fryktelig skummelt
Jeg hadde mistet kraften i beina, og hadde vanskelig for å gå
To ganger sviktet venstre fot så jeg falt når jeg reiste meg
Jeg hadde kraftige smerter i ryggen som ikke kunne lindres på noen måte
Altså ikke skifte stilling,
ha på varme,
kulde,
eller gjøre noe annet man vanligvis gjør, for å lette på smerter
De var bare like kraftige uansett hva jeg gjorde
sånn helt
Uutholdelig vonde,
absolutt hele tiden.
Og det tok en hel evighet før de klarte å finne noe annet enn Morfin som lindret
( Hater morfin)
Jeg mistet helt hudfølelsen flere steder på kroppen
Jeg fikk dårlig hukommelse
Og kunne legge fra meg ting på de merkeligste steder
Jeg ble mer og mer som en dement person.
Og signalsystemet i kroppen hadde sluttet helt å virke
Jeg trodde lenge jeg sakte men sikkert kom til å bli både lam, og tidlig dement.
Og Legene snakket til meg som om dette ville bli varig
Og at de kanskje aldri ville komme til bunns i hva dette var eller kom av
Det ble tatt en hel rekke med prøver, og bilder
Men alt så fint ut,
og allikevel var jeg syk.
………
Jeg har tenkt endel på hvor mye av detaljene jeg egentlig kan dele med dere her på bloggen
(Ikke fordi jeg er så innmari privat.
Det har dere fått med dere for lenge siden at jeg ikke er
😂
Men det er ikke alle som tåler å lese alt mulig, og da er det greit å ta hensyn til det)
Og ettersom mange av detaljene i det som skjedde med meg,
Og symptomene jeg hadde var såpass
Grusomme
Og da mener jeg
GRUSOMME
Så valgte jeg å
ikke fortelle dere alt.
( Det tar jeg med i boken, og ikke her på bloggen)
MEN
hvis du ikke er av den “sarte” typen,
og du ønsker å vite mer
Så ble jeg lagt inn med mistanke om noe som heter
Cauda equina
Leser du om denne tilstanden så ser du hvilke symptomer jeg hadde,
Du vil skjønne hva jeg mener med at kroppen
KOLLAPSET
hvorfor legen ble så stresset og spurte meg hvorfor jeg ikke kom før,
Og at jeg nok helt sikkert er den eneste personen i verden som presterer å si
” jeg vet ikke om dette haster eller ikke”
For har du slike symptomer så
Haster det !
Selv hadde jeg aldri hørt om denne tilstanden,
og trodde det var stålplater i ryggen som hadde flyttet på seg
( Det hadde også hastet)
På Haukeland ble dette avkreftet
Det var verken stålplatene
Eller
Cauda equina
Noe som var en stor lettelse
Men så blir du redd
For hva er det da?
Ikke før de fikk tatt prøver fra
Ryggmargen fant de svaret
Men å få tatt denne prøven lot vente på seg veldig lenge,
de måtte nemlig få inn en ekspert til å ta denne prøven
Da ryggen min er så full av
stålplater,
skinner,
og skruer,
Noe som gjør det umulig å få tatt denne prøven på normal måte.
Men endelig fikk jeg
et svar,
Noe konkret å forholde meg til
For det å ikke vite var vel nesten det verste med alt sammen.
Ikke hjalp det at legene snakket over hodet på meg heller
“Kan det være MS?”
“Kan det være kreft”
“Kan det være ditt”
“Kan det være datt”
Men nå fikk jeg et svar
Jeg hadde
Blokkeringer i ryggmargen
Altså hevelser rundt stålet i ryggen min,
og betennelser rundt noe jeg ikke husker navnet på
noe som gjorde forholdene for trange til at kroppen klarte å fungere som den skulle.
Men heldigvis kunne dette gjøres noe med! 😊
Så jeg ble satt på en sterk steroide kur som skulle åpne opp igjen blokkeringene
Og litt etter litt fikk jeg tilbake kraften i beina,
så jeg kunne gå mer og mer normalt igjen
Signalene i kroppen var helt på styr i starten,
altså helt feil,
eller kroppen gav meg feil signal
men litt etter litt rettet dette seg,
de er fremdeles ikke helt normale igjen enda,
Men det går fremover litt etter litt
Hudfølelsen har jeg fått igjen kun på et sted så langt,
Og det er helt
Surrealistisk
og veldig
ubehagelig
å for eksempel sitte på en stol å ikke kunne kjenne rumpa si
Eller å stå i dusjen å se
vannet renne over kroppen,
Uten å kjenne noe som helst her og der
Men jeg stoler på at jeg skal bli helt bra igjen!
Jeg godtar nemlig ikke noe annet!
så da blir det sånn!
💪
Og du?
Jeg er faktisk
veldig viktig!
IKKE LEGG OM DIALEKTEN DIN. DU KOMMER TIL Å ANGRE DEN DAGEN DU FÅR BARN.
Så deilig det var å snakke med deg nå
Sa hun mens hun tok en slurk av kaffekoppen
Jeg leste det innlegget ditt
Jaja,
nå leser jo jeg alt du skriver
Men det der
hva het det..
33 år i fengsel?
Jeg nikket
Mm, sa jeg
Det var vanskelig å skrive det
Nei ikke vanskelig å skrive det
Men å legge det ut det var vanskelig
Men det måtte jeg bare
Også var det så veldig nødvendig
Ikke bare for meg selv
Men for veldig mange andre
Hun nikket bekreftende
Ja,
Sa hun å lo, du
er jo ikke akkurat alene om å skifte dialekt,
hvis det var det du tenkte på
Jeg nikket
Men jeg skjønner det så mye bedre nå
det du skrev akkurat der
jeg skal forresten lese det om igjen
når jeg kommer hjem
Du har virkelig vært i fengsel du
Det har jo alltid vært fint å snakke med deg
Det var ikke sånn ment
Men du er liksom mer ekte nå
Autentisk
Spontan
Du er..
FRI!?
Hun så på meg med et spørrende, men med et snev av, Jeg har rett ikke sant blikk..
Jeg smilte,
ikke bare utenpå
men inne i meg,
inne i meg så smilte hele meg.
Du er deg selv så fullt og helt
Bare at nå er du det på en annen måte enn før
Er det riktig?
JA!
Det er HELT
riktig
Svarte jeg
Teit egentlig
Jeg skulle gjort dette for lenge siden
Jeg prøvde faktisk en gang
Da sønnen min var 2 år
Jeg bare følte så innmari at jeg sviktet han
At det var skadelig for han
Utrygt
Det måtte det være
For hjemme snakket jeg slik som jeg gjør nå
Til han,
til moren min,
til broren min når han var i Norge
Og til resten av slekten min.
Mens jeg ute blant folk snakket en blanding av Molde dialekt og en miks av et eller annet merkelig noe.
Jeg hadde jo flyttet så mye, også ble det bare sånn,
også kunne jeg ikke snu tilbake.
Men det var jo ikke MEG
Ikke den ekte meg.
Men så taklet ikke venninne mine det, og folk reagerte på det, da jeg snakket min ekte dialekt.
Og det skjønner jeg jo.
Jeg hadde jo syntes det var merkelig jeg og hvis du plutselig en dag snakket Trøndersk, eller Nordlandsk.
Hun lo.
Men jeg driter i det nå,
folk får ta det som de tar det.
De får vende meg ryggen om de vil.
Jeg bryr meg faktisk ikke lenger
Jeg er for gammel til å ikke være meg selv.
Jeg er for sliten
Jeg orker faktisk ikke mer.
Jeg må være Monicha
Og det har jeg vel ikke helt villet være før nå.
Jeg ville være en annen
Men vet du hva
Jeg vil være meg selv
Og jeg er god nok akkurat som jeg er
Og da må jeg få lov til å være ekte
Snakke min egen dialekt
Mitt morsmål
Det er jo faktisk en stor del av personligheten til folk.
Nå snakker jo du alle dialekter da sa hun å lo.
Trøndersk,
Nordlandsk
Bergenser,
Østlending
ja..
alle sammen
egentlig.
Også
Svensk
Dansk,
ja hele greia.
Jeg lo.
Jaaaaah
Men det er bare sånn jeg er det,
humor liksom,
Når jeg imiterer folk,
tøyser,
men sånn har jeg alltid vært.
Jeg digger det der med deg,
Sa hun å lo.
Det der det er
faktisk et talent.
Du skulle vært stand up komiker egentlig.
Næææh…
Ikke det..
Svarte jeg.
Eller skuespiller
JA!!!
sa jeg med
Fryyyd!
DET hadde jeg virkelig elsket!
Også det miljøet der da sa jeg å så på henne med stjerner i blikket.
Alle de morsomme, kloke menneskene der.
Norske skuespillere i dag,
er HELT fantastiske!
Når du sa det det nå utbrøt hun,
Det var som et barn på Julaften…
Duuuu !!!
Sa hun plutselig veldig høyt!
Kan ikke du være med på sånn bygda kveld å imitere folk her på Sandane da?
Hvis det fremdeles er sånt her?
Ååh det hadde vært så gøy!
Pleeeeasee!
Sa hun å foldet hendene mens hun så bedende på meg!
Du kunne jo tatt for deg…
Legesenteret
Helsestasjonen
politistasjonen
presten
skolene
Alle butikkene
ja, du vet
alle sammen!
Jeg lo høyt.
Jojo svarte jeg,
det kunne jeg kanskje
jeg har faktisk snakket litt om det der med en annen veninne.
Men det er ikke alle som skjønner sånt
De tåler det ikke
De tar det som mobbing.
Men det hadde jo vært god terapi for meg selv da.
Vi lo begge to.
Ååååh
Sa hun igjen, jeg hadde elsket om du gjorde det
Ikke bare jeg men alle sammen!
DET er jeg helt sikker på!
ikke alle sa jeg…
Jeg får vente til jeg flytter
for jeg kunne jo gjort det
Men da MÅTTE jeg ha flyttet herfra etterpå!
Vi satt der begge to og lo høyt,
sånn deilig.
krampe latter
Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde ledd så godt.
Sånn god latter du vet,
Sånn som du får skikkelig vondt i magemusklene av
sånn som du bare kjenner virkelig forlenger livet!
Men så gikk plutselig latteren min over i gråt
det var vel noe som løsnet
for jeg hadde så altfor mye sorg inni meg
Jegt tørket tårene
og var glad for at jeg klarte å slutte å gråte
At jeg ikke ble sånn helt utrøstelig
slik jeg kunne bli noen ganger
Fordi jeg aldri gråter…
Og da bygger det seg opp
Slik at når du faktisk gråter
så kommer liksom alt på en gang
også klarer du ikke å stoppe
Du blir utrøstelig…
Jeg var glad det ikke skjedde nå.
Det er en sorg det der altså sa jeg
tenk om jeg hadde hatt det normalt når jeg vokste opp
Så jeg kunne bli det jeg ville
hatt de mulighetene andre har
Nei!
Jeg kan ikke tenke på det.
Må Være glad for det jeg faktisk har
Og det ER jeg
alt jeg faktisk HAR klart,
alt jeg har overlevd.
Du vet hun venninnen min sa jeg stille
Hun som døde så brått
Hun som fikk hjertestans mens hun sov.
Husker du det?
Spurte jeg..
Ja off, Sa hun
Ja
Jeg husker det,
det var grusomt for deg
Også rett etter Simen..
Du snakket mye om henne.
Jeg husker at jeg spurte henne
Da sønnen min var liten sa jeg
Om ikke det var skadelig for han at jeg skiftet dialekt hele tiden
Hun var jo tross alt barnepsykolog
Og hun hadde jo kunnskapen i seg
Hun svarte meg at det der er det mange som gjør
Skifter dialekt når de kommer hjem til hjemstedet sitt,
at noen foreldre til og med snakker to språk osv.
Og at barn blir vant til det
at det ikke er til skade osv
Men det MÅ det da vel være?
Jeg NEKTER å tro noe annet!
Vet du hva?
Jeg er så rasende på henne!
Jeg vil grave henne opp fra graven!
Og riste i henne!
Brøle til henne!
Fortelle henne at hun er en
IDIOOOT!
Jeg begynte å gråte igjen
Nei
Jeg gråt ikke
Jeg hulket
Ukontrollert
Fy søren sa jeg
DET DER..
Det må være det mest
MAKABRE
som noensinne har kommet ut av min munn.
Nå kan jo du være ganske så makaber til tider da sa hun å lo
Men jeg syns det var fint jeg
Ekte
ja ikke fint på den måten,
men allikevel ekte.
Jeg lo
Du?
Sa jeg
Det hadde ikke vært mulig uansett
Hun er kremert
Vi lo av det makabre begge to
Så begynte jeg å gråte igjen
tenk at hun
Fine henne
alt hun var
er blitt til aske
Hun er bare støv nå
Jeg bare savner henne så innmari
Hun var klippen min skjønner du,,?
Og jeg var hennes!
Jeg trenger henne så veldig
Også bare dør hun
Og jeg savner Simen
Og jeg savner pappaen til sønnen min
Og morfar
Jeg savner morfar så jeg blir helt syk av det
Også bare dør de
Alle jeg elsker
De bare dør
Og en dag
En dag
Så dør mamma og
Alle dør
Alle jeg trenger
Alle jeg elsker
De bare dør
Da håper jeg virkelig ikke at du elsker meg
Sa hun med et lurt smil
Hun fikk meg til å le
Og det trengte jeg
Oppi alt det makabre
All sorgen
Alt som hadde skjedd den siste tiden
Alt det skumle på sykehuset når jeg trodde jeg kom til å bli lam
Men det gikk heldigvis fremover nå
Jeg har drømt om dem alle sammen sa jeg
Særlig Simen
At de står opp igjen fra døden
At de er her allikevel
At de ikke var døde likevel
At det var en drøm
Også våkner jeg
Også er det som et omvendt mareritt
Også følger det meg hele dagen
Skjønner?
Hun nikket
Jeg vet…
sa hun med tårer i øynene
Det var sånn da faren min døde
Da gjorde jeg også det
Det gjorde jeg lenge
Og det der,
Det er så grusomt
Når du våkner
Også skjønner du
At de ikke,
eller for meg da, sa hun
at han ikke er her allikevel.
Så..
Jeg skjønner det veldig godtar.
Jeg må ha en bolle til jeg sa hun
Du må virkelig slutte å bake Monicha
Disse bollene dine er farlig gode
Vi trenger gode ting i livet
Selv om det bare er en bolle
Sa jeg og tok en til selv
Men du er ikke alene om de dialekter som greiene iallefall sa hun
Det er mange som legger om dialekten sin
Flere vi vet om alle sammen
Vi har jo..
For eksempel..
Håvard Lilleheie
han snakker jo Dramenser
men han er fra Stord
og snakker Stord dialekt til moren sin,
og slekt og sånn.
Så har vi jo..
Stian Barsnes Simonsen
Han snakker jo Østlandsk.
Men han er Bergenser
Og Bergensers til sin mor og sånn.
Også hun der Bloggeren Sofie Nilsen
hun snakker østlandsk
men han
er faktisk Nordlending
og snakker Nordlandsk når hun er hjemme med sin familie.
Ja også en hel haug med andre.
Hva sier han selv da sa hun plutselig munnen full av bolle
Hæ?
Hvem da?
Sønnen din
Om de der dialekt greiene
At han var vant til det
Var kanskje rart noen ganger
Men at han ikke tenkte så mye på det.
Du har alltid vært så hard mot deg selv du Monicha.
Jeg synes du skal stole på han.
Og stol på der
hun veninna di sa til deg.
Hun var din aller beste veninne, hun
var alltid ærlig med deg.
Og hun hadde faglig kunnskap nok til å vite hva hun sa.
Jeg vet ikke, sukket jeg
Jeg bare angrer på at jeg ikke stolte på meg selv
da han var 2 år
Jeg skulle gjort det.
Men jeg kan ikke snu tilbake tilbake,
så jeg får bare stole på det da.
Såååååå….
Sa hun å lo
da trenger du ikke å grave henne opp igjen og skrike til henne likevel da.
Du slipper i alle fall det!
Vi lo
Og det var godt, for jeg orket ikke å gråte mer
Og jeg hadde ikke ledd så hjertelig godt på en hel evighet
Og det var akkurat det jeg trengte!
Jeg er takknemlig for gode
og litt makabre mennesker
med like mørk humor som jeg selv kan ha til tider
For det får man
og det trenger man
for å
overleve
når livet har gitt deg noen harde slag.
HUNDRE TUSEN MlLIONER TAKK! ♥️
NÅ DERE
kan jeg
ENDELIG!!
gå videre i livet
Så Husk det
Alle sammen
Det er ALDRI for sent!
3 uker på
sykehus
Ja
Man blir lei
Men jeg føler meg likevel så heldig
Eller
Velsignet!
Det var en mening med alt dette som skjedde nå
uansett hvor grusomt det var!
Jeg er også veldig rørt
Og DET!
er takket være DERE!!
Alle dere mine fine følgere, og lesere
Noen ganger blir jeg litt tom for ord
Meg
Tom for ord..
Ja, det kan faktisk skje! 😌
Dere fortjener virkelig et
RUNGENDE
TUSEN TAKK
Eller forresten
Norske ord..
De er faktisk ganske teite
de er ikke uttrykkende nok
Det er liksom aldri nok KRAFT i dem
Enig?
Så da sier jeg det heller på Engelsk!
( Neeeei )
Jeg er faktisk ikke for gammel til det! 😅😘😘
( Å si ting på Engelsk! )
Jeg er nemlig bare 20!!
Og det har jeg tenkt å fortsette med resten av livet! 😆
SO FROM THE BOTTOM OF MY HEART!!
YOU GUYS
YOU
ARE KEEPING ME ALIVE
♥️♥️♥️
Sånn helt SERIØST
Hadde det ikke vært for DERE!!
Og hvis jeg ikke hadde hatt denne bloggen min nå
Så vet jeg faktisk ikke helt
hva jeg skulle ha gjort!
Jeg startet å skrive veldig tidlig
Noe mange av dere
som har fulgt bloggen min helt fra starten
faktisk vet
Jeg var bare 12 år den gangen
riktignok var det dagbøker
Men takk Gud for at jeg gjorde det
For tankene mine de måtte ut
På den ene eller den andre måten
Og ettersom jeg ikke kunne snakke
Fordi det var så farlig
For det hadde blitt prentet inn i meg
At hvis jeg sa noe, da skulle jeg bli drept
Så da skrev jeg
Alene
I hemmelighet
Dette ble
og har bestandig vært
min ENESTE form for terapi
Og det er trist
For sånn skal det ikke være
Fordi det finnes jo mennesker
Som er betalt for å hjelpe
men når disse menneskene
ikke klarte
å nå inn til meg
Så ble jeg nødt til
Å hjelpe meg selv
Men jeg anbefaler det så absolutt IKKE for noen
For det er ikke det samme
og det er heller ikke bra
Å sitte alene
Med alt det vonde
Å bare skrive for seg selv
Og å gå rundt i livet
helt fra du bare er
Et barn
Å bære på en tung ryggsekk
Eller en søppelsekk
For det var jo akkurat det det var
Alene
Det er faktisk veldig ensomt
Og det er farlig
Og bare trist
Også er det så veldig veldig skummelt
Men så da jeg ble voksen
Eller 20 da, nekter å bli noe mer enn det
(Jeg er selvfølgelig mye eldre enn det, men dere skjønner hva jeg mener.🤣)
Da tok jeg et valg
Jeg valgte å være åpen
Og det er det beste jeg noen gang har gjort
For meg selv
Men også for veldig mange andre
Det har jeg skjønt
Og det har jeg virkelig fått erfare
Jeg visste jo så inderlig vel
At jeg ikke var alene
Men at så mange mennesker
Der ute
Skulle få så stor bruk for meg
Det hadde jeg virkelig aldri trodd
Og jeg skjønte heller ikke
rekkevidden av dette
Jeg har ofte følt meg rådvill
Og jeg har kjent på et veldig ansvar
Jeg har fått spørsmål
Og rop om hjelp fra fortvilte foreldre
Men også fra desperate unge mennesker
Rop om hjelp fra mennesker
I NØD!
Men jeg er absolutt ingen ekspert
Ikke på noe som helst
Så jeg kan bare svare
så godt jeg kan
Og utifra meg selv
Fra mine egne erfaringer
Jeg kan komme med svar
som jeg selv hadde trengt
så veldig den gangen
Og som jeg selv også fremdeles kan trenge
I dag
Jeg kan råde
Og fortelle hva som kan være lurt
Og hva som absolutt ikke er det
Det kommer helt an på situasjonen
Disse ulike menneskene står i
Og hvordan de forskjellige menneskene er
Hva de forstår
og ikke forstår
men også ta hensyn til hvor slitne de er
Hva de orker
og ikke orker
og hvordan familiene deres fungerer
For vi er så ulike alle sammen
Og det er viktig
å ta hensyn til det
Jeg har sittet våken flere netter
Og jeg har ringt 113
Så mange ganger
at jeg har mistet tellingen for lenge lenge siden
Og flere ganger så har jeg tenkt
Hva driver du med?
Du er IKKE kapabel til dette
Og du har ikke flere krefter igjen
Du må sove
Og du må ta vare på deg selv
Men vi er søsken alle sammen
Og et menneskeliv det MÅ vi ta vare på!
Så jeg angrer ikke på noe
Ikke på noe
Av det som jeg har gjort
For jeg har “reddet”
Så veldig
mange
I fra døden
Og gitt de mot til å faktisk søke hjelp
Det som er trist
Oppi alt sammen
Er at folk stoler
mer på meg
Det har vert lettere
for mennesker
Å ta kontakt med meg
Meg?
Enn å kontakte
de som er satt til
Og betalt for å gjøre en jobb
De som skal hjelpe mennesker
I NØD!
For det finnes jenter
Og det finnes gutter
Helt ned i 13 års alderen
Som faktisk har det
SÅ VONDT
Og så vanskelig
I livene sine
At de ikke orke
Tanken på å leve noe mer
Og dette
det er veldig veldig alvorlig
Og det knuser meg i hjertet
Å kjenne på alt sammen
Vi vet det jo alle sammen
Så inderlig vel
Men jeg får det så helt
innpå livet
Og da blir det
Faktisk
en helt annen sak
Men selv om det er vondt
Og selv om det er vanskelig
Og selv om jeg noen ganger
har måttet sette grenser
for hvor mye jeg kan stå i
Så sier jeg takk
for at dere stoler på meg!
Jeg sier takk for
at jeg har fått bidratt til å hjelpe
Tusen takk for tilliten!!
OGSÅ DERE DA!!
Denne gangen så var det JEG som trengte noen
Da jeg var syk
og livredd
for å bli lam
Men dere var der
Dere var der for meg!
SÅ TAKK
ALLE SAMMEN
BARE VIRKELIG
TUSEN TAKK
Redder livet mitt
og gir meg styrke
det er det dere gjør
Og det beste av alt sammen
for selv om jeg ikke
er helt frisk igjen
Så er jeg nå
ENDELIG HJEMME!
♥️
Nå er det veldig mange som ønsker å vite hva som skjedde meg nå, og hvorfor jeg havnet på sykehus igjen.
Nå kan jeg fortelle.
Fordi jeg har fått det litt på ” avstand”
Historien kommer snart.
Men den er ikke for ” sarte ” sjeler…
DET SIER KLIKK kLAKK
Hadde hun virkelig stått der å ventet på meg hele tiden?
Men det hadde hun altså
For hun sto jo der fremdeles
Hun sto der
Akkurat på samme stedet som da jeg hadde gått
Hvor lenge hadde jeg vært borte nå?
30 minutter?
1 time?
Jeg hadde ihvertfall tatt meg god tid
Sånn mye lenger tid enn det jeg egentlig trengte
Eller
Det var vel kanskje akkurat det jeg trengte
God tid
Alene
Helt alene
for meg selv
Jeg så henne
med det samme jeg passerte
buss skuret utenfor sykehuset i Førde
Og jeg fikk helt vondt i magen,
en blanding av dårlig samvittighet,
eller
svart samvittighet
Og jeg følte meg dum
Men så var det så innmari rørende også
Tenk!
At det finnes sånne mennesker!
DU ALTSÅ!
Så fin du er
sang det inni meg
Der jeg gikk mot henne
Gikk det
braaa?
Ropte hun til meg, mens hun lo
Og du er like blid, tenkte jeg
Ingen sure miner selv om jeg ble borte så lenge
Men
Så var det akkurat slik hun var
Forståelsesfull
Tålmodig
Uselvisk
Og bare god
De hadde vært veldig ambivalente til å la meg få gå utenfor sykehuset alene
“Du er ikke stødig nok i beina enda,
og du kan falle når som helst”
Hadde de sagt.
Og det hadde de selvfølgelig helt rett i
” Jeg bruker VILJEN min!,”
Hadde jeg svart.
“Og da faller jeg ikke!”
De hadde ledd alle sammen,
det var kanskje litt komisk, så enkelt er det ikke sa de.
Men sta som jeg var, og etter mye mas fra meg,
så hadde jeg til slutt fått lov allikevel
Eller
Egentlig var det jo hun som hadde fikset det
Sånn hadde det bestandig vært
Det var alltid hun som satte ned foten
Det var hun som skar igjennom
Hun som kjempet for meg
Fordi hun hadde evnen til å SE meg
Fordi hun virkelig kjente meg
Fordi jeg hadde vært der så lenge den gangen
Sammen med henne
Hun hadde
blitt glad i meg,
Sånn på ekte!
“Jeg blir så uprofesjonell når det kommer til deg”
Det hadde hun sagt veldig ofte den gangen
Og nå sa hun det igjen
Men denne dagen så la hun til
” Kjærlighet
det går ikke over, ikke når den er sann”
Og jeg visste så godt at hun mente det
Det kjente jeg i hjertet
♥️
Uproffesjonalitet det er en ting jeg virkelig ikke tåler
sånn virkelig ikke
Det provoserer meg
Men det er ikke bestandig like dumt
Ikke nå
Ikke i slike situasjoner
Etter alle disse ukene på sykehus var det nå blitt så viktig for meg,
å få lov til å føle meg bare litt mer normal igjen
Få lov til å slippe taket på denne ekle sykehus følelsen som jeg kjente så altfor godt
Om bare for en bitteliten stund i det minste
Å få lov til å være litt alene
uten å trenge hjelp fra noen andre
Uten krykker
Uten Rullestol
Rullestol ja..
Altså
den der nedverdigende
rullestolen
Jeg forbinder den med det
For når du sitter i en rullestol
Så begynner folk å snakke over hodet på deg
De henvender seg veldig ofte til de som triller deg
Det er på en måte som om folk automatisk tror at hvis du sitter i en rullestol
så fungerer liksom ikke hodet ditt heller!?
Eller det verste av alt..
Når de snakker babyspråk til deg…
Også de dumme krykkene
jeg er så lei av krykker
Så jeg slapp de også,
selv om jeg HELE
tiden tenkte på dem
På vei til butikken
Når jeg var inne i butikken
Og når jeg gikk ned igjen til sykehuset
Jeg skulle hatt de
Forbaskede
Krykkene allikevel!
Men jeg bare trengte det så innmari
Å føle meg bare litt normal igjen..
Men jeg følte det selvfølgelig ikke
Ikke i dag heller
Men det hjalp litt allikevel
Og det fikk være bra nok for nå
Blir jo redd for deg vet du!
Sa hun da jeg var kommet helt frem til henne
Og litt for meg selv
Jeg tok jo på meg hele ansvaret her
Hun lo høyt
Men det gikk bra ?
Gikk det bra?
SELVFØLGELIG GIKK DET BRA
sa jeg
Jeg smilte til henne
Så godt at hun var her
Jeg trengte virkelig henne
Hun som kjente meg så godt
Hun som hadde fulgt meg så lenge den gangen
Hun som visste alt
Var det godt å komme seg litt ut alene da?
Det var det! svarte jeg,
Selv om det kanskje ikke helt var det allikevel
Hvordan går det sånn egentlig da?
hun å så på meg med et stakkars deg i blikket.
Hun kjente meg,
Det var ikke mulig å skjule noe for henne.
Men nå var det ikke så synd på meg,
Jeg var bare litt skuffa over at det måtte være så slitsomt
og så vondt å gå bare den lille korte veien som det var, til butikken
JA?
Hun ventet på et svar
Det sier klikk klakk
svarte jeg
Hæ??
Klikk klakk?
Hun så ut som et spørsmålstegn
Et søtt lite spørsmålstegn tenkte jeg
JA!
Når jeg går!
Hæææ?
DET SIER
Klikk klakk
Gjentok jeg
klikk klakk!
Baki her
Sa jeg og tok meg på
rumpa
ALTSÅ!
Monicha?
Hæææ??
Klikk klakk?
Sa du virkelig
klikk klakk??
Hun lo
Klikk klakk?
Hva er det du snakker om?
JAMMEN
HØR
NÅ
DAAA
HVIS DU
Sa jeg å pekte på henne
Er heeeelt stille nå!
Okayyyy
Svarte hun
å lo
Jammen
Ikke le daaaaaa
Sa jeg oppgitt
IKKE LE!
Ok?
Jeg pekte på henne
igjen
Hun nikket usikkert mens hun lo
Det er faktisk ikke så veldig morsomt sa jeg mens jeg skrattlo selv
Så ble jeg alvorlig
Tok et dyyypt sukk,
Pekte på henne igjen
og sa
Vær heeeelt alvorlig
Ok?
Hun nikket, full av latter
Hør da
Hvisket jeg
Også begynte jeg å
gå
Frem og tilbake
Frem og tilbake
Forran henne
Mens jeg hele tiden
holdt en finger forrang munnen
Som et hysj tegn på
at hun skulle være heelt stille
Hun sto med store øyne, å stirret på meg, mens hun ristet på hodet
Hører du det?
Hvisket jeg
Øynene hennes ble større og større
Hør da
hvisket jeg igjen
Også begynte jeg å gå
igjen
Frem og tilbake
Frem og tilbake
Høøøør daaaa
Hvisket jeg…
Kan du høre deeeet????
Eeeeeehh
Haaaaaaar
det
klikka
for deg
eller???
Utrykket hennes og den helt syke oppførselen min
Som jeg egentlig ikke hadde registrert selv før nå fikk oss begge to til å bryte ut i krampe latter
MONICHAAAA!!!!
Jeg
DAUER!!!!!
Lo hun mens hun holdt
seg til Skrittet.
Altså jeg pisser meg ut her nå!
Hva er det du driver med?
Altså?
Klikk klakk???
JA!
Sa jeg og ble alvorlig
Når jeg går
Ikke sant
Bare sånn helt vanlig
Gåing
Eller let’s face it da
Nå går jo ikke jeg akkurat sånn helt vanlig da
Hun lo
Men uansett
Når jeg går
Og uansett hvordan jeg går
Vanlig eller ikke vanlig
Så sier det
klikk klakk!
OKAY?
NEI
ASSA
MONICHA?
Hva feiler det deg?
Klikk klakk?
Hva skjer med deg nå?
JO
ALTSÅ!
Når jeg går
ok?
Hun nikket
Eller når jeg beveger meg da
ok?
Hun nikket igjen
Da kommer det en lyd fra inni kroppen min.
Som sier sånn
“KLIKK kLAKK”
Jeg kan HØRE stålplatene i ryggen min,
eller fra bekkenet mitt, eller hvor det nå enn sitter det som jeg kan høre da.
Spiller ingen rolle det. Hvor det kommer fra,
for det er jo bare stål, og
plater,
og skruer,
og en hel masse annen
dritt inni der.
Poenget mitt er at jeg kan HØRE det!
Skjønner??
At det gnisser mot hverandre liksom
Eller noe sånt
Også syntes jeg at det var litt morsomt
Men så kom jeg på at det er jo faktisk ikke noe morsomt allikevel
Vi skrattlo begge to
Du
sa jeg
Det er jo driiiiit ekkelt!!
Bare glem det forresten
vet ikke hvorfor jeg sa det engang.
Nå har jeg brukt en hel masse tid bare på vås her.
Dessuten så er ikke dette noe nytt heller.
Ikke noe som har kommet nå liksom
Som dere trenger å bry dere om
Jeg har hørt på dette klikk klakk opplegget i 12 år jeg nå.
Vi glemmer det
Bare glem det
Æææsj!!!
Sa hun
Ja!
Det er akkurat det det er
ÆSJ!!
Skikkelig æsj og!!
Du tuller nå sant?
Det lager vel faktisk ikke lyd
Eller?
JOOOO!!!!
Det er jo akkurat det det gjør
Svarte jeg
Hør da
Sa jeg igjen
Også begynte jeg å gå igjen
Frem og tilbake
Frem og tilbake
Hun bøyde seg fremover og holdt seg til Skrittet
MOOOONiCHAAA
Jeg pisser meg ut!!!
Gi deg
Gi deg
Jeg DAUER!!!
Monicha!!!
Du må komme inn her nå!
Lyden av damen som ropte navnet mitt satte en akutt bråstopp på latteren vår.
Du må komme inn her nå!
du skal i
MR!
Vi så på hverandre
MR
Sa vi i kor
Også hylte vi ut i latter igjen
NÅ Må DERE TO SLUTTE Å TULLE DER UTE!
HVOR GAMLE ER DERE TO EGENTLIG?!
Nå kommer du inn MONiCHA
NÅ!
Monicha
De venter på deg!
jeg så på henne
Jaja sa jeg
Nå er de visst så lei av meg her
at nå bærer det rett inn i gasskammeret!
NEI!
Vet du hva sa hun
Og tok hånden min
nå gidder jeg ikke mer!
Har vi egentlig lov til å leie, sa jeg spakt
du vet korona og sånn.
DET DRITER JEG I
FOR NÅ GIDDER JEG IKKE MER!
KOM!
Sa hun
Også gikk vi hånd i hånd mot den utolmodige sykepleieren i døra
Har Monicha fått beskjed om at hun hadde en kontroll i dag?
Hun så på den utolmodige med harde øyne
Nei…. Det… Det… Nei … Jeg tror ikke det….
Nei! For det har hun IKKE!
Så hvorfor kjefter du da?
Nei, jeg kjefter da ikke
Jo det gjør du!
Og hva var det du sa at hun skulle nå?
Ja, hun skal i MR.
Vi trenger flere bilder.
MR?
Sa hun å stirret rasende inn i øynene på den utolmodige.
Skal Monicha i MR?
I denne maskinen som dere har her i Førde??
Åja, sa jeg MR?
Nei hun skal i Røntgen.
Hun skal i vanlig røntgen.
Så
Hvorfor
sier du MR da?
Du har da vel fått med deg det MR Helvete som var på Haukeland?
Ja, det, ja off, jeg sa feil , jeg tenkte ikke.
NETTOPP!!!
DU TENKER IKKE!
OG DET ER NETTOPP DET SOM ER PROBLEMET!
Magiske ting
De hører eventyr til
Men noen ganger
Skjer de
i livet vårt også
♥️
33 ÅR I FENGSEL
Noen ting
Er bare
En ting
Et bilde
Eller kanskje ikke et bilde
Bilder er ofte viktige for folk
De er minner
De setter dem i album
Lagrer dem digitalt
Forstørrer dem opp
Og henger dem på veggen
Eller kanskje blir de bare liggende der
I en skuff
I en eske
Samma det!
Men vi tar vare på dem.
Selv om de ikke alltid har noen betydning for oss.
(Ikke der og da iallefall)
Eller de blir bare liggende der
Fordi du ikke orket å sortere
Ikke orket å rydde opp
Eller å kaste dem
Noen ganger
Så har disse tingene
bilder eller hva det måtte være
en
betydning
De er minner
Og kanskje ikke bare en liten betydning.
Men en stor!
Slik som dette bildet
Fikk for meg
JA!
Dette er meg!
18 år
og med hele livet forran seg
Men så ble det ikke sånn.
For det var her det hele begynte å rakne..
Jeg bare visste det ikke da
Eller jeg skjønte det ikke
Hadde jeg bare visst det jeg vet i dag…
Den gangen..
Så hadde jeg aldri orket
Å gå inn i fremtiden
Men livet er ikke sånn
(Heldigvis)
Det er nemlig ikke mulig å kunne gå tilbake
Å endre på alt
Gjøre tingene om igjen
Eller å starte på nytt
DESSVERRE
ELLER kanskje HELDIGVIS
Her en kveld tikket det inn en melding
På telefonen min
Det var et bilde
Det der bildet av meg
Som ligger der oppe
Dette bildet hadde noen tatt vare på
Fordi det hadde hatt en betydning
Under bildet sto det en tekst
Han hadde skrevet den selv
Min første tanke var
Åh!
så gøy å se!
Så Rørende!
Tenk at noen hadde tatt vare på
Et bilde av meg
Men hvorfor det?
Under bildet sto det skrevet
Å se på deg da!
ikke rart man ble forelska!♥️
Så jeg ble sittende der
å se på det
Altså virkelig se på det
Sånn skikkelig
Lenge!
Jeg så på ansiktet mitt
Eller
Jeg betraktet det
Også leste jeg teksten
Om igjen
Om igjen
Og
Om igjen
Forelsket?
I meg?
kunne det være mulig?
Man kan ikke bli forelsket
I en sånn som meg
Noen ganger er en ting
Bare en ting
Men denne tingen
Som denne gangen var et bilde
Fikk en veldig stor betydning
for meg
Det var jo der det hele startet
Og det gjorde skikkelig vondt
Å tenke tilbake
Det var så vondt
Å tenke på
Alt sammen
Hele livet
Fordi
Da denne jenta var liten
Var livet ganske stritt
Ikke hjemme hos mamma
Der var det bestandig godt
(Heldigvis)
Men jenta hadde en annen
verden
En som ikke var noe bra
En som bare var drepende
Og veldig veldig farlig!
Og denne verden preget denne jenta
Det gjør den også
I dag
Så begynte jeg å lete
Har jeg et bilde av meg?
Fra dengang jeg var liten?
Her hvor jeg er nå
På sykehus
JA!
Mobilen!
Også fant jeg det frem
Og jeg ble sittende der
Å se på dette bildet
Av meg
Jeg så på denne jenta
Også
Begynte jeg å tenke..
Hva har jeg gjort mot deg?
Hva har jeg utsatt deg for?
Jeg har sviktet deg!
Faktisk hele livet
Aldri gitt deg en pause
Selv om du ikke hadde flere krefter igjen.
Jeg har ødelagt hele kroppen din
Og jeg har latt deg blø
Og jeg har alltid latt deg fryse
Ikke dekket dine behov
Hva har jeg gjort mot deg?
Mot denne lille jenta
Hva har jeg gjort?
Hun fortjente det aller beste
Men det gav du henne ikke
Hva har jeg gjort?
Jeg betraktet ansiktet
Nøye
Blikket
Munnen
Nesa
Huden
Hva i alle dager er det jeg har gjort mot deg?
Jeg har vært så grusom!
Jeg har tråkket på deg
Det har jeg gjort hele livet
fordi du var ikke viktig.
Fordi det hadde du lært
Så jeg Knuste din vilje,
og ødela alt for deg
Og alle muligheter som ble gitt deg.
De fjernet jeg!
Og da jenta ble større
Så trodde hun på
At hun var så stygg
At ingen noensinne
Ville se hennes veg
Fordi det hadde hun fått høre
Og da trodde hun på det.
At hun ikke var mulig å elske
Så jeg behandlet henne som søppel
Fordi det var akkurat det hun trodde at hun var
Alle disse fæle tankene
Tenkte jeg
Jeg ville da ALDRI tenkt slike tanker om noen andre
Ikke noen!
Hva er det jeg har gjort?
Mot denne jenta
Som jeg sitter å ser på
Hvordan er det du har behandlet henne?
Du har knust hennes vilje
Og du har latt henne tie
Når hun trengte å snakke
Eller skrike
Du har kuet henne ned
Og tråkket på henne
Fy så stygg du har vært
Mot dette mennesket
Men nå stopper det her!
Ja det gjør faktisk det
For nå er det nok
Og det verste av alt
Da hun var bare 12 år
Så gav du henne en helt annen og ny dialekt
Fordi hun flyttet
Og kunne være en annen
Det var bedre sånn
Men hun kunne ikke snakke
Eller være seg selv
Verken i sinne eller i glede
Det fjernet jeg!
Men nå er det nok for denne jenta
Hun må få være seg selv
For 33 år i fengsel
Er mer enn nok!
Og nå er jeg så sliten av dette her
Så du som kjenner meg
Du kjenner ikke meg
For dialekt og personlighet
Det henger veldig sammen
Så hvis du synes jeg er morsom
Så skal du snart få se
At jeg er mye mere morsom
Enn det!
Og hvis du vender meg ryggen
Så må du bare gjøre det
For jeg er heller
Alene
Og fri!!
♥️
HVIS JEG DØR I NATT
MONICHA!!!
Lyden av den skrikende stemmen hans, skar igjennom den vonde kroppen min som en skjærende kniv.
BRUTAL